Effektiv og konsentrert Federer

Tennis på tv:
Roger Federer - Nicolas Mahut 6-3, 7-6, 6-4
3.runde, Wimbledon

Det er en åpenbaring å se Roger Federer spille på gras. Jeg har ikke sett mye av de andre Wimbledon-triumfene hans, men etter å ha sett to-tre kamper i årets turnering, forstår jeg hvorfor han er så vanskelig å slå.

Federers underskrudde backhand kommer best til sin rett på graset, den graver seg ned og krever eksellent teknikk av motstanderen for at han skal kunne gjøre noe med den. Sveitseren får også rikelig betalt for refleksene sine i servereturene. Ofte er det nok å få en racket på ballen, som tar peiling på motspillernes tær. Slike returer er det få som klarer å gjøre noe med.

Sist men ikke minst: Federer velger nesten alltid de riktige løsningene. Han har et instinkt for når han skal gå til nettet, og når han skal holde seg bak.

Så hvem skal slå Federer i Wimbledon? Dagens motstander Nicolas Mahut prøvde på den eneste muligheten han hadde, nemlig å satse høyt. Etter å ha tapt første sett, fikk Mahut uttelling i andre. Han fyrte av andreserver med stor risiko, og de fleste traff der de skulle. Men Federer klarte å holde frustrasjonen i sjakk, og holdt sine egne servegame uten problemer. I tie-breaket var Federer suveren. (Siste sett så jeg ikke.)

Federers vei mot sin fjerde strake Wimbledon ser mer og mer lovende ut. Når dette skrives er David Nalbandian utslått. Lleyton Hewitt måtte slite med Hyung-Taik Lee i fem sett. Tomas Berdych (bildet) holdt på like lenge for å slå Tommy Haas, og slitne Berdych møter Federer i neste runde.

På motsatt side av trekningen møtes Nadal og Agassi i tredje runde, men begge har spilt så dårlig at Federer vil slå dem uten problemer. Selv om Federers Nadal-kompleks er godt dokumentert, skal han være i en annen divisjon enn spanjolen på gras.

Ferietid - lite blogging

I morgen tidlig setter jeg i min Skoda og kjører på ferie. I bagasjen finnes mye rart, men ikke pc. Derfor blir det få oppdateringer på disse sidene i ukene framover. Wimbledon må klare seg uten mine synspunkter, men jeg håper å se mange av kampene på tv. Jeg skal tross alt ikke på villmarksferie.

Ha en god sommer!

Et lite irritasjonsmoment

Jeg slo på Agassi sin kamp i dag i begynnelsen av fjerde sett. Da viste grafikken oppe til venstre på tv-en følgende:

Pashanski	1	3
Agassi	2	3

Altså hadde Pashanski vunnet ett sett og Agassi to så langt i kampen, og det sto 3-3 i fjerde sett. Greit nok. Men hvorfor kan de ikke bare skrive settsifrene? Etter min mening er mye mer informasjon i en grafikk som denne:

Pashanski	6	2	4	3
Agassi	2	6	6	3

Da får du vite mye mer om kampen. Settsifrene forteller at Pashanski vant det første settet lett, før Agassi fant formen i andre og tredje sett. Det er sånn de gjør det i alle andre tennisturneringer jeg har sett på tv, hvorfor kan ikke Wimbledon også gjøre det?

Agassi vant forøvrig kampen. For meg så han allerede ut til å være langt inne i tennispensjonistenes rekker. Han smøg seg rundt på banen, som en langrennsløper med lite festesmurning i oppoverbakkene. Han eksploderte ikke i serven, og himlet med øynene mellom poengene. Tredje runde mot Nadal tror jeg kan bli stygt. Nadal ville elske å piske Agassi rundt på banen i amerikanerens siste opptreden.

Overlegent av Henin

Tennis på tv:
Justine Henin - Meng Yuan 6-0, 6-1
1.runde, Wimbledon

Yuan tok de tre første poengene, og så ut til å kunne bli mer enn et slakt for Henins dødelige racket. Så tok Henin de tre neste, og brøt i det første gamet. Etter dette ble kampen aldri spennende.

Den kinesiske jenta hadde ingenting å skremme Henin med. De fleste spillere i topp 100 har et eller annet talent utenom det vanlige. Jeg kan ikke skjønne hva Meng Yuan sitt er. Hun servet svakt, var treig og hadde unøyaktige grunnslag. Det er mye større nivåforskjell på verdens beste og verdens 100. beste på damesiden, enn hva tilfellet er for mennene.

Jeg spådde to blanke sett for Henin etter 3-0 i det første. Hun avga ett game. Hva dette holder til for Henin utover turneringen, er umulig å si. Til det var motstanden for svak her.

Småpent av NRK

Første runde er ofte den mest nervøse for spillerne, så da er det kanskje ikke så rart at NRK også var litt nervøse i begynnelsen av sin første Wimbledon-sending på 18 år?

Statskanalen ble lammet av Wimbledons evige fiende, regnet. Etter et drøyt sett av Federer - Gasquet begynte det å regne. Da viste NRK opptak av Clijsters - Zvonareva i stedet. Det er smart at de kommenterer på flere baner samtidig, for nettopp situasjoner som den i dag.

Regnet fortsatte å pøse ned også etter at opptaket fra damekampen var ferdig. Heldigvis har NRK tydeligvis mye i banken. Flere gode dokumentarer og intervjuer fulgte utover ettermiddagen, og glimt fra fjorårets finaler. Nydelig!

Jeg fikk et mer positivt bilde av Maria Sharapova etter å ha sett intervjuer med henne, men samtidig synes jeg hun virker en smule overmodig. Sharapova sa på pressekonferansen at hun ennå ikke var gammel nok til å dominere WTA-touren over lengre perioder. Fordi hun bare er 19 år, og ikke helt utviklet som spiller ennå.

De fleste damespillere er på sitt beste når de er rundt 20. Bare se på Graf, Seles og Williams-søstrene. Herrespillere modnes senere, men i farten kommer jeg ikke på mange damespillere som har vært bedre i midten av 20-årene enn ved slutten av tenårene. Så Maria, dette er din tid i livet. Ikke gjem deg bak unnskyldninger.

Federer og Gasquet sin kamp var imøtesett med stor forventing. Begge kan spille på gras, og begge har nylig vunnet en turnering. Men i første sett var det klasseforskjell på dem. Federer tok et tidlig brudd, og cruiset inn settet.

For meg virker Federer betydelig mer komfortabel på graset enn grusen, og det er lett å se i slagene hans. Det er ingen nøling i grunnslagene, og for meg ser det ut som han anstrenger seg mindre for å sette fart på ballene. Det raske dekket belønner god timing, og det har Federer massevis av. Backhanden hans vekselvis sklir av graset og treffer helt nede i hjørnene, og i første sett slo han masse uanstrengte vinnere med forehanden.

De norske kommentatorene Christian Nilssen og Jan Frode Andersen var som hogget ut av publikum på turneringen: Høflige, kunnskapsrike og beherskede. Men er det lov å be om litt friskere fraspark i morgen? Jeg har ingen ønsker om Rike/Carlsen-tilstander i tennisbua, men det er lov å vise en smule entusiasme over spillet som vises, særlig i et så godt sett som det første av Federer - Gasquet. Ekspertkommentator Andersen har mye bra å komme med, det gjelder bare å skru opp volumet litt og våge seg litt mer utpå.

www.nrk.no/tennis

Overskriften er lenken til statskanalens Wimbledon-dekning. Der finner du profiler av de beste spillerne, og litt om turneringens historie.

NRK skal sende mye direkte på tv, i snitt seks timer hver dag. For den som vil se mer, går det også an.

Første sending: 13.45 mandag. Vi glær oss!

Tre spillere jeg skulle likt å se mot Nadal på grus

Det er Wimbledon-start i morgen, NRK sender og jeg gleder meg stort. Men jeg klarer ikke å bli helt ferdig med Rafael Nadal sin seier i French Open.

Spanjolen har vunnet de to siste årene, og har i samme slengen satt rekord i antall grus-seire på rad. Mange snakker allerede om Borg sin rekord med seks titler på den franske grusen. Jeg synes det er litt tidlig å snakke så langt fram for Nadal. Samtidig er han bare 20 år, og kan tangere Borg sin rekord allerede som 24-åring.

Ingen av dagens spillere har våpnene som skal til mot Nadal. Selv verdensener Federer blir avslørt på grusen, og ser nedbrutt ut så snart han entrer banen sammen med spanjolen. Men jeg skulle likt å sette Nadal i en tidsmaskin og latt ham spille mot disse tre spillerne i deres beste grus-form:

Yevgeny Kafelnikov. Vant en tittel i French Open. I motsetning til Federer spilte Kafelnikov med en nydelig tohånds-backhand. Kafelnikov på sitt beste hadde perfekt timing på grunnslagene sine. Han tok ballen i oppsprettet, og slo den dypt tilbake med lite skru. Med andre ord: Nadal sin keivhendte forehand, med tonnevis av overskru mot backhanden til en høyrehendt motstander, ville blitt nøytralisert. Kafelnikov på sitt beste var suveren til å returnere serve og var en av verdens to-tre beste volleyspillere.

Andre Agassi spiller temmelig likt Kafelnikov fra grunnlinjen, bare bedre. Agassi ble aldri plaget av tung overskru, for han hadde så god timing at ballen aldri rakk å sprette ubehagelig høyt før Agassi slo den. Som Kafelnikov har Agassi en flat, stabil backhand som Nadal neppe kunne hamret løs på. Agassi slår sine ned langs linjen uten problemer, og da havner den rett i Nadals svakere backhand-side.

Kafelnikov og Agassi sine backhander tror jeg ville fungert mot Nadal fordi de tar spanjolen ut av hans yndlingsspill, som er å lade kanonen for å slå sine overskrudde slag. Nadal har ganske omstendelig tilbakeføring på spesielt forehanden, og mot Agassi og Kafelnikov sine flate returer tror jeg Nadal hadde blitt småstresset.

Gustavo Kuerten vant tre titler i French Open (1997, 2000 og 2001), og er den spilleren jeg aller mest skulle likt å se mot Nadal. Kuerten er en grusspesialist, akkurat som Nadal. Høye baller til Kuertens backhand? Ja, kjør på. Kuerten har den beste grus-backhanden jeg har sett, han kunne slå den fra alle posisjoner uten å se anstrengt ut, i motsetning til Roger Federer. Han ville elsket å bli matet på backhanden av Nadal. I resten av spillet er de to like sterke. Nadal spiller best i forsvar av de to, Kuerten hadde en mye bedre serve.

Kuerten ca 2000 mot Nadal 2006 hadde blitt en fantastisk kamp.

Henin mot resten

Justine Henin er bare nummer tre i verden, men i mine øyne en soleklar favoritt til tittelen i Wimbledon. Jeg så henne såvidt i dag, hun spilte semifinale i Eastbourne mot Clijsters. Etter å ha kastet bort en ledelse i andre sett, kom hun sterkt tilbake i tredje sett og slo Clijsters lett.

For øyeblikket er det ingen damespillere som kan matche Henins kombinasjon av rutine, killerinstinkt og slagrepertoar.

Seksjon 1:
Se opp for: Mauresmo (1), Ivanovic (19), Safina (14), Myskina (9), Raymond, Venus Williams (6).

Mauresmo har ikke sett ut som en verdensener siden, tja, finalen i Australian Open for et halvt år siden. Safina er i hennes del av seksjonen, og bør ha gode sjanser til å komme seg videre. Venus Williams har heller ingen skremmende damer i sikte. Hun kan spille seg pent og pyntelig i form i turneringen.

Seksjon 2:
Se opp for: Sharapova (4), Peer (20), Dechy (22), Dementieva (7).

Hvis Sharapova har tenkt å ta steget videre fra sin eneste Grand Slam-tittel, nemlig Wimbledon for to år siden, er dette en god plass å begynne. De seedede spillerne her er for småkjeks å regne på gras. Dementieva kan ikke serve, Peer er fortsatt uferdig og Dechy gjør aldri noe utenom det vanlige.

Seksjon 3:
Se opp for: Schnyder (8), Sugiyama (18), Hingis (12), Henin (3).

Henin har en perfekt vei til kvartfinalen. Alicia Molik kan bli motstander i åttendelsfinalen. Er Molik helt kvitt skadene? Det virker ikke sånn for meg. Hingis kan også være fornøyd med trekningen, og en kvartfinale mellom henne og Henin virker sannsynlig.

Seksjon 4:
Se opp for: Kuznetsova (5), Sprem, Vaidisova (10), Grönefeld (13), Zvonareva, Clijsters (2).

Clijsters får Zvonareva i første runde, en spiller som vant en grasturnering i forrige uke. Klarer hun den biffen, møter hun trolig Grönefeld i åttendelsfinalen, og det kan bli tøft nok. Kuznetsova og Vaidisova kan møtes igjen i åttendelsfinalen - de spilte som kjent mot hverandre i semifinalen i French Open.

Hvis alt går som jeg spår, blir dette kvartfinalene:
Safina - Williams
Sharapova - Dememtieva
Hingis - Henin
Kuznetsova - Clijsters

Farer overalt for Federer

Uten noe mer dikkedarier, her er mine tips for utfallet av Wimbledon-turneringen for menn, etter at trekningen ble foretatt i dag.

Seksjon 1:
Se opp for: Federer (seedet 1), Gasquet, Henman, Haas (19), Berdych (13), Arthurs, Youzhny, Monfils (21), Srichaphan, Karlovic og Ancic.

Først møter Federer franske Gasquet, som slo Federer i fjor på grus. Gasquet er den engelskmennene kaller en shotmaker, altså at han på gode dager kan slå vinnerslag fra alle vinkler. Når dette skrives har Gasquet spilt seg fram til finalen i Nottingham, som er en av oppvarmingsturneringene til Wimbledon. Neste motstander for Federer blir trolig Henman. Han er gammal og over toppen, men ingen vil møte en hjemmeyndling. Berdych kan også slå de fleste hvis han har dagen.

Nei, livet er ikke enkelt for verdeneneren Federer. Hans motstander i kvartfinalen blir trolig Mario Ancic eller Ivo Karlovic. Begge kommer fra Kroatia og server godt. Trivia: Mario Ancic var den siste spilleren som slo Federer i Wimbledon, for fire år siden.

Seksjon 2:
Se opp for: Nalbandian (4), Malisse, Johansson (12), Björkman, Hrbaty (20), Blake.

Etter å ha sett Blake live i Paris, kan jeg ikke skjønne annet enn at han er perfekt for gras. Han slår hardt og med lite skru, og beveger seg godt. Nalbandian er tidligere finalist. Malisse har også gode resultater på gras, og Björkman er gammal, men sterk på nettet. Thomas Johansson kan også snike seg langt av denne gjengen. Jeg setter pengene på Nalbandian og Blake til kvartfinalen.

Seksjon 3:
Se opp for: Hewitt (6), Rusedski, Safin, Gonzalez (10), Grosjean (15), Baghdatis (18), Murray, Roddick (3).

Dette er en snadder-seksjon. De to nest beste grasspillerne i verden, samme hva Wimbledon-seedingen sier (Hewitt og Roddick, mer om dem senere), gamle storheter på endeløs jakt etter form (Grosjean, Safin og Rusedski), ferske toppnavn (Murray og Baghdatis), samt Gonzalez, som har potensiale til å gjøre det godt på gras også.

Hewitt har en behagelig start på turneringen, og bør ha mye igjen tanken til en eventuell åttendelsfinale mot Rusedski/Safin/Gonzalez. Roddick har fortsatt god nok serve til å slå seg til kvartfinalen. Før den tid må han kanskje slå britenes nye kjæledegge Andy Murray, og den kampen skulle jeg gjerne sett.

Seksjon 4:
Se opp for: Ljubicic (5), Lopez, Agassi (25), Nadal (2).

Ja, jeg vet at Rafael Nadal er nummer to i verden, og det helt suverent også. Men jeg fatter ikke at han er andreseedet i turneringen. Wimbledon er den eneste av Grand Slam-turneringene som seeder uavhengig av ATP og WTA sine rankinger. Wimbledon har alltid tatt hensyn til spillernes tidligere grasresultater i seedingen. Nadal har null og niks av resultater på gras. Det aller meste av hans poeng er samlet på grus, og der spilles en helt annen tennis enn på gras. Verdens to nest beste på gras er Hewitt og Roddick. Hewitt har en seier i turneringen, og flere seire i andre grasturneringer. Roddick har vært i de to siste Wimbledon-finalene.

Anyway, Nadal kan faktisk nå kvartfinalen her, så svak er denne seksjonen. Andre Agassi står i hans vei i tredje runde. Ivan Ljubicic gjorde det godt i French Open, og med den serven bør han klare seg langt i Wimbledon også.

Mine spådommer gir disse kvartfinalene:
Federer - Ancic
Nalbandian - Blake
Hewitt - Roddick
Ljubicic - Nadal

Mats Wilanders blogg

Svenske Mats Wilander har valgt en annen tennispensjonisttilværelse enn sine landsmenn Stefan Edberg (koseliv i London) og Bjørn Borg (anonymitet). Wilander er tennisekspert for Eurosport, sist i aksjon under French Open. Han har også sin egen nettside, hvor han legger ut sine meninger.

Jeg har nettopp sett et halvtimes intervju med Wilander, hvor han er innom en rekke emner. Mest om dametennis, hvor han mener det mangler mye på taktiske evner. Særlig Vaidisova sin semifinale mot Kuznetsova blir plukket fra hverandre.

Like interessant er Wilanders beretning om den korte perioden han var trener for Marat Safin. Finalen i US Open 2000 mot Sampras er trolig den beste kampen som noen har spilt, en finale som Safin vant i strake sett. Safin har i årene etter sammenlignet alle sine kamper med denne ene kampen, hvor han spilte utenomjordisk tennis. Bare semifinalen mot Federer og finalen mot Hewitt i Australian Open 2005 var Safin tilbake i humøret.

Men altså: Les Wilanders blogg og se videoklippene her.

Sterke damer ute av dansen

Tre av de store navnene på damesiden har allerede trukket seg fra Wimbledon: Serena Williams, Lindsay Davenport og Mary Pierce. De to førstnevnte har vunnet turneringen før, men jeg tror ingen av dem kommer til å dominere sporten igjen.

Årets Wimbledon for damer har ingen klar favoritt. Venus Williams vant i fjor, men jeg tror det var mer et siste livstegn enn signalet om gjenvunnet storhet. Clijsters ser ut til å bry seg minimalt om tennis for tiden. Spesielt sjokkerende var hvor likegyldig hun svarte etter å ha tapt semifinalen i French Open. Sharapova vant i 2004, og ligger på høyt på rankingen. Likevel har hun manglet gutsen til å avgjøre de viktige kampene i tiden etter Wimbledon-triumfen. Resten av russerne? Tja, jeg har alltid sans for Kuznetsova.

Justine Henin er den beste tennisspilleren på damesiden, samme hva rankingen sier. Spørsmålet er hvor mye French Open-seieren har slitt henne ut. Fysisk er hun neppe preget av turneringen (hun vant alle kampene i strake sett). Har hun klart å nullstille seg i hodet (hvilken herlig sportsklisje!), skal de andre få problemer. Da kan Henin bli den første side Steffi Graf som vinner French Open og Wimbledon i samme sesong.

Tennisozzy på French Open! Alt om turen!

I motsetning til resten av medie-Norge begrenset ikke tennisozzy.blogspot.com sin dekning av French Open seg til NTB og utvalgte bildeserier av kortskjørtede tennisjenter. Her er alt du bør vite om French Open 2006, brakt til deg fra vår korrespondent/redaktør i Paris, som jobbet seg gjennom et utall baguetter, opptil flere flasker mineralvann, køer, svartebørshaier og frekke inngangsvakter, alt med dette ene for øyet: Å gi deg French Open i widescreen.

(Alle fotos er tatt av meg med mitt Nikkormat FT2-kamera og ekte svart/hvitt-film. Ikke stjel dem. Vil du se dem større, klikk på dem.)

Tommy Haas prøver seg på nettet.
- Suck it all in.

Jeg pleier ikke å snakke høyt med meg selv. Når det skjer, er det sjelden på engelsk. Men her står jeg midt i Roland Garros-anlegget og kan ikke annet enn lire av meg en engelsk klisje som instruerer meg til å lagre alt jeg ser. 100 meter framme ligger Suzanne Lenglen-banen. Bak meg er centercourten (Court Philippe Chatrier), på siden av meg en iskiosk og et 20-talls boder fra diverse sponsorer. Jeg er på French Open for tredje gang, og det kiler i magen like mye som da jeg var 23.

Jeg ble hekta på tennis en maidag i 1999. Tror det var Michael Chang og Pete Sampras som spilte i en Masters-turnering seint på kvelden. Kan ikke forklare hva som skjedde, det bare sa klikk.

Noen uker senere begynte French Open. Turneringen i 1999 er en av de mest spennende som er spilt. Andre Agassi vant sin fjerde Grand Slam, og ble den første på 30 år som hadde vunnet alle de fire store turneringene. Steffi Graf slo Martina Hingis i en klassisk finale.

Allerede da var jeg inne på tanken om å reise til French Open året etter. Noen mailer til min gode venn Knut Bendik gjorde at vi ble to på turen. Første reise dit var i 2000, deretter 2001 og endelig 2006. Reis du også. Livet er kort.


Gaston Gaudio varmer opp.

Paris er bare en flybillett unna. Andre kan hjelpe deg med å finne overnatting, turistattraksjoner og billige billetter. Jeg kan gi deg mine insider-tips til selve French Open:

Stadion. Roland Garros-anlegget ligger i sørvestlige Paris, rett sør for Boulogne-skogen. Du kommer deg lettest til stadion ved å ta metroen som stanser på Porte d'Auteil-stoppet. Følg folkemengden, det tar knapt ti minutter å gå. Når du har kommet så langt, er det på tide å finne fram:

Kampbilletter. Det store hinderet på veien til tennisen på innsiden av Roland Garros-anlegget. På våre tre turer har vi prøvd å få billetter via det franske tennisforbundet (www.fft.fr) sitt system. Det første året fikk vi billetter til én dag (den regnet bort). Det andre året fikk vi ikke til noen. I år fikk vi billetter til to av fire dager vi var der. Med andre ord: Ikke regn med å få billetter fra de offisielle kanalene. Hvilket bringer oss over på:

Svartebørsen. Møtet med svartebørsen kan være overveldende. Så snart du kommer opp fra metroen blir du møtt av 10-20 svartebørsselgere. Ikke kjøp av dem. Det beste er å lage en liten plakat hvor du skriver at du trenger billetter. Skriv også hvor mange du trenger, for da forstår de som skal selge at du faktisk skal se tennis, og ikke selge den videre med fortjeneste. Vi har fått alle våre billetter på den måten. Folk flest er solidariske: Har de billetter til overs, vil de heller selge til andre tennisinteresserte i stedet for haiene. Svartebørs er en nerveprøve. Det finnes synlig politi på stedet, men de griper ikke inn i ulovlighetene. Trodde vi, helt til en av dem nappet Knut Bendiks "Cherches 2 billets"-plakat og reiv den i to. Heldigvis hadde vi tilfeldigvis en ekstra plakat liggende i en guidebok som ikke hadde vært åpnet på de fem årene som var gått siden siste tennistur. Nydelig! Husk at prisene synker kraftig når det nærmer seg kampstart klokken 11. Så er det på tide å gå inn.


Storskjermen i hjertet av tennisanlegget trekker til seg folk hele dagen.

Banene. Systemet er enkelt: French Open spilles på en rekke baner. Det vanligste er å kjøpe billett til en av de tre store arenaene. Da kan du også gå og se på de mindre banene som ligger spredt mellom de store. De tre store arenaene er

• Court Philippe Chatrier, centercourten. Tar flest tilskuere. Her er billettene dyrest, og sjansen for å få en god plass er minst. Hvis du reiser tidlig i turneringen, som absolutt er å anbefale, er ikke billettene hit mye å trakte etter. På denne banen spiller de franske hjemmehåpene, samt de toppseedede spillerne, som knuser en stakkar for et glissent publikum.
  
• Court Suzanne Lenglen. Nest største bane, og mye mer intim enn Chatrier-banen. Kampene er ofte jevnere og mer interessante her. Gode plasser stort sett over alt.
  
• Court 1. Også kjent som Okseringen. Helt rund stadion, noe som gjør at du kommer tett på spillerne samme hvor du sitter. Perfekt akustikk, og mange store navn som ikke er toppseede eller franske spiller her. Billigst billetter, og min favorittarena.
  

  Når du har satt deg ned, er det på tide å kikke på folkene rundt deg:
  
  Publikum. På tv ser det ofte glissent ut, og det er dessverre tilfellet ganske ofte. VIP-plassene står gjerne tomme, og det er sponsorene som har de beste plassene. Surt. Resten av det franske publikummet er heller ikke plagsomt tennisinteressert. På vår siste dag på tribunen hadde vi fått billetter til Suzanne Lenglen-banen. Kampene begynner 11. Men er folk på plass? Neida. De kommer valsende inn etter 3, 5, 7 eller 17 spilte game. Så sitter de en liten halvtime, før de går ut igjen. Utrolig irriterende. Når folk går, er det gjerne fordi de skal kjøpe:

  
  
  
  Is er en nødvendighet.
  
  Mat. Fast-fooden er bedre enn på norske sportsarrangementer. Her er ikke en ihjelkokt wienerpølse så lagt øyet kan se. Maten er typisk fransk: Baguetter, sandwicher, is, øl, mye søte ting, flaskevann og så videre. Prisene er omtrent som i Norge. Du blir forbløffet over hvor lite du trenger å spise i løpet av en normalt varm dag på tribunen (17-18 grader er perfekt for å holde forbrenningen nede). Likevel er det best å ta med seg mat inn på området, det er helt lovlig. Etter litt prøving og feiling, kom vi fram til den perfekte menyen, kjøpt på La Croissanterie i Latinerkvarteret før avreise til stadion: Croissanter (2-3 per mann), innbakte eplekaker (få dem til Norge!), fire bananer, flaskevann med sitronsmak og sjokoladecroissanter. Slafs. (Siste dag på stadion tok en sikkerhetsvakt maten min ved inngangen. "Zat is for mee? Zenk you!", sa han da jeg passerte. To meter senere fikk jeg tilbake posen. Veri fønni, mister franskvakt.)
  
  
  Maria Sharapova i luftige kliv til nettet.
  
  Andre aktiviteter. Du er der for tennisen, men hvis det er dritvær og ingen kamper spilles, finnes det annet å gjøre. Tennismuseet ligger rett ved inngangen, og er gratis under hele turneringen. Et annet sted kan du tippe kampresultater, noe som sikret meg tre nøkkelringer i premie. Eller du kan teste hvor hardt du server, noe som alltid er en deprimerende opplevelse.

To spørsmål går igjen hver gang jeg forteller at jeg har vært, eller skal reise for å se tennis. Svarene kommer her, du kan anse dette som en liten FAQ i den store:
Spørsmål: "Du får vel vondt i nakken, da?" (underforstått: av å vri hodet fra side til side i ballvekslingene). Ah, urklisjeen. Hvis du ser noen komme ut fra en tenniskamp med vondt i nakken, kan du gå ut fra at vedkommende er steinrik. De beste setene er dyrest, og som regel gitt til sponsorer. Det er disse som må påføre seg selv milde whiplasher for å følge ballens rute. Vi andre som sitter lenger unna på langsidene har ikke slike problemer. Dessuten er det en grunn til at tennis på tv vises fra bak den ene kortsiden: Det er ganske enkelt det beste stedet å se tennis fra. Jeg har sett flest kamper fra kortsidene, og først da skjønner du hvor gode disse folkene er.

Spørsmål: "Sitter alle helt musestille og bare klapper når et poeng er vunnet?" Nei, de gjør ikke det. Denne forestillingen tror jeg stammer fra Wimbledon-sendingene, hvor publikum er atskillig mer frisert enn i Paris. Du kan snakke midt i ballvekslingen. Du kan snike deg ned en seterad, og du kan spise i det serven går. Du kan egentlig gjøre hva du vil, så lenge du er en smule diskret. Mellom poengene kan du oppføre deg som på fotballkamp, hvis du føler for det. Franskmennene kommer til å elske deg.


Elena Dementieva forsvant fortere enn ventet. Sur her.

Mest, best og verst av det vi så i år:

Mest imponerende oppvisning: James Blake sin respektløse kverking av Nicolas Almagro. Egentlig rått parti i favør grusspesialist Almagro, men han var sjanseløs mot Blake sine kanoner denne dagen.

Beste kamp: Dinara Safina sin seier i tre sett over Maria Sharapova. Muskeltennis på sitt beste, og en underdog som aldri ga opp.

Gledeligste gjensyn: Martina Hingis. Selv når hun tapte poeng og games, så hun ut til å glede seg mer over å spille tennis enn noen gang.

Verste forbannelse: Torsdagen, da jeg var alene. Regnavbrudd i mer enn to timer. Denne dagen hadde jeg faktisk fått billett til gjennom det offisielle billettkontoret. Det samme hadde jeg en dag i 2000, også den dagen regnet det i bøttevis.

Mest irriterende: Karolina Sprem pustet kort, trippet rundt, fiklet med håret og hoppet litt mer på stedet for hver gang hun serve mot Venus Williams. Move over, Mary Pierce, det er en ny dille-dronning i byen!

Hyggeligste overraskelse: Lleyton Hewitt var på grensen til blid i kampen mot Doimik Hrbaty. Moden nå, Lleyton.


Folk overalt.

I alt fikk vi med oss 16 kamper, 17 hvis du regner med fem minutters avslutning av kampen mellom Juan Monaco og Ivan Ljubicic (det gjør ikke jeg). Dette var kampene vi så i år, klikk på lenkene for å lese mine rapporter:

Benneteau - Baghdatis (2.runde)

Dechy - Castano (2.runde)

Blake - Almagro (2.runde)

Hingis - Ondraskova (3.runde)

Sharapova - Molik (3.runde)

Myskina - Ivanovic (3.runde)

V.Williams - Sprem (3.runde)

Dementieva - Peer (3.runde)

Djokovic - Haas (3.runde)

Berdych - Kiefer (3.runde)

Robredo - Dlouhy (3.runde)

Hewitt - Hrbaty (3.runde)

Davydenko - Gaudio (Åttendelsfinale)

Safina - Sharapova (Åttendelsfinale)

Clijsters - Hantuchova (Åttendelsfinale)

Nalbandian - Vassallo Arquello (Åttendelsfinale)


Full konsentrasjon fra Maria Sharapova og fem dommere før serven kommer over nettet

Dette var tredje gang jeg og Knut Bendik så på French Open. Her er beretningene fra tidligere turer:

French Open 2000

French Open 2001 ("To tennismenn rider igjen")

French Open 2001 - bilder

Fotballspiller i trøbbel

Tennis LIVE:
Tommy Robredo - Lukas Dlouhy 6-1, 6-4, 6-2
3.runde, French Open
Court 1, Roland Garros

- En typisk venstreback.

Det var den samstemte dommen fra de to norske ekspertkommentatorene på rad 7 etter å ha kastet et blikk på Lukas Dlouhy. Tsjekkeren ser ikke ut som noen tennisspiller. Han er tett, firkantet og med usedvanlig kraftige bein.

Tommy Robredo er mindre fysisk skremmende. På tennisbanen er han likevel mer enn de fleste klarer å holde følge med på grus. Selv har jeg aldri likt Robredo noe særlig, det er noe veikt over spillet hans, han virker på meg som en flittig juniorspiller som spiller med de store guttene.

Robredo fikk en grei treningsøkt mot Dlouhy, som var et forglemmelig bekjentskap. Til tross for overkjøringen han fikk av Robredo, bør tsjekkeren være fornøyd med innsatsen: Han vant sine to første kamper i årets French Open, etter å ha tapt samtlige 11 han hadde spilt tidligere i 2006. Respekt!

Kort prosess

Tennis LIVE:
Tomas Berdych - Nicolas Kiefer 6-1, Kiefer trakk seg
3.runde, French Open
Court 1, Roland Garros

Tomas Berdych har vært på min "hold øye med"-liste siden han slo ut Federer fra OL i 2004. I fjor spilte han jevnt med Agassi i US Open, og når dette skrives har han bekreftet potensialet med å nå Halle-finalen på gras.

Mot erkeusympatiske Nicolas Kifer rakk han såvidt å bli svett. Etter å ha tatt det første settet 6-1, sa Kiefer takk for seg på grunn av en skade. Berdych rakk å vise noe av det han kan, som er å slå hardt og flatt fra alle kanter av banen. Jeg blir overrasket hvis Berdych ikke når en Slam-finale i løpet av karrieren, mest sannsynlig på hardcourt.

Alt er tilgitt, Lleyton!

Tennis LIVE:
Lleyton Hewitt - Dominik Hrbaty 7-6, 6-2, 6-2
3.runde, French Open
Court 1, Roland Garros

Det er få spillere jeg har mislikt sterkere enn Lleyton Hewitt. Det kjedelige defensive spillet. Arrogansen på banen. Primadonnanykkene utenfor.

Mot Hrbaty var det få spor av den gamle, eller rettere sagt unge, Hewitt. Borte var "in your face"-holdningene han hadde før. I stedet nøyde han seg med å ta hånd om Hrbaty på en klinisk måte. Hrbaty var i semifinalen i denne turneringen i 1999. Det til tross for at han ikke er noen typisk grusspiller. Hrbaty er en type spiller som Hewitt elsker å møte: Han slår flatt, forutsigbart og gjør mye feil.

Det er gøy å følge med på servemåleren under kampene. Hewitt servet like hardt som Hrbaty, men bruker halvparten så mye energi. Hrbaty kaster ballen tre meter opp, Hewitt har en mer økonomisk bevegelse.

På tribunen satt Hewitts nydelige kone, Bec Cartwright, og koste seg over ektemannens innsats. Hewitts nye liv har roet ham ned. Kanskje har det også temmet spillet hans noe, for karrieren har vært sakte nedadgående en stund nå. En fin kamp på Court 1 var det uansett.

Haas på nedadgående

Tennis LIVE:
Novak Djokovic - Tommy Haas 7-5, 6-1, 7-6
3.runde, French Open
Court 1, Roland Garros

Legendariske Nick Bollettieri (Wikipedia-artikkel) har sagt at Tommy Haas (28) er det største talentet han har jobbet med. Bollettieri har hjulpet folk som Monica Seles og Andre Agassi, og jeg kan ikke skjønne at Haas har mer tennis i seg enn de to (som til sammen har 17 Grand Slam-titler).

Anyway, det er noen år siden Haas ble ansett som ung og lovende. Han er i siste fase av tennislivet sitt, og har egentlig ingen store meritter å se tilbake på. Haas er en temmelig enkel spiller, og går fort sur. Mot Djokovic så han i begynnelsen ut som den sterkeste. Han tok en 3-0-ledelse med små problemer, før Djokovic fikk senket skuldrene.

Djokovic holdt strupetak på Haas resten av kampen. Haas klarte sjelden å ta initiativet i duellene. Mot slutten av tredje sett viste Haas tegn til kommando, uten at det førte til mer enn en forlengelse av kampen.

En skuffende exit for Haas, og jeg lurer på hvor lenge han kommer til å spille. Den dagen han slutter, kommer jeg til å savne backhanden hans, men lite annet.

Nervebandian

Tennis LIVE:
David Nalbandian - Martin Vassallo Arquello 6-4, 6-4, 6-4
Åttendelsfinale, French Open
Court Suzanne Lenglen, Roland Garros

David Nalbandian har ord på seg for å være en av de mest stabile spillerne i verden, uansett underlag. Han er også en notorisk nervebunt i store sammenhenger. Åttendelsfinalen mot Arquello viste begge deler i rikt monn.

Nalbandian tok kontrollen over hver ball, og løpte mye mindre enn italieneren. Arquello hadde spilt to femsettere før denne kampen. Likevel viste han ingen svakhetstegn i de lange duellene. Noen av dem vant han, og ble rikelig tiljublet fra tribunen. Dette var dagens siste kamp på banen, og folk strømmet til fra de andre arenaene for å få med seg resten av kampen. De ville se mer tennis, og bar Arquello fram på en bølge av fransk entusiasme.

Selv syntes jeg det begynte å bli i mørkeste laget til å spille tennis, men kampen fortsatte. Nalbandian fikk det nødvendige servegjennombruddet i hvert sett. Men som nevnt, han er ikke blant de sterkeste i hodet. Da han skulle serve hjem kampen, hadde han flere ganger sendt Arquello langt ut i geografien, og stakk til nettet for å sette bort en enkel volley.

Men Nalbandian klarte ikke å sette bort matchballene. Han bommet på tilsynelatende enkle ting, og ropte ut sin frustrasjon i den parisiske skumringen. Vi luktet et fjerde sett, men akkurat da Arquello luktet det samme, avgjorde Nalbandian, til høflig applaus.

Arquello gjorde sitt livs turnering i Paris, og han visste det selv. Etter kampen gikk han til midten av banen med sitt Roland Garros-håndkle i hendene, og dunket det mot brystet mens han vinket til det rause publikummet med den andre hånden. Det var en vakker avslutning på hans turnering. Og på vår, der vi satte beina i retning metroen for siste gang.

Clijsterzzzz

Tennis LIVE:
Kim Clijsters - Daniela Hantuchova 6-1, 6-4
Åttendelsfinale, French Open
Court Suzanne Lenglen, Roland Garros

Maria Sharapova og Dinara Safina hadde tatt pusten fra oss noen timer tidligere på samme bane, og vi hadde forhåpninger om lignende fyrverkeri mellom Clijsters og Hantuchova. Det ble ikke så mye som et kinaputtsmell.

Hantuchova var helt utenfor i første sett. Clijsters spilte kontrollert, akkurat godt nok til å vinne poengene, men hun vant ingen nøytrale tennishjerter på tribunen.

Andre sett var en tanke bedre. Publikum prøvde etter beste evne å klappe fra Hantuchova, som faktisk spilte brukbart i perioder. Selvsagt var det ikke nok til å slå Clijsters, som spilte nok et sett med solid, gjennomtenkt tennis. Hun så ikke ut som noen turneringsvinner, og det ble hun heller ikke.

Kampen ble avsluttet like antiklimatisk som den hadde foreløpt: Clijsters protesterte på en linjeavgjørelse, og dommeren hoppet ned fra stolen sin, jogget bort og viste tegnet som signaliserte at ja, ballen var ute og Clijsters hadde vunnet.

Publikums påfølgende buing var nok like mye en bedømming av hele kampen, mer enn protest på matchballen.

Russisk berg- og dalbane

Tennis LIVE:
Dinara Safina - Maria Sharapova 7-5, 2-6, 7-5
Åttendelsfinale, French Open
Court Suzanne Lenglen, Roland Garros

Du har opplevd det, ja? Akkurat i det du gir dine største komplimenter til en spiller, gjør spilleren det fullstendig motsatte av det du nettopp har sagt.

- Hun har jo ikke nerver i det hele tatt, sa jeg med tyngde. Maria Sharapova hadde tapt første sett, men herjet vilt med Safina i andre og tredje sett. Hun servet for kampen på 5-2 i tredje sett. Safina nektet å gi seg, og begynte å vinne de lange ballvekslingene. Hun brøyt da Sharapova servet for kampen. Så holdt hun sin egen serve igjen.

Sharapova kunne serve for kampen igjen på 5-4, men igjen brøt Safina tilbake. Til slutt var det Sharapova som ble nervøs, men før den tid viste begge bedre dametennis enn jeg har sett live før. I motsetning til andre kamper, var det ikke snakk om å ta foten av gasspedalen. Både Safina og Sharapova angrep hver ball som om den skulle bli et vinnerslag. En del feil ble det, men mest superb underholdning.

Det samme mente resten av tribunen, hvor et solbadende publikum tok bølgen mot slutten av tredje sett. Uten tvil den største kampen vi så i Paris.

Riktig dekke for Federer

Roger Federer har begynt sin sedvanlige oppladning til Wimbledon: I Halle-turneringen i Tyskland. Der tangerte han like godt Bjørn Borgs 41 strake seire på gras, i det han slo Tomas Berdych - den tsjekkiske slagmaskinen - i finalen.

Federers rekordrekker har blitt brutt i det siste: Han tapte sin første finale på flere år (i ATP-sluttspillet i fjor) og han tapte sin første Grand Slam-finale (mot Nadal) nå nettopp. Men på gras tror jeg rekordrekka fortsetter. Federer er minst like suveren på gras som Nadal er på grus. For øyeblikket er det ingen som klarer å ta tre sett mot Federer på graset.

Graset i Wimbledon er tregere enn for 10-12 år siden. Dessuten finnes det ingen stabilt gode servere som kan blåse Federer av banen - han har for gode returer til det. Samtidig som Federer vant i Tyskland, vant Lleyton Hewitt en grasturnering i Storbritannia. Det tar neppe nattesøvnen fra sveitseren.

Borte

Det blir ingen blogging den nærmeste uka. Jeg skal til fjells med dattera mi, uten pc.

Grattis, Rafael

Jeg fikk ikke sett herrefinalen heller. En kombinasjon av sol, grilling, barnebursdag, og frykten for at Federer skulle få juling, gjorde at jeg bare zappet innom her og der.

Etter det jeg skjønner snudde kampen i begynnelsen av andre sett. Federer vant det første, og hadde 40-0 på egen serve i andre game av andre sett. Han ble brutt, utrolig nok, og da begynte nedturen. Jeg har sagt det før: Federer er LIVREDD for Nadal. It's all in the head, pluss at Federer ikke kan tillate seg å spille dårlig i perioder av kampen, slik han som regel gjør.

Dette må ergre Federer noe voldsomt: Han er den soleklart nest beste grusspilleren i verden, men har likevel ingen sjanse mot den beste.

Her er hva Peter Bodo skriver om kampen (les resten her):

The match that nobody dared believe we could get turned out to be the kind of match nobody expected we would see: it was bizarre, ragged, baffling and unsatisfying.

Grattis, Justine

Grillsesongen er over oss, så jeg fikk ikke sett Henin-Kuznetsova i finalen. Som jeg trodde vant Henin den kampen ganske greit. Tre French Open-titler så langt, og hun kan vinne flere. Hun har også en god sjanse i Wimbledon, selv om volleyene hennes ikke er helt på topp. Henin er den beste damespilleren når hun er frisk, og de andre spillerne vet det. Det i seg selv er verdt noen game i hvert sett.

Kuznetsova? Bra å ha henne tilbake i toppen. Jeg har lenge ment at hun er den av russerne med mest talent. Det eneste som mangler er litt mer killerinstinkt.

Vinklene, Gaston, vinklene!

Tennis LIVE:
Nikolay Davydenko - Gaston Gaudio 6-3, 6-4, 3-6, 6-3
4.runde, French Open
Court Suzanne Lenglen, Roland Garros

Sport handler om geometri. En fotballspiller har større sjanse for å treffe mål jo nærmere han står. En skihopper kommer lengst ned i bakken dersom han hopper rett fram. En skøyteløper går fortere dersom han holder seg tett inntil kanten av sin bane.

En tennisspiller har lettere for å styre spillet hvis han står langt inne i banen. Det gir bedre vinkler å slå ballen i, for å drive motstanderen ut til sidene.

Gaston Gaudio vet sikkert alt dette, siden han er en tidligere vinner i French Open og en av verdens beste spillere. Derfor var jeg overrasket over taktikken hans i denne kampen: Gaudio begynte hver ballveksling tre meter bak grunnlinjen. Nikolay Davydenko trengte ikke slå særlig pressende slag for å tvinge Gaudio dit - argentineren sin utgangsposisjon var langt bak banen. Heller ikke Davydenko sine andreserver - som ikke skremmer noen - gikk Gaudio inn for å klinke til.

Når spillere slår slagene fra langt bak i banen, er det vanskelig å skape gode vinkler - alt havner i midten. Det hjelper heller ikke å slå knallhardt, for ballen har en så lang vei å fly før den treffer banen. Dermed blir stilen avhengig av at motstanderen gjør mange feil. Det funker nok på amatørnivå, men sjelden mot verdens beste spillere. Davydenko var i god form, og takket for Gaudios defensive innstilling.

Gaudio fikk vist sin fantastiske backhand mange ganger (verdens vakreste!), men til ingen nytte. Han fikk lide for nok en fare ved å ligge langt bak i banen: Han måtte løpe mye mer enn Davydenko, både sidelengs og fram til nettet.

Drømmefinale!

Tennis på tv:
Roger Federer - David Nalbandian 3-6, 6-4, 5-2, Nalbandian skadet
Rafael Nadal - Ivan Ljubicic 6-4, 6-2, 7-6
Semifinaler, French Open

Roger Federer må spille sitt livs kamp dersom han skal slå Rafael Nadal i finalen av French Open. Han må eliminere alle svakheter fra sitt eget spill, og håpe at Nadal har en dårlig dag. Det har han ikke hatt på 58 (eller er det 59?) kamper på grus. Semifinalene ga hint om at Federer får en nærmest uoverkommelig oppgave mot Nadal.

I Federers første sett var han ganske enkelt ikke til stede. Det forsvant på en halvtime, 3-6. Han lå under 0-3 i det andre, før han snudde det. Akkurat hva som skjedde, klarer jeg ikke sette fingeren på. Når underdogen - Nalbandian - tar en soleklar ledelse, sniker det seg inn en følelse av at det kommer til å snu. Det blir en selvoppfyllende profeti.

Federers backhand er et kritisk punkt. I første halvdel av kampen mot Nalbandian landet den som regel innenfor serveruten, og Nalbandian tok kontroll over ballvekslingen, som regel med suksess. Federers backhand er et sårt punkt. Samme hvor Federer slår den, kan Nadal løpe rundt og denge til med sin stygge, men utrolig effektive forehand. Slår Federer ned langs linjen, har han en veldig liten feilmargin. Slår han diagonalt, havner den midt i gapet på Nadals keivhendte forehand.

Ivan Ljubicic er 27 år. Kampen mellom ham og Nadal (nettopp fylt 20), var en interessant studie i kontraster. For hvert slag Nadal slo, så han ut til å bruke like mange kalorier som det går med på en middels hard joggetur.

Ljubicic har en mye enklere teknikk, men holdt følge med Nadal i mange av duellene. Hadde kampen vært spilt på et annet dekke, tror jeg Ljubicic hadde hatt en god sjanse. I mange av situasjonene kastet Ljubicic vekk sjansen til å bryte Nadal på grunn av tullete feil. Tross sju år mindre på baken, er det Nadal som har rutinen av de to. Jeg har aldri sett Nadal bli nervøs.

Hva kan Federer gjøre mot Nadal? Han må spille med høy risiko. Han må være forberedt på å gjøre mange feil, men han kan ikke bli stående og dunke fra grunnlinjen - der er Nadal best i verden. Federer må få inn mange førsteserver, angripe nettet når han har sjansen, gjøre poengene så korte som mulig og presse Nadal sin backhand, som ikke er allverden. Og Federer bør ta det første settet, og håpe på en lang kamp. Jeg tror faktisk sveitseren har mest krefter av de to.

Spådom: Nadal i fire sett. Men jeg håper på Federer.

Henin ler hele veien til finalen

Tennis på tv:
Svetlana Kuznetsova - Nicole Vaidisova 5-7, 7-6, 6-2
Semifinale, French Open

To spillere som for alt i verden vil unngå å tape, er god underholdning. To spillere som er vaksinerte mot å vinne, er triste greier. Semifinalen mellom de to østeuropeerne ble en traurig kamp fra start til mål.

Første sett: Vaidisova herjer med Kuznetsova, men gjør noen feil. Kuznetsova server for første sett på 5-3. Klarer det ikke, og Vaidisova tar i stedet fire game på rad, og dermed første sett.

Andre sett: Vaidisova fortsetter å kjøre Kuznetsova rundt på banen, og bryter tidlig. Kuznetsova er heldig som bare er ett game bak. Hun holder serven sin til 4-5, og Vaidisova skal serve for finaleplass. Gamet går til 30-30. Vaidisova har nok en gang overtaket i ballvekslingen, og Kuznetsova slår en løs forehand som Vaidisova rykker inn for å ta med sin forehand. Setter hun den, har hun matchball. Hun slår den en halvmeter ut. Kuznetsova bryter. Tiebreak: 5-5, og Vaidisova er igjen to poeng unna seier. Hun gjør to enkle feil, og Kuznetsova vinner settet, etter å ha blitt utspilt i nesten to sammenhengende sett.

Tredje sett: 17 år gamle Vaidisova har mentalt sluttet kampen, og yter ingen motstand. Mot Mauresmo og Venus Williams tapte hun første sett, for deretter å vinne kampen. Nå er rollene snudd: Hun taper de to siste settene etter å ha vunnet det første.

Kuznetsova er i finalen fordi Vaidisova manglet gutsen i avgjørende situasjoner. Selv spilte Kuznetsova fornuftig tennis, men langt unna den kvaliteten som Justine Henin viste noen timer senere. Jeg tviler på om Kuznetsova får mer enn fire game til sammen i finalen.

Russisk implosjon

Tennis LIVE:
Shahar Peer - Elena Dementieva 6-4, 7-5
3.runde, French Open
Court 1, Roland Garros


- Dementieva er nistrøken, var tekstmeldingen som tikket inn da jeg meldte til en kamerat hjemme at jeg skulle se den langbeinte russerinnnen i levende live. Det har han helt rett i. Dementieva er også en mentalt skrøpelig spiller, og, skulle det vise seg, en sytepave når ting ikke går hennes vei.

Shahar Peer er en type spiller som ingen av favorittene vil møte. Hun er ukjent tross sin høye ranking (26). Hun spiller aggressivt, uten forventninger og har ingen respekt for motstanderen.

Dementieva holdt følge med Peer i begynnelsen, uten at hun klarte å sette foten ned og vise hvem som var sjefen. Peer hang med på alle Dementieva sine manøvre, som egentlig ikke er særlig avanserte: Det handler om å slå og slå fra grunnlinjen.

Dementieva fikk inn mange av sine svake server. Likevel kom Peer til 14 break-sjanser, og satte inn fem av dem. Alt i alt en ganske dårlig kamp rent kvalitetsmessig, men med plenty av drama etterhvert som Dementieva sitt humør gikk fra nistrøkent til sitronglasert.

Venus hevnet Wimbledon

Tennis LIVE:
Venus Williams - Karolina Sprem 7-5, 6-3
3.runde, French Open
Court 1, Roland Garros


Det er når du ser spillere som Karolina Sprem, at du forstår at Williams-søstrene ikke lenger er i en egen tungvektsklasse. Vevre Sprem fra Kroatia er ikke like stor og sterk som Venus Williams, men grunnslagene hennes var av samme kaliber.

Grunnen til at Sprem ikke er en toppspiller, er at hun sjelden klarer å holde samme høye kvalitet gjennom en hel turnering, og heller ikke gjennom en hel kamp mot en seig motstander som Williams. Hun klarte det i Wimbledon for to år siden, da hun vant delvis takket være en grov dommerfeil.

Det mest slående med Venus på nært hold, er den enorme rekkevidden. Hun løper opp baller som andre ville gitt opp. Det er som regel lite eleganse over spillet hennes, men det får jobben gjort. Sprem var utrolig konsentret, med masse små ritualer før hver ballveksling, og yppet seg i første sett. Det andre ble mye enklere for Williams.

Til denne kampen hadde vi fått krembilletter på svartebørsen. To usedvanlig hyggelige tennisfans fra Strasbourg (jeg praktiserte min haltende fransk i pausene) solgte dem til oss for 40 euro. Det er 1.50 euro mer enn de originalt kostet, eller 15 kroner mer, om du vil.

Dermed satt vi på rad sju, innenfor det aller helligste området på tribunen. Tre meter til venstre satt Venus sin velkjente trenerpappa Richard. To rader bak ham satt to fyrer som må ha vært trenerne til Sprem. Hun fikk regelmessig tips fra dem, og hun kikket mot dem etter mange av ballvekslingene. Hadde dommeren skjønt kroatisk eller hatt blikket på dem litt oftere, ville Sprem fått advarsel for coaching.

Åtte strake for Federer

Jeg tar en kjapp pause fra mine selvsette kamper fra Roland Garros for å smette inn denne lille faktaopplysningen: Roger Federer har nå nådd semifinalen eller bedre i åtte strake Grand Slam-turneringer. Denne artikkelen på Yahoo har mer, men ikke opplysninger om hvem som er bedre enn Federer i antall strake semifinaler. Jeg har en mistanke om at det er Ivan Lendl.

Sterk, men sein

Tennis LIVE:
Anastasia Myskina - Ana Ivanovic 6-2, 6-3
3.runde, French Open
Court 1, Roland Garros

Noen problemer er så enkle å sette fingeren på at det er vanskelig å skjønne at ingen gjør noe med dem. Som barnehagedekningen i Stavanger, eller Ana Ivanovic sin vekt.

Jeg er ikke særlig opptatt av hvordan folk ser ut eller hvor mye de veier, men i toppidrett er riktig vekt og kondisjon en nødvendighet. Ana Ivanovic har for mange kilo på kroppen, og de bidro til at hun ikke klarte å henge med på Myskina sitt tempo. Og Myskina er ingen slugger, jeg lurer på hvordan det hadde gått dersom f.eks Henin hadde spilt mot Ivanovic.

Ivanovic sin lite mobile kropp hindret henne i nå tilsynelatende enkle baller. Synd, for når hun står riktig i forhold til ballen, har Ana Ivanovic et av de reneste treffene på WTA-touren. I stedet ble hun stadig dratt ut av posisjon av Myskina, som er ei smart dame.

En litt trist kamp, som kunne fått et annet utfall dersom Ivanovic hadde brukt mer tid på kondisjonstreningen sin. Når hun allerede med dagens form er nummer 21 i verden, lurer jeg på hvor høyt hun kunne klatret i mer veltrent utgave.

Boris! Boris! Boris!

Tennis LIVE:
Maria Sharapova - Alicia Molik 6-0, 7-5
2.runde, French Open
Court Suzanne Lenglen, Roland Garros

Det ble litt uro i publikum mot slutten av kampen. Noen games før Sharapova kunne gjøre piruetten sin og strekke armene i været, satte en lyshåret, fyldig type seg på den aller nederste raden på den ene kortsiden. Med andre ord i VIP-land. Boris Jeltsin var i byen, og publikum ropte navnet hans. Han svarte med å klappe og rette tomlene i været. Det var en bisarr opplevelse.

Etter kampen gikk Sharapova bort og hilste på eks-presidenten, som ville ha signert hatten sin (!). Ja ja. Selve kampen fikk jeg bare sett siste settet av. Si hva du vil om French Open, men turneringen har sine publikumsvennlige sider. Ja, det er køer overalt, billettsystemet er dårlig og de har ikke tak over noen av banene. MEN: Når det nærmer seg slutten og liksom-fansen går hjem for å spise middag, kommer du som regel inn på de beste banene, selv om du ikke har billett dit.

"Våre" kamper på Court 1 var ferdige, og vi slapp inn på Suzanne Lenglen-banen, den nest største av arenaene. (Og mye bedre enn centercourten, må jeg legge til) Sharapova og Molik fulgte hverandre gjennom hele det andre settet. Likevel hadde jeg aldri følelsen av at Molik kunne vinne settet. Til det presset Sharapova for mye. (Stønningen hennes er faktisk ikke så irriterende live som på tv.)

Molik har fortsatt den fineste serven på damesiden, og det er godt å ha henne tilbake. Sharapova imponerte på sin monotone måte: Hver ball ble hamret med full kraft, helt til Molik ikke orket mer. Særlig elegant er det ikke, men fryktelig effektivt.

Jeg og Martina, fem år etter

Tennis LIVE:
Martina Hingis - Zuzana Ondraskova 6-1, 6-3
2.runde, French Open
Court 1, Roland Garros

Det er fem år siden jeg så Martina Hingis spille live. Den gang var det på samme bane som i år, den nydelige Court 1. Hingis ser omtrent ut som sist, og spillet hennes har heller ikke endret seg mye. Kanskje slår hun litt hardere enn før, men det er fortsatt taktiske evner og spilleforståelse som er bærebjelkene i spillet.

I første sett klaffet alt for Hingis, som traff linjene selv i pressede situasjoner. Hun tok raskt en klar ledelse, og Ondraskova (nytt bekjentskap) virket utilpass.

Det endret seg litt i andre sett, og siste halvdel viste tydelig at Hingis sitt største problem fortsatt er kraftmangelen hennes. Selv Ondraskova, nummer 114 i verden, klarte å utnytte Hingis sine svakheter på dette punktet, og det lover ikke godt for fortsettelsen for Hingis. Når dette skrives, er hun klar for kvartfinale mot Kim Clijsters.

Samtidig er Hingis sikker i slagene sine, og det er bare en håndfull spillere i verden som klarer å slå både hardt og presist nok over en hel kamp til å slå Hingis. Ondraskova er foreløpig ikke blant disse, og Swiss miss Hingis vant en fortjent seier.

Blake smadret spansk grushåp

Tennis LIVE:
James Blake - Nicolas Almagro 6-7, 6-2, 6-4, 6-4
2. runde, French Open
Court 1, Roland Garros


Nicolas Almagro er en ung spanjol som har vunnet en turnering på grus i år. James Blake er amerikansk, og har som amerikanere flest en elendig statistikk på grus.

Det lå an til full knus på Court 1, og jeg hadde satt meg i kremposisjon for å få det med meg (merkelig hvordan kaldt og vått vær får folk til å forlate en arena. Court 1 er trolig verdens beste tennisbane for deg som er tilskuer, mer om det en annen gang.)

Banen var tung og treg, og det betydde i teorien enda større ulemper for Blake. Så skjedde det helt motsatte av hva jeg trodde: Blake gikk på banen og spilte helt jevnt med Almagro. Blake dundret løs fra alle posisjoner. Han nektet å spille det tradisjonelle grusspillet som baserer seg på tålmodighet og venting på gode baller før du prøver å avgjøre. Blake spilte ganske enkelt som om det var hardt dekke de spilte på, og ikke sausete grus.

Almagro overrasket meg også. Jeg antok at han var nok en spanjol i Felix Mantilla-skolen, altså sånne folk som slår tungt overskrudde baller til oksene kommer hjem. Men Almagro var også utrolig aggressiv. I stedet for vente-leken, ble det revolverduell i skumringen, med to skarpladde enhåndsbackhander som fremste våpen. Det var et fabelaktig show.

Kampen måtte avbrytes etter at Almagro vant første sett i tie-break. Neste dag skinte sola, og kanskje hjalp det Blake litt. Han kjørte på i samme stil, og sakte ble Almagro sitt forsvarsverk svakere. Seieren var fullt fortjent. Blake prøvde på det samme som Pete Sampras aldri helt klarte: Å overse underlaget, og spille som om det var hardcourt under beina.

Sympatisk fransk flinkis

Tennis LIVE:
Natalie Dechy - Catalina Castano 6-4, 2-6, 6-3
2. runde, French Open
Court 1, Roland Garros

Jeg har aldri vært særlig begeistret for Natalie Dechy, men må revurdere etter å ha sett henne spille live igjen. Sist gang jeg så henne, var i 2001. Da syntes jeg hun var en pirkete og puslete spiller.

Hvis Dechy er en målestokk, har dametennisen blitt mye bedre de siste fem årene. Dechy anno 2006 gikk på med full tenning i alle dueller. Spesielt backhanden hennes likte jeg godt, den rappet hun til med god presisjon. Fortsatt er det noe litt dødt og skoleflinkt over spillet hennes - du finner neppe andre enn franskmenn som blir oppildnet av å se henne i aksjon.

Castano har jeg ikke sett før. Hun spilte med atskillig større risiko, og fikk belønning for det i andre sett. Heldigvis for Dechy stilnet den kolmbianske stormen, og Dechy tok kampen i land på greit vis.

En blaut, lang torsdag

Tennis LIVE:
Julien Benneteau - Marcos Baghdatis 3-6, 6-4, 6-3, 6-7, 6-4
2.runde, French Open
Court 1, Roland Garros

Paris blir kalt The city of light, men denne formiddagen var det mer The city of våt ullsokk. Byen var pakket inn i skyer, som slapp fra seg vann hele dagen. I to timer ble det ikke spilt et poeng tennis, for da regnet det uten stans.

Dette var den første dagen min på Roland Garros, og jeg hadde billetter, ærlig kjøpt og betalt gjennom offisielle kanaler. Selv om det var 12 grader og drittvær, ble det en spennende formiddag. Kampen mellom Benneteau og Baghdatis ble en av de mest spennende jeg så på mine fire dager. Lange, sugende dueller på et dekke hvor ballen aldri skjøt fart.

Jeg lurer fortsatt på om årets Australian Open-finalist Baghdatis er en permanent storspiller, eller årets Rainer Schüttler (se: døgnflue). Oppgjøret mot Benneteau ga hint i begge retninger. Det første settet dro Baghdatis i land selv med middels spill. I stedet for å gire opp, tok Benneteau umiddelbart kommandoen igjen. Franskmannen feide gjennom sett 2 og 3 uten problemer.

I fjerde sett så Baghdatis igjen ut som en liten konge. Han var stort sett på hæla, men ga seg ikke. Så gjorde han noe som indikerer kvalitet: Han reddet to matchballer, og presset fram et tie-break. Ikke med noe storspill, men besluttsom opptreden på de viktige ballene reddet skinnet hans, og i tie-breaket hadde han full kontroll.

Det sto 2-2 i sett, og Baghdatis så definitivt sprekest ut. Men igjen: Han klarte ikke å beholde flyten over til neste sett. Begge spilte stor tennis, og det var Benneteau som klarte å få det ene nødvendige servebruddet. Mot slutten av kampen klovnet Baghdatis litt (med blant annet en busefant!). Men mer enn publikums latter tror jeg nok han ville hatt en seier, men den tilfalt den hardtarbeidende franskmannen.

Om tennisozzy.blogspot.com

Hvem skriver tennisozzy.blogspot.com?
Hva med bildene?
Har du noe peiling på tennis, da?
Kan jeg kopiere bildene eller teksten?
Dette nettstedet stinker!
Hvorfor gjør du dette?

Hvem skriver tennisozzy.blogspot.com?
Denne siden ble startet opp i desember 2004 av Åsmund H. Ådnøy. Jeg skriver all teksten på dette nettstedet. Alt som står på disse sidene er mine private meninger. Jeg jobber som journalist i Stavanger Aftenblad, men disse sidene har ingenting med den jobben å gjøre. Dette er skrevet av ren entuisiasme på fritida.



Hva med bildene?
Bildene er hentet fra mine turer til tennisturneringer. (French Open 2000, 2001 og 2006, Roma Masters 2003). Alternativet hadde vært å stjele aktuelle bilder av spillerne som omtales, men jeg ville ikke følt meg komfortabel med det. Jeg har med andre ord tatt bildene selv.



Har du noe peiling på tennis, da?
Egentlig ikke. Jeg har aldri lært å spille tennis, og jeg begynte ikke å følge skikkelig med før jeg ble ganske stor, ca 22 år. Siden 1999 har jeg fulgt tett med tennisen internasjonalt. Meningene på denne siden får du ta for det de er: Halvkvalifisert synsing.



Kan jeg kopiere bildene eller teksten?
Nei. Men hvis du spør fint og har en god begrunnelse, er jeg ikke så vanskelig å be. Lenking er derimot helt topp.



Dette nettstedet stinker!
Har du kommentarer til sidene, så send en mail til asadnoy@gmail.com. Eller enda bedre: Skriv et innlegg til en av artiklene. Jeg er interessert i slakt, skamros og forslag til forbedringer.



Hvorfor gjør du dette?
Livet er greit for den som er interessert i fotball, film, musikk, politikk, småbarn, dialekter, slekt eller mat. I de fleste sosiale sammenhenger kan du slenge ut en kommentar i løse lufta ("Så dere målet til Solskjær i helga?") og få rikelig med respons. Hvis du prøver noe lignende med tennis ("Så du hvor bra backhanden til Roddick har blitt etter at Jimmy Connors overtok som trener?"), ser folk på deg som en fullstendig idiot. Tennis!? Hvem bryr seg? Derfor er internettet så bra: Hvem som helst kan rope ut sine meninger, enten det finnes publikum eller ikke.

-åsmund