24 september, 2005

Pete mot Roger - hvem vinner?

På debattgrupper har det vært et tema lenge: Hvem er best av Pete Sampras på sitt beste (ca august 1993) og Roger Federers ypperste nivå (US Open-finalen i fjor)? Federer blir jo omtrent utropt til å være tidenes beste spiller allerede. Litt tidlig med sånne karakteristikker, mener nå jeg.

Sampras var ikke mer enn brukbar fra grunnlinjen i sine siste år. Mange glemmer at han fram til ca 1998 spilte ganske lite serve og volley på annet enn gress. Han kunne slå alle fra grunnlinjen på alt annet enn grus. Mot slutten av karrieren ble han en renere serve og volley-spiller, med den berømte forehanden som krydder. Men i enkeltkamper kunne han vinne fra grunnlinjen, som han gjorde det i store deler av finalen i US Open 2002.

Federer hadde taklet den sene Sampras godt. Han slo amerikaneren i deres eneste møte, Wimbledon 2001. Federer er god til å returnere serve, og liker å slå mot bestemte mål på banen.

Men den unge Sampras mot dagens Federer hadde blitt et forrykende oppgjør. De er jevngode fra grunnlinjen, for Sampras hadde en mye bedre backhand som ung. Sampras server bedre, Federer returnerer best. Sampras har en mer drepende forehand, Federer har større sikkerhetsmargin. Sampras er mye bedre ved nettet.

Alt i alt tror jeg Sampras hadde blitt for mye for Federer. Husk at Federer trengte fem sett (i fjor) og fire sett (i år) for å slå en 34-35 år gammel Agassi i US Open. Sampras slo jevngamle Agassi hver gang de møttes i US Open. Tre ganger i finalen, hvor han til sammen vant med settsifrene 9-2.

Federer må vinne to Grand Slam-titler hvert år de neste fire årene for å tangere Sampras sin rekord på 14 titler. Jeg tviler sterkt på om det skjer.

20 september, 2005

10-10

Rafael Nadal vant finalen i China Open, og har dermed 10 titler i år. Det samme har Roger Federer. Federer har to slams og derfor mer kvalitet over sine titler. Såvidt jeg husker er åtte av Nadals seire kommet på grus, og det hever ikke akkurat kvaliteten på seiersrekka.

Likevel, hvis noen i fjor hadde sagt at Federer ville vinne 10 titler i år, hadde nok mange godtatt det. Men hvis noen hadde spådd ti titler til en annen spiller, haddee de blitt erklært lettere forstyrret. Hvis noen hadde spådd at Rafael Nadal ville være denne andre spilleren med 10 titler, hadde de blitt lagt i reimer.

Bare 19 år gammel har Nadal vist seg som en kanongod spiller under press. Federer har ennå ikke funnet helt ut hvordan han skal slå Nadal, selv ikke på hardcourt. Det blir spennende å se om de møtes igjen i år, kanskje skjer det i ATP-sluttspillet. Hvis vi er heldige, kan de møtes to ganger. Turneringen spilles jo med to gruppespill først, deretter semifinaler.

Mye rart skal skje om Nadal slutter året som nummer én, men uansett er det forfriskende med to spillere så langt foran de andre. Det gir i det minste et skinn av konkurranse om tittelen Verdens beste spiller.

(Sist gang to spillere vant 10 titler samme sesong, var da Ivan Lendl og John McEnroe gjorde det i 1981.)

17 september, 2005

Bli en bedre tennisspiller

Du lærer det ikke av meg, men ved å klikke på linken i tittelen. Det finnes så mange tips på nettet for hvordan du skal bli bedre, men dette er noe av det beste jeg har lest. Selv uten fancy tegninger og videoer gir siden mange helt enkle tips for å bli kvitt unoter.

Forresten, www.tennis-x.com er alltid verdt et besøk.

15 september, 2005

Scarlett og Woody, jeg gleder meg

Noen få ting får det til å kile i magen. Kombinasjonen av Scarlett Johansson (smekker og smart), Woody Allen (morsom og smart) og tennis (en av livets grunnsøyler) blir til filmen Match point, som kommer på kino om ikke så lenge. Håper jeg, da.

Anyway, her er noen produksjonsbilder fra filmen:




Hei du slask med dress! Hold leppene unna Scarlett! (Scarlett Johansson og Jonathan Rhys-Meyers)



Ah, godt å få bekreftet at tennis faktisk er en snobbesport, til tross for alle forsøk på å motbevise det. (Matthew Goode og Jonathan Rhys-Meyers)



"Men du...var det nødvendig å slice den serven mot backhanden når du vet det er hans sterkeste slag?" (Jonathan Rhys-Meyers og Emily Mortimer)


  • Les om filmen på IMDB

  • 13 september, 2005

    Lyse utsikter

    Hva skal jeg si om Roger Federer som ennå ikke er sagt? Det er vanskelig å komme på noe. For oppsummering av finalen i US Open, som Federer vant i fire sett, her er noen gode lenker:


    Federer har spilt to semifinaler og to finaler i Grand Slam-sammenheng i år. Hvis han fortsetter å vinne to hvert år - og det er ikke usannsynlig - har han tangert Pete Sampras sine 14 titler om fire år. Da er Federer 28. Sampras var 31 da han vant sin siste tittel.

    Hindre på veien? Akkurat nå ser ingen spillere ut til å ha samme potensiale som Federer. Han har fullstendig kontroll på Hewitt og Roddick, som er i samme generasjon som han selv. Neste generasjon består av Nadal, Gasquet og Berdych som gallionsfigurer. Nadal er bedre enn Federer på grus. Gasquet og Berdych har også slått Federer, uten at jeg legger for mye i det.

    Federers kropp kan være den største hindringen mot Grand Slam-rekord. Han kommer langt i alle turneringer, og har spilt over 70 kamper så langt i år. Beina var i dårlig stand etter Wimbledon. Federer har så stor tro på eget spill at han sannsynligvis kommer til å spille mindre mot slutten av 20-årene. Akkurat som Sampras gjorde.

    Jeg tviler på om Federer vinner 14 Grand Slams, men 10 bør være innen rekkevidde.

    Og jeg skal aldri si et stygt ord om Andre Agassi igjen.

    11 september, 2005

    Federer vant mental styrkeprøve

    Tennis på tv:
    Roger Federer - Lleyton Hewitt 6-3, 7-6, 4-6, 6-3
    Semifinale, US Open


    Roger Federer kan slås. Backhanden hans er sårbar. Det vet alle spillerne. Marat Safin slo Federer i semifinalen i Australia ved å pirke på Federer sin backhand i hele kampen.

    Hewitt gjorde det samme her. Backhand, backhand, backhand. Problemet med Federer er bare at det krever stor konsentrasjon å holde seg til en plan gjennom hele kampen. Nicolas Kiefer fikk erfare det i åttendelsfinalen. Jeg tror det var noe lignende som skjedde på 2-3 i fjerde sett, da Hewitt servet tre dobbeltfeil på rad.

    Federer minner mer og mer om Pete Sampras i måten han gjennomfører kamper. Jeg tror vi får se færre 6-0-sett fra Federer i årene som kommer. Han gjør akkurat det som trengs for å vinne settene. I fjerde sett var han tydelig irritert over å ha sluppet Hewitt inn i kampen, og vant settet på Sampras-måten: Variert, hard serving og forehand-herjing. Ikke blendende, men godt nok.

    Finalen ser altså slik ut: Vi har verdenseneren, som har tapt to sett på seks kamper. Han møter Andre Agassi, 35 år gammel, med tre femsettere i beina. Spillerne har bare 24 timers hvile. Det oser Federer-seier lang vei, selv om hjemmepublikum vil gjøre hva som helst for å dytte gamlefar til sin tredje tittel i Nwe York.

    Dødskyssene

    Tennis på tv:
    Mary Pierce - Elena Dementieva 3-6, 6-2, 6-2
    Kim Clijsters - Maria Sharapova 6-2, 6-7, 6-3
    Semifinaler US Open


    Når jeg setter penger på noen, er det jevngodt med å takke dem for innsatsen og bedre lykke neste gang. I damenes semifinaler tippet jeg russiske seierinner, men begge kollapset.


    • Elena Dementieva er et hakk under Mary Pierce i vektklasse, omtrent som 95 oktan mot 98. Hun har dessverre ingen serve å sette motstanderen under press med. Grunnslagene er dristige, men ofte lite gjennomtenkte. Pierce er ikke akkurat Martina Hingis i tennis smarthet hun heller, men når musklene og instinktene jobber så godt som de gjør for Pierce akkurat nå, er ikke det nødvendig.

    • Maria Sharapova er verdenstoer. Kampen mot Clijsters viste tydelig henne begrensninger. Hun beveger seg ikke spesielt bra, server dårlig til å være så høy og har problemer med lave baller. Clijsters vet selvsagt alt dette, og fikk Sharapova ut av stilen.

      Men Sharapova kjemper som en gal, det skal hun ha. Clijsters hadde tre matchballer på Sharapovas serve i andre sett. Alle ble avverget, gjennom halsbrekkende sasting og litt flaks. Tiebreaket tok Sharapova, men akkurat som i Wimbledon-finalen 1980 var vinneren av tiebreaket dyktig sliten i det avgjørende settet.

    Finalen Pierce - Clijsters begynner om halvannen time. Jeg kommer ikke til å sitte oppe. Clijsters i strake sett.

    07 september, 2005

    Go Mary!

    Mary Pierce har nettopp slått ut Amelie Mauresmo i to sett. I forgårs dunket hun ut Henin. Pierce i god form er et tøft syn.

    Pierce vant i turneringen i Australia i 1995, Paris 2000, og nå er det 2005...

    Neste runde: Dementieva eller Davenport.

    En boble av uovervinnelighet

    Tennis på tv:
    Roger Federer - Nicolas Kiefer 6-4, 6-7, 6-3, 6-4
    Åttendelsfinale, US Open


    I sine beste år (1993-99) hadde Pete Sampras et psykisk tak på de fleste motstanderne. En aura av uovervinnelighet hvilte over Sampras, og den forplantet seg til banen. Selv i kamper hvor han spilte svakt, klarte han på mystisk vis å knekke en motstander som hadde alle sjanser til å slå ham ut.

    Roger Federer er i ferd med å få det samme psykiske overtaket. Mot Nicolas Kiefer spilte Federer sine svakeste to og et halvt sett på lenge. Kiefer angrep Federers backhand, kom til nettet og servet solid. Federer traff med lite, slo masse dobbeltfeil og ble passert når han prøvde seg på nett.

    Men så har altså Federer denne evnen til å lure seg gjennom sine dårlige kamper. På 3-3 i tredje sett hadde Kiefer to sjanser til å ta Federers serve. Den andre av dem hadde han omtrent avgjort: Federer slo en svak backhand diagonalt, og Kiefer gjorde klar forehandslegga. Han hamret den til Federers backhand. Federer gjettet riktig og ble stående i backhandhjørnet, hvor han strakk ut armen og passerte Kiefer diagonalt igjen. Federer gjorde et luftslag med neven etterpå. Når Federer pumper seg opp, er det dårlige nyheter for motstanderen.

    Etter dette begynte Federer å treffe med førsteservene. Han overtok duellene fra grunnlinjen, og som om det var forutbestemt, slo Kiefer seg mer og mer bort.

    Årsaken er også mental. Spillere som skal slå Federer, vet at de må spille perfekt i hvert sett. Det sliter på psyken å vite at en misbrukt mulighet - som Kiefers gedigne sjanse på 3-3 i tredje - kan bety at kampen vipper i Federers favør. Da er det som regel slutt.

    Men Federer kan ikke forvente at motspilleren skal knekke sammen bare fordi det er Might Fed som står på andre siden av banen, slik han gjorde med sitt passive spill i første halvdel av kampen. David Nalbandian i neste runde kan bli mer spennende enn sveitseren og bookmakerne hadde sett for seg.

    06 september, 2005

    Blake-ansikt med store mål

    Tennis på tv:
    James Blake - Tommy Robredo 4-6, 7-5, 6-2, 6-3
    4.runde, US Open


    Noen kamper har definitive vendepunkt. Ta for eksempel finalen i French Open i fjor, hvor publikum var lei av at Coria lagde hakkemos av Gaudio, og ville skape litt stemning selv: De satte i gang bølgen i en pause, og Gaudio ble med. Der og da snudde kampen, og Gaudio vant.

    I denne kampen kom vendepunktet midtveis i andre sett. Robredo ledet 5-2 og skulle serve hjem en 2-0-ledelse, som ville sendt Blake ut i hengemyra. I stedet begynte Blake å treffe på alt. Ikke i form av halsbrekkende vinnere, mer som et jevnt press mot Robredos skjelvende knær. På tribunen skreik amerikanerne.

    Robredo klarte aldri å komme over skuffelsen, selv om det bare sto 1-1 i sett. Jeg gråter aldri for Robredo, til det er han for grå og tam. Men han skylder seg selv å skjerpe hodet når slike anledninger byr seg. Det skjer ikke hver uke.

    James Blake mot Andre Agassi i kvartfinalen. Must-see-tv, som de sier der borte.

    04 september, 2005

    Løs kanon

    Tennis på tv:
    Andre Agassi - Tomas Berdych 3-6, 6-1, 6-4, 7-6
    3.runde, US Open


    Jeg må innrømme at det er lite av tennisen fra Flushing Meadows som har gitt meg ståpels til nå. Endelig kom oppturen. Det handler som regel om kontraster mellom spillerne for å skape en god kamp, og dette var et typisk eksempel.

    Tomas Berdych slo Roger Federer i OL i fjor, er 19 år gammel og derfor selvsagt omtalt som et stort talent. Talentet hans er likevel begrenset: Han er sykt god til å slå harde server og flate forehander. Backhanden hans er ustabil, serven har lite variasjon, han beveger seg middels (lang fyr) og mangler rutine og finesse i spillet.

    Men altså, forehand og serve. Mange har skapt seg en god karriere med disse to våpnene, og mot Agassi var Berdych til tider fantastisk. Alt gikk inn i første sett, dog med liten margin. Det var som å se en ung kloning av Thomas Enqvist.

    Berdych er en type motstander som passer Agassi godt, for gamle Andre bruker kraften i motstanderens slag. Agassi bryr seg ikke om noen serveess imot, for han vet at sjansene kommer, og bruker dem godt.

    I fjerde sett hadde Berdych stilt inn siktet, samtidig som Agassi beit godt ifra seg. På 2-3 hadde Berdych flere breakballer, men Agassi avverget dem med dødelig presisjon. Agassi viste også stor rutine ved å legge inn flere stoppballer jo lenger kampen varte, for å seigpine Berdych, som neppe utfordrer Lleyton Hewitt i spurtduell.

    Tiebreaket ble en antiklimatisk avslutning, hvor Berdych så resignert ut allerede etter første poeng. Neppe topp 10-materiale, men en spiller som kan slå hvem som helst den dagen kanonen er finjustert gjennom fem sett.

    Na-na, Nadal

    James Blake slo ut Rafael Nadal i tredje runde av US Open. Kanskje ikke så uventet, for Nadal har spilt mye i år, vunnet ni turneringer og bare spilt måtelig bra i sine to første kamper. Blake er i kanonform og best på hardcourt. Sensasjonen er mindre enn det ser ut til ved første øyekast.

    Blake møter Robredo/Grosjean i neste runde, og deretter sannsynligvis Andre Agassi. Det blir i så fall en kamp verdt å få med seg.

    03 september, 2005

    Justine på topp og bånn

    Tennis på tv:
    Justine Henin - Cho Yoon-jeong 6-0, 7-6
    Tredje runde, US Open


    I første sett så Henin ut til å komme fra en annen planet. Cho Yoon-jeong serverte alt rett i fanget på Henin, som flikket inn vinnere fra alle vinkler.

    Det endret seg i neste sett, og viste at også Henin blir småstresset når det går fort. Det er kanskje et synsbedrag, men jeg synes hun bruker veldig mye energi på forehanden i forhold til hvor effektiv den er. Den sørkoreanske spilleren hadde lite variasjon i spillet, men det flate spillet satte en støkk i Henin.

    Henin møter Jankovic eller Pierce (bildet) i neste kamp, og bør avansere.

    02 september, 2005

    Sjokoladeboksen til Forrest Gump

    Tennis på tv:
    Serena Williams - Francesca Schiavone 6-3, 6-4
    3.runde, US Open


    Det eneste som er sikkert med Serena Williams, er at det pendler raskt mellom ytterpunktene i hver kamp. Kampen mot Schiavone var en sedvanlig blanding av håpløse forsøk, blendende kraft og merkelige taktiske manøvre.

    Men Serena er sannsynligvis den mest fryktede spilleren på touren, spesielt på hjemmebane i New York. Det er vanskelig å si hvor langt hun kommer. Fjerde runde mot Venus kan bli en av de første virkelig interessante damekampene. Denne kampen var ikke spesielt severdig.