Treerbanden

Når var siste gang alle semifinalistene for menn i en Grand Slam har minst en slam-tittel på merittlisten fra før?

Spørsmålet kvernet i bakhodet under onsdagens oppvask ved kjøkkenbenken, etter at det ble klart at
Roddick (vinner USO 2003),
Johansson (AO 2002),
Hewitt (USO 2001, W 2002)
og Federer (jeg gidder ikke ramse dem opp) sto igjen.

Svar: Årets åpne australske mesterskap. Der spilte Federer, Roddick og Hewitt semifinale, det samme gjorde Marat Safin (vinner USO 2000). De tre førstnevnte er i ferd med å få litt av den samme posisjonen som McEnroe, Borg og Connors hadde rundt 1980: Når det nærmer seg slutten av de store turneringene, er de med.

Federer møter Hewitt igjen. Ingen av dem avga sett i kvartfinalene sine. Federer har slått Hewitt så mange ganger på rad at det omtrent ikke er spenning knyttet til kampen. Hewitt må gjøre alt perfekt og håpe at Federer har en elendig dag.

Roddick møter Johansson. Amerikaneren overlevde nok en femsetter i kvartfinalen, svensken feide Nalbandian av banen i sin kamp. Svensken har med andre ord en gyllen sjanse her.

Kvalitetstegn

Damenes semifinaler er klare: Davenport mot Mauresmo, Venus Williams mot Sharapova. Davenport vant turneringen i 1999, Venus i 2000 og 2001, Sharapova i 2004. Mauresmo har vært en konstant trussel i seks år.

Med andre ord: Det er fire verdige semifinalister, som alle kan vinne. Fornuften sier at det blir en finale mellom Sharapova og Davenport. Sharapova har vært helt sjef så langt, og Davenport sitt konstante trykk vil bli for mye for Mauresmo, som pleier å bli nervøs på denne tiden av enhver turnering.

En finale mellom Davenport og Sharapova blir spennende. Davenport vant 6-0, 6-0 da de møttes i mars. Det eneste sikre, er at det ikke kommer til å skje i en Wimbledon-finale.

Snadder-dueller i fleng

Wimbledon går inn i sin andre uke, og dermed kommer kremkampene tettere. Her er høydepunktene i åttendelsfinalene:

Menn:
Mirnyi - Johansson: Svensken er erfaren på gras. Han server godt, og har god backhand og mye rutine. Rutinen har Mirnyi også, men han er avhengig av å serve på sitt beste for å ha en sjanse. Mye avhenger av hvor rask banen er. Tips: Johansson i fire sett.

Nalbandian - Gasquet: Denne skulle jeg gjerne sett. Nalby har spilt finale i Wimbledon (2002), men er mye bedre nå. Han har et meget ufortjent stempel som kjedelig, det er bare tull. Nalbandian sitt forehand/backhand-par er blant de fem beste på touren. Jeg tror det er nok til å kverne Gasquet i stykker dersom kampen blir lang.

Coria - Roddick: Denne kampen kommer til å bli forutsigbar. Mer enn tre ballvekslinger: Coria vinner poenget. Tre ballvekslinger eller mindre: Roddick vinner poenget. Hvis Coria klarer å nøytralisere serven til Roddick, har han en meget god sjanse, og Roddick har vært langt unna sitt beste. Mulig skrell her!

Federer - Ferrero: Sistnevnte har en brukbar statistikk mot verdenseneren, men mye rart skal skje om han vinner på gras. Likevel bør Federer skjerpe seg, for Ferrero er en sulten spiller i sin beste alder, på vei tilbake fra skyggenes dal. Jeg gir Ferrero en liten sjanse, men tror Federer klarer det i fire sett.

Damer:
Davenport - Clijsters: Oh yes. Revansjetid etter Clijsters sitt flaue tap i Paris for fire uker siden. Davenport kan virkelig spille på gras (vinner 1999, finale 2000). Clijsters kan spille overalt hun også - underlag betyr generelt mindre på damesiden - og vil være maks tent for å slå ut den gretne amerikaneren. Clijsters i tre sugende sett.

Myskina - Dementieva: Finalemotstandere i Paris 2004, hvor Dementieva servet enda verre enn vanlig. Umulig å spå utfallet her, jeg har en følelse av at Dementieva får sin revansje.

Serenas flaueste dag

Jill Craybas har vært proff siden 1996. På de ni årene har hun vunnet én tittel, og hennes beste ranking er 51, som hun oppnådde for over to år siden. Hun er 31 år gammel og 1,60 m høy. Hun er, som amerikanerne spydig sier om middelmådigheter innen tennis, en journeywoman.

Serena Williams har vunnet Wimbledon to ganger, og Jill Craybas skal være easy piecy for henne. Likevel tapte Serena i to strake sett 6-3, 7-6 (4)i tredje runde. Jeg likte denne replikkvekslingen fra pressekonferansen:

Q. Can you tell us what you thought about your game today.
SERENA WILLIAMS: I can't use those words.

Serena Williams vant i Australia i februar, og på sitt beste er hun fortsatt den beste spilleren i verden. Men resten av spillerne frykter ikke Williams-søstrene på samme måte som før.

Nye spillere slår like hardt som dem, og når Williams-søstrene stiller i halvgod fysisk form, slipper de ikke unna med det. Heller ikke mot Jill Craybas, som etter rapportene å dømme holdt ballen i spill lenge nok til at Serena gjorde en feil. Likevel, Serena Williams vinner ingen nye venner med utsagn som dette, fra pressekonferansen:

I think she just got balls back. She didn't have to do anything exceptionally well today. She just pretty much had to show up.

Craybas møter søster Venus i neste kamp. Forvent en revansjesugen storesøster.

Kiefer skremte Federer

Roger Federer avga sitt første sett i årets Wimbledon i kampen mot Nicolas Kiefer i dag. Kiefer er ingen kasteball på raske dekker.

Kravene til Federer er skyhøye, men selv verdens beste spiller har mindre gode dager. Likevel er statistikken fra kampen imponerende lesning. Sveitseren satte 67 prosent av førsteservene sine, vant 7 av 9 breakballer, og hadde suksess med 72 prosent av nettangrepene sine. Sluttsifre: 6-2, 6-7, 6-1, 7-5.

Neste motstander blir Juan Carlos Ferrero, som også bør være grei skuring for Federer. Farligste motstander før eventuell finale blir nok Ancic, dersom Ancic kommer så langt.

Wimbledon, dag fire

Sporadiske oppdateringer fra meg nå, pga sommervarme og ustrukturerte dager. Merkelig nok tar ikke Wimbledon-folket hensyn til småbarnsforeldre i tennismetropolen Stavanger. Lause tanker etter fire dager med Wimbledon:

Maria Sharapova har en behagelig vei til semifinalen. Hennes farligste motstander før den tid er...hm...Martinez? Petrova? Sharapova må skyte seg selv i foten for ikke å nå semifinalen.

Øverste del av Sharapovas side av trekningen er stappet med outsidere. Fortsatt henger Ivanovic, Pierce, Williams x 2, Hantuchova og Danilidou stand. Bare en av dem kan nå semifinale. Mye blir avgjort i den sannsynlige åttendelsfinalen mellom Williams-søstrene.

Safin slo ut Philippoussis i andre runde. Hvis været holder seg varmt og tørt, blir gressbanene som hardcourt-baner med rar sprett. Det øker sjansene for Safin. En eventuell semifinale mot Hewitt blir nydelig.

Tim(e) to hang it up. Tim Henman tapte i andre runde mot den fryktinngytende Dimitri Tursonov. Tim har rundet 30, og det er på tide å innse det triste faktum: Britenes største håp etter krigen kommer aldri til å vinne Wimbledon. På bildet til høyre spiller han grus, et underlag han faktisk har spilt bedre på de siste to årene. Antall gresstitler Tim Henman har vunnet: 0 (null).

Samtidig, på en annen bane: Andrew Murray slår ut stabile Radek Stepanek i strake sett. Se opp for den karismatiske skotten framover. 18 år og verden foran seg. Han får det tøft mot Nalbandian i neste runde, og deretter eventuelt Gasquet.

Roger Federer får faktisk litt å bryne seg på framover. Kiefer i neste runde er brukbar på gress. Ferrero/Mayer bør være grei skuring, men deretter venter trolig Joachim Johansson eller Fernando Gonzalez, to spillere som på sitt beste kan blåse spillere av banen. Inkludert Federer.

Roddicks lykkelige dag

De fleste skriver om Henin sitt overraskende tap, men den andre store storyen fra Wimbledon i dag er Andy Roddick. Han vant sin kamp greit, men viktigere var det at konkurrentene ikke gjorde det. Karlovic er ute. Søderling er ute. Ljubicic er ute.

Tim Henman kreket seg til andre runde med et nødskrik, og stort farligere motstand får neppe Roddick på vei til semifinalen.

Wimbledon-trekningen er klar!!

Ah, for et herlig liv. Bare noen uker etter French Open, og årets Wimbledon-turnering er rundt svingen. Si hva du vil om grastennis, det finnes ingen større tittel å vinne enn Wimbledon.

Uten mer dikkedarier, her er mine spådommer.

Mennene først:

1.del
Seedede spillere: Federer, Kiefer, Ferrero, Robredo, Joachim Johansson, Gonzalez, Youzhny, Davydenko.

Federer har en gullfin trekning. Han har ingen store utfordrere fram til kvartfinalen. Nederste del er tilsvarende lunken. Her kan Joachim Johansson gjøre det skarpt, men han er såvidt tilbake etter skade og har ikke overbevist på lenge. Jeg tar en råsjanse på Jonas Bjørkman, en gammel ringrev som er sjef ved nettet.

Mine tips: Federer og Bjørkman til kvartfinale.

2.del
Seedede spillere: Hewitt, Massu, Dent, Puerta, Ancic, Hrbaty, Lopez, Safin.

Hewitt er stødig på gras, Ancic er alltid farlig (den siste som slo Federer i Wimbledon, 2002), Lopez er en rev og Safin er som alltid en løs kanon på dekk. Dent kan serve de fleste av banen. Puerta skal prøve å bevise at han duger på annet enn grus, noe han selvsagt ikke gjør.

Mine tips: Hewitt tar seg greit til kvarten, ganske fin trekning. Ancic har også overkommelige motstandere.

3.del:
Seedede spillere: Cañas, Haas, Thomas Johansson, Novak, Stepanek, Nalbandian, Gasquet, Nadal.

Mat for mons. Den regjerende French Open-mesteren, en svensk graskjenner, et fransk vidunderbarn, et avdanket tysk vidunderbarn og en tapende Wimbledon-finalist. Blir spennende å se hva Nadal klarer på gras.

Mine tips: Thomas Johansson og Richard Gasquet til kvartfinale.

4.del:
Seedede spillere: Henman, Volandri, Ferrer, Grosjean, Coria, Ljubicic, Søderling, Roddick

Henman er for gammal, og jeg tror Grosjean tar den ene plassen i kvarten. Aller nederst står det mellom Roddick og Karlovic, den lange mannen fra Kroatia.

Mine tips: Grosjean og Roddick til kvartfinale.

Det gir disse kvartfinalene:
Federer - Bjørkman
Hewitt - Ancic
Johansson - Gasquet
Grosjean - Roddick

Semifinaler:
Federer - Hewitt
Gasquet - Roddick

Finale:
Federer - Roddick, som Federer vinner lettere enn i fjor.

---

Over til damene. Her er kanonene fordelt veldig skeivt. Mer om det under.

1.del:
Seedede spillere: Davenport, Safina, Sugiyama, Clijsters, Schnyder, Asagoe, Vaidisova, Kuznetsova.

Davenport og Clijsters vil trolig gjøre opp om den ene plassen i kvarten, og jeg tipper Clijsters er klar for å hevne den flaue kampen mot Davenport i Paris. Kuznetsova bør klare seg fra nederste del.

Tips: Davenport og Kuznetsova til kvartfinale.

2.del:
Seedede spillere: Mauresmo, Sprem, Farina Elia, Likhovtseva, Myskina, Jankovic, Frazier, Dementieva.

Kjære ukjente damespillere: Her har dere en alle tiders mulighet til å nå en semifinale i Wimbledon. Denne seksjonen er latterlig svak. Jeg håper på franske Elimie Loit, hun er festlig å se på.

Tips: Mauresmo og Jankovic til kvartfinale.

3.del:
Seedede spillere (hold pusten): Henin, Pennetta, Ivanovic, Pierce, Venus Williams, Hantuchova, Bartoli, Serena Williams.

Aiaiaiaiaiai. Henin bør ta den øverste plassen i kvartfinalen, og jeg tror Serena Williams tar den andre. Men en spiller som Ivanovic har absolutt muligheten.

Tips: Henin og Serena Williams til kvartfinale

4.del:

Seedede spillere: Petrova, Razzano, Schiavone, Zvonareva, Dechy, Golovin, Garrigues, Sharapova.

I likhet med Federer ser det ut til at Sharapova får en grei vei til kvartfinalen. Den andre plassen er helt åpen.

Tips: Petrova og Sharapova til kvartfinale.

Det gir disse kvartfinalene:
Davenport - Kuznetsova
Mauresmo - Jankovic
Henin - Serena Williams
Petrova - Sharapova

Semifinaler:
Davenport - Mauresmo
Henin - Sharapova

Finale:
Davenport - Henin, som Henin vinner enkelt og greit.

Agassi ute av Wimbledon

Svar kjapt: Hvor mange toppidrettsutøvere fra 1980-årene holder på fortsatt? Jeg kommer ikke på så mange. Andre Agassi begynte sin proffkarriere for 19 år siden, i 1986. Da var han 16 år. Nå har han trukket seg fra Wimbledon med skader i ryggen. Før det var det hofta som skrangla.

Det finnes en Agassi for alle anledninger:

• Den kjepphøye tenåringen med avsmak for Wimbledon, et rått talent som kunne spille fantastisk og forferdelig.
  
• Wimbledon-vinneren fra 1992 med Nick Bolletieri på tribunen, den kvapsete utgaven et år senere, med Barbra Streisand på tribunen.
  
• Comeback-kongen fra 1994/95, da han i et år var verdens beste spiller.
  
• Sampras-duellanten, med de klassiske kampene i Australia og US Open 1995.
  
• Becker-duellanten, med Agassi vanligvis i førersetet.
  
• Den uinspirerte, gifte spilleren (med Brooke Shields), 141.plass på rankingen i 1997.
  
• Comeback-kongen II, som spilte på seg selvtillit i 1998 og fullførte sin Grand Slam ved å vinne French Open i 1999, og US Open på slutten av sommeren.
  
• Kverningens mester, som ødela motstanderne ved å forlenge poengene til beina nærmest falt av motspilleren.
  
• Australia-kongen, hvor han har fire titler.
  

Så hva skal du gjøre nå, Andre? Du er gammal, kroppen er ikke som før og motstanderne frykter deg ikke som før. Jeg tipper du ser mot US Open i august/september. Din gamle rival Pete Sampras spilte sin siste kamp mot deg der i 2002, da han vant turneringen. Du skulle gjerne hatt en lignende avslutning, men kan ikke slå deg gjennom sju kamper med en serve slik Pete kunne.

Jeg tror du spiller ut sommeren og takker for deg. Og jeg vet at ingen kommer til å få en lignende hyllest som den du vil få når du gir dine fire kyss til publikum på Flushing Meadows og går ut av arenaen.

Steinarbeiderne

Tennis på tv:
Lars Burgmüller - Tommy Robredo 6-2, 7-6
2.runde, Ordina Open

Du skal være bra sær for å få kriblinger i kroppen ved tanken på Robredo mot Burgsmüller:

Robredo ser alltid ut som han blir angrepet av ballen, og ikke omvendt. Burgsmüller har jeg bare sett i glimt før, og har tydeligvis ikke gått glipp av noe. Jeg begynte av ukjente grunner å tenke på maling som tørket.

Jeg så fra 3-3 i andre sett, hvor begge spillerne gjorde sitt beste for å tape. Robredo klarte det til slutt, etter at Burgsmüller gjorde et par framstøt på nettet.

Se disse filmene!!!!!!!

Jeg lover å ikke gjøre dette mer enn en gang i året, men her kommer et innlegg som ikke har noen verdens ting med tennis å gjøre.

I 1995 kom filmen Before sunrise, om en amerikaner og ei fransk jente som tilfeldigvis er sammen et knapt døgn i Wien før de skilles. Uten å utveksle telefonnummer. De bestemmer seg for å møtes et halvt år senere.

De gjør ikke det, men møtes tilfeldigvis igjen ni år senere. Filmen kom i 2004, og heter naturlig nok Before sunset.

Hvis du har den minste interesse for film, og er i alderen 20 til 40, er dette obligatorisk dvd-kjøp. Jeg skulle sikkert sagt noe meningsfullt og smart om filmene. Jeg kommer ikke på annet enn at det er to filmer som treffer midt i hjertet, hjernen og magen på en gang. Se dem.

Endelig håp for britene

Tennis på tv:
Thomas Johansson - Andrew Murray 7-6, 6-7, 7-5
3.runde, Stella Artois Championships

Tim Henman og Greg Rusedski har begge passert 30, og hvis noen av dem vinner Wimbledon vil det være en liten bombe. Bortsett fra disse to, har britisk tennis vært like trist som maten deres de siste ti årene.

Kanskje Andrew Murray kan rette på det. Når en 18-åring med ranking 357 spiller sin tredje ATP-kamp og er helt på høyde med Thomas Johansson, er det mer enn flaks. Murray viste noen få tegn til nerver i første sett, men i det andre var han fullstendig fryktløs.

På 5-5 i tiebreak, andre sett, fyrte Johansson av en forehand til Murrays forehand-hjørne. Briten kom sprintende og langet ut høyrearmen, og ballen gikk som en rakett tilbake til svenskens forehand-hjørne. Bom ville betydd matchball for Johansson, men ballen traff i hjørnet med passelig margin. Dermed settball til Murray, som Johansson slo umotivert ut.

Det var flere lignende baller hvor Murray var helt kul. Johansson prøvde å holde ballen i gang, men var som regel den som gjorde feilene.

Murray virker som en skikkelig allround-spiller. Han servet hardt og flatt, hadde en slicet backhand som gravde seg ned i graset og virker brukbart rask. Han hadde bra touch ved nettet, og satte vekk mange småvanskelige baller fra Johansson.

Framtidig storspiller? Vanskelig å si. Han har såvidt fylt 18, og kan være glemt om et par år, for alt jeg vet. Men hvis han fortsetter å utvikle spillet, kan han snart bli nevnt i samme setning som Richard Gasquet og Rafael Nadal (heisann, der ble han det allerede).

Dessuten er det noe herlig arbeiderklasse-britisk over han. Han var mer uttrykksfull i en kamp enn Tim Henman har vært i en hel karriere.

Grastennis for dummies

Grass har gått fra å være det dominerende underlaget, til å bli en raritet som det spilles på en knapp måned hvert år. US Open ble spilt på gras fram til midten av 70-tallet, og i 1988 (tror jeg det var) skiftet også Australian Open til hardcourt.

Den eneste grunnen til å fortsatt spille tennis på gras er sportens største turnering: Wimbledon. De aller fleste store spillere har vunnet Wimbledon, selv om det finnes unntak (Wilander, Seles, Lendl). Bjørn Borg, Pete Sampras, John McEnroe, Boris Becker, Steffi Graf og Martina Navratilova har alle dominert Wimbledon.

Gras er, som alle fotballspillere vet, et ujevnt dekke. Grasbanene blir slitt jo lenger turneringene varer, dermed spretter ballen skeivt. Gras er et organisk materiale som endrer seg med været. Fuktig luft gir raske baner, tørt vær får dem til å ligne mer på hardcourt.

Serven er det viktigste slaget i tennis, og på gras er det ekstra viktig. Det hører med til unntakene når spillere som ikke baserer seg på en sterk serve vinner, men det skjer noen år. Hewitt, Agassi, Hingis og Connors har alle vunnet Wimbledon til tross for halvtamme server.

Returspillet er nesten like viktig, og svekker myten om at Wimbledon er en lang servefest. Og ikke minst: Psykisk sterke spillere kommer til sin rett på graset. Grastennis betyr korte ballvekslinger, og et par ukonsentrerte poeng kan bety at settet er tapt.

French Open, siste kapittel

Jeg så verken semifinalen Federer-Nadal eller damefinalen, men likevel:

• I de tre første og eneste gamene jeg så av Federer-Nadal, så Federer redd ut. Rett og slett. Han hadde noe av det samme uttrykket som Sampras til tider hadde i samme turnering, et ukomfortabelt drag over hele kroppsholdningen. Federer har ennå ikke funnet ut hvordan han slår Nadal, i motsetning til samtlige andre spillere på planeten.
  
  Det trenger ikke bety at Nadal kommer til å slå Federer hver gang framover, kanskje det motsatte. Henman, Agassi og Hewitt hadde lenge fullstendig taket på Federer, men nå taper de hver eneste kamp mot sveitseren. Nadal har en stor fordel i at han er keivhendt.
  
  
• Justine Henin sin seier (6-1, 6-1) mot Pierce understreker at sporten trenger noen flere friske spillere. Clijsters, Capriati og Serena: Få skrottene deres i stand, og skap litt liv igjen. Henin-show er gøyest når hun har en verdig motstander. Men kjekt for Mary med en finaleplass.
  

Oh, Mary

Jeg blir nesten litt rørt. Mary Pierce (bildet) er klar for finalen i French Open etter 6-1, 6-1 mot Elena Likhovtseva.

Jeg hadde sett Pierce på tv i ett års tid da jeg reiste til French Open første gang (2000). Det er sant som klisjeen sier: Tv legger til ti kilo. På skjermen så Pierce ut som ei diger dundre. I levende live var Pierce mindre og nettere, og fryktelig sjarmerende.

Hun vant French Open det året, etter blant annet å ha smadret Martina Hingis i semifinalen. Pierce minner meg litt om Thomas Enqvist og Tommy Haas: En slagmaskin som er meget fascinerende å se på når alt stemmer. Verdens verste syn når de ikke har dagen.

Er Pierce god nok til å slå Henin i finalen? Trolig ikke. Men uansett er denne turneringen en kraftig oppreisning for Pierce, som har blitt avskrevet som gammal og feit flere ganger enn jeg kan telle.

Kynisk bemerkning: Det forteller litt om nivået på dametennisen at to spillere som har vært skadet store deler av det siste året, når finalen i turneringen.

Semifinalespådommer

Hele French Open har pekt fram mot dette, og heldigvis går drømmen i oppfyllelse: Rafael Nadal spiller semifinale mot Roger Federer i morgen.

Nadal er nå så stor at han til og med får en dobbeltside i VG, som i en hysterisk artikkel omtalte Nadal som tennisens frelser. Jeg visste ikke at sporten trengte en frelser, men hvis det står i landets største avis må det nok være sant.

Nadal og Federer har vært de to soleklart beste spillerne på herresiden. Nikolai Davydenko og Mariano Puerta er to kjekke karer, men vinneren av den semifinalen kommer til å bli kverket i finalen.

Federer (bildet) spiller med dette sin fjerde strake grand slam-semifinale. Han tapte den forrige såvidt for Safin (Australia), i en kamp hvor han var langt unna toppformen hadde han faktisk matchball. Nadal har aldri vært så langt i noen grand slam-turnering, men jeg tror ikke det betyr noe.

Nøkkelen for Federer blir å bryte opp spillet til Nadal. Hvis Federer klarer å angripe Nadals backhand, komme til nettet, serve godt og gjøre ballvekslingene korte, vinner han kampen. Hvis det utvikler seg til endeløse dueller fra grunnlinjen, er Nadal min favoritt. Han har valset over alle sine motstandere så langt, og jeg tviler på om Federer klarer å stå imot.

Backhandene blir viktige. Både Federer og Nadal vil unngå den andres forehand i størst mulig grad, men på backhanden er begge sårbare. Federer hater å spille sin over skulderhøyde. Uheldigvis for Federer er Nadal keivhendt, og en diagonal forehand fra Nadal går dermed rett i Federers backhandhjørne. Med syk overskru, som kommer til å bryte Federer ned over fem sett.

Samtidig har Nadal selv et begrenset repertoar på sin backhand. Han slår den nesten utelukkende diagonalt, altså til Federer sin forehand. Som igjen er et monster.

Spillerne kjenner hverandre ganske godt til tross for at de bare har spilt to ganger. Jeg tror Nadal går hardt ut, og at Federer trenger litt tid på seg. Resultat? Nadal i fire jevne sett.