Tre kjekke lenker

Sportingo er et nytt bekjentskap for meg. De har en del folk som skriver bra om tennis. Les selv her. De har blant annet en interessant artikkel om Federer, hvor de hevder at Sampras sin seier over Agassi i Wimbledon 1999 var mer imponerende enn Federers over Roddick i semifinalen av Australian Open. Slett ikke umulig.

CNN har nettets beste tennisskribent i Jon Wertheim, og endelig er tennissidene deres på plass igjen også. De finner du her.

Og ikke minst, les New York Times sin artikkel fra i fjor høst, Roger Federer as a regilious experience.

En kikk på høydepunktene

Jeg har ikke sett mer enn ti minutter av finalen mellom Federer og Gonzalez. Hvis kampen forløp som i høydepunktene, er det tydelig at Federer gjorde en god taktisk jobb igjen.

Det er en mengde backhand-dueller. Noen av Federer sine er temmelig korte, og jeg synes det er rart at ikke Gonzalez går inn og drar til. Hva hadde han tenkt, at han skulle lure Federer i en smarting-dueller fra grunnlinjen? Det er ikke på den måten at Nadal slår Federer. Og Gonzalez sin defensive backhand er temmelig dårlig, han bare dytter den tilbake.

Federer sin trener Tony Roche har ønsket å forbedre to ting hos Federer: Andreserven og volleyspillet. I høydepunktene setter han massevis av poeng ved nettet. Statistikken viser at han vant 78 prosent av poengene på egen andreserve, og 79 prosent av nettangrepene. Dessuten virker han mer fryktløs på backhanden enn i fjor. Og ikke minst driver han Gonzalez rundt på banen på veldig effektivt vis.

10!

Grand Slam nummer 10 (3 AO, 4 W, 3 US) for Federer: 7-6, 6-4, 6-4 over Fernando Gonzalez. Federer er den første siden Bjørn Borg som vinner en Grand Slam uten å tape et sett.

Lista over GS-vinnere ser sånn ut:

14: Pete Sampras
12: Roy Emerson
11: Bjørn Borg, Rod Laver
10: Bill Tilden, Roger Federer
8: Andre Agassi, Fred Perry, Jimmy Connors, Ivan Lendl
7: Dick Shears, William Renshaw, William Larned, Henri Cochet, Rene Lacoste, John McEnroe, Mats Wilander, John Newcombe
6: Stefan Edberg, Boris Becker, Don Budge, Tony Wilding, Laurie Doherty, Jack Crawford

Federer blir 26 i år. Han mangler fire GS før han tangerer Sampras. Med den formen han viser nå, er det innen rekkevidde. Jeg tror han må passere Sampras i antall titler for å bli regnet som den største, hvis han da ikke vinner French Open. I så fall er det ingen diskusjon.

10 + 10 = sant?

"Jolly" Roger Federer tar sin tiende Grand Slam-tittel hvis han vinner mot "Can you hear the drums" Fernando Gonzalez i natt. Det blir i så fall den tiende seieren mot Gonzalez. Av ti mulige.

Med en sånn innbyrdes statistikk i bakhodet, burde finalen være enkel match for Federer. Men Gonzalez er som en ny mann. Han har på vei til finalen slått Tommy Haas (6-1, 6-3, 6-1), en kamp hvor han slo 42 vinnere og 3 upressede feil. Hvis Gonzalez er i det humøret mot Federer også, er det lite sveitseren kan gjøre.

Gonzalez har også slått Nadal og Hewitt komfortabelt, to spillere som har en spillestil som tidligere passet Gonzalez dårlig: De er bånnsolide fra grunnlinjen. Men Gonzalez moste begge to. Gonzalez sin trener Larry Stefanki (tidligere for bl.a Tim Henman og Yevgeny Kafelnikov) har helt sikkert sett på hvordan Nadal har slått Federer, også på hardcourt: Angrip backhanden.

Gonzalez har en god serve. Særlig god er serven fra venstre rute, med mye overskru mot motstanderens backhand. Federer sine tap har ofte sammenheng med at backhanden ikke har fungert, og han liker ikke å slå backhanden fra brysthøyde. Mye vil avhenge av returene til Federer. Han får som regel servene tilbake i spill. Roddick klarte ikke å gjøre mye med Federer sine underskrudde returer. Gonzalez er oppvokst på grus, og er vant til å grave opp underskrudde baller.

Under Stefankis ledelse har Gonzalez blitt mye bedre trent. Han har hatt korte kamper, og bør ha mye krefter igjen. Men noen ting kan ikke trenes opp. Federer er mye bedre til å lese spillet enn Gonzalez, og han er kvikkere i vendingene. Se på klipp fra Gonzalez mot Nadal, og deretter Federer mot Roddick, så skjønner du hva jeg mener. Federer kommer garantert til å stresse Gonzalez så mye som mulig, for selv om chileneren har monstergrunnslag, har han en ganske lang forberedelse før han fyrer løs. Spesielt på forehandsiden.

Federer kommer til å gjøre alt for å la anledningen og nervene synke inn i Gonzalez, og prøve å lokke fram den ville gambleren som han har vært helt fram til i år. Framfor alt vil han unngå at Gonzalez sprinter ut av startblokkene og får selvtillit til å dunke løs på hva som helst. Da blir chileneren farlig.

Tips? Jeg tror Federer klarer det, i fem sett. Men jeg blir ikke sjokkert om Gonzalez tar det, i så fall i fire sett.

Federer er grasiøs som en fekter. Gonzaez sitt håp ligger i at kampen blir et gateslagsmål. Federer hater sånne kamper, jmf tapene for Nadal i de to siste French Open-turneringene.

Fortsatt konge

Roger Federer sin seier 6-4, 6-0, 6-2 over Andy Roddick minner meg litt om Wimbledon-finalen i 1999. Da hadde Pete Sampras spilt en lunken semifinale mot Tim Henman, mens Andre Agassi hadde valset over Patrick Rafter. Det var mange som snakket om Agassi som en favoritt til tittelen. Sampras svarte med det som mange mener er tidenes beste oppvisning i en Wimbledon-finale, 6-3, 6-4, 7-5.

For alle oss som ikke så kampen, ligger det et klipp her. Det er noe av det sjukeste jeg har sett. Federer spiller ut av en annen verden god tennis. Det har vært snakket mye om at Jimmy Connors har hatt en fin innvirkning på Andy Roddick. I klippene jeg så fra kampen, var det åpenbart at det var Federer som hadde den beste taktikken. To ting:
- dra Roddick til nettet
- spill med mye overskru

Roddick måtte slå veldig mange baller nedenfra og opp, som man må mot ekstremt underskrudde slag. Federer har den beste backhand-slicen i verden, og Roddick klarte ikke å gjøre noe med de ballene. Slagene var ofte så korte at Roddick var tvunget til å gå til nettet, og han har middelmådige volleyer. I den grad han klarte å sette den første volleyen, fikk Federer som regel sjansen til å sette inn ball nummer to. Roddick er ganske dårlig til å sette bort volleyer.

Samtidig må jeg si at Roddick gjorde mye dumt. Det er barnelærdom at det er temmelig teit å angripe diagonalt, altså slå fra forehand-hjørne til forehand-hjørne (eller tilsvarende for backhand) og deretter gå til nettet. Det gir motstanderen allverdens tid til å forberede motangrepet, og det åpner for store rom for passeringsslag. Bare rene serve- og volleyspillere som Edberg og Rafter holdt på sånn. Og Roddick i denne kampen.

Roger Federer har ennå ikke tapt et sett i Australia. I finalen spiller han mot Tommy "Can you hear me" Haas eller "Can you hear the drums" Fernando Gonzalez. De skal først spille semifinale, en kamp som jeg mener er ganske åpen. Gonzalez har vært knallgod så langt, og Haas imponerte meg da han kom tilbake mot Davydenko og vant i fem sett.

Gonzalez har mest krefter igjen, og spiller best av de to akkurat nå. Likevel, jeg tror Haas kommer til å ta minst ett sett. Vinneren av den kampen har et døgns mindre hvile før finalen enn Federer. Verken Gonzalez eller Haas er helt unge lenger, og jeg tror de vet at dette er den ene sjansen de får til en Grand Slam-tittel. Begge vil heller miste en fot enn å gå glipp av sin første Grand Slam-finale. Men jeg kan ikke se hvordan de skal kunne slå Federer.

En liten ting til om kampen: I klippet som jeg lenket til, inntreffer en av disse ville ballene fra Federer eter 07:20. Roddick har overtaket i en duell, og Federer må sprinte til sitt eget backhand-hjørne. Han rekker bare å slenge inn en litt sein slice, som klistrer seg ned langs linjen og forbi Roddick. Magisk.

Tanker om Roddick-Federer

Det har gått tre og et halvt år siden Andy Roddick slo Roger Federer i en obligatorisk kamp. Selv om det står 12-1 i Federers favør, mener mange at trenden kan snu nå.

Roddick slo Federer i oppvisningsturneringen i Kooyong rett før AO. Han spilte godt i finalen av US Open mot samme Federer, og han hadde matchballer mot Federer i ATP-sluttspillet.

Federer har ennå ikke avgitt sett i årets AO. Roddick måtte slite mot Ancic, men fikk (som jeg spådde) easy piecy kamp mot Fish.

De gangene Roddick har vært i nærheten av Federer, har han gjort det ved rå styrke. Han hadde Federer på knærne i to sett av Wimbledon 2004-finalen. Men tennis, som boksing, handler ikke om hvor mye juling du klarer å gi. Det handler om hvor mye juling du tåler.

Federer tåler mye juling. Ikke bare det, han er i stand til å forlenge sett og kamper hvor han spiller dårlig. Spillestilen kamuflerer faktumet at Federer er en terrier på dårlige dager. Han var det ikke før, men han har blitt det. Ta for eksempel finalen i AO i fjor, hvor Baghdatis spilte utenomjordisk i to sett. Men Federer klarte å hindre kampen fra å sprinte avgårde, han klarte å holde gamene sine og lot Baghdatis slå seg tom uten at settsifrene ble stygge.

Det samme pleier å skje når han møter Roddick. Jeg har vanskelig for å tro at Roddick skal klare å blåse Federer av banen i tre sett. Han kan klare å det i ett sett, maksimalt to. Jeg tror Federer vinner i fire eller fem sett. Jo lenger kampen varer, jo bedre for Federers sjanser.

(Situasjonen i år minner meg litt om 2000, da Sampras møtte Agassi i en semifinale i Australia, og alle visste at vinneren av den kampen kom til å ta trofeet. Jeg tror det skjer i år også, selv om Davydenko, Haas, Gonzalez og Nadal er eksellente spillere. Men husk at Roddick og Federer får en dags ekstra pause etter kvartfinalene sine.)

Bordet dekket for Serena

Serena Williams er den store storyen på damesiden av årets AO. Hun har slått ut tre seedede spillere, og har en takknemlig trekning videre: Først Peer (seedet 16), deretter Vaidisova (10) eller Mauresmo-dødaren Safarova (useedet).

Alle disse tre er overkommelige, og det betyr i så fall finale for Serena. Hun har fortsatt en mentalt overtak på alle sine motspillere, selv om rankingen hennes ikke er sprek (81.plass).

Der møter hun høyst sannsynlig Clijsters eller Sharapova. Hingis blir nok slått ut av Clijsters i år som i fjor. Hvis hun mot alle antakelser slår Clijsters, tror jeg mye rart skal skje for at hun skal kunne ta Sharapova også.

Høykvalitet

Mardy Fish er den eneste useedede spilleren igjen i Austrlia på herresiden. Gledelig det. Han møter sin kompis Andy Roddick i neste. Jeg har ikke statistikk til å underbygge teorien min, men har et inntrykk av at det som regel ender med knusing når to bestekamerater møtes. Jeg tror Fish har litt for mye respekt for Roddick, og taper i tre ganske enkle sett.

Resten av folkene er bare høykvalitet. Slik ser kvartfinalene ut:

Federer-Robredo
Fish-Roddick
Haas-Davydenko
Gonzalez-Murray/Nadal

Federer bør ikke ha noen problemer mot Robredo. Roddick kommer til å knuse Fish, og dermed får vi semifinalen alle spådde, mellom Federer og Roddick. Roddick har mer tennis i beina, men jeg tror ikke han trenger å bruke så mye energi mot Fish. Men hvis kampen mot Federer drar ut, er sveitserens sjanser størst.

Haas mot Davydenko er en typisk kamp hvor Haas kan miste hodet og eksplodere i frustrasjon over Davydenkos steinsolide spill. Davydenko i tre eller fire sett. Gonzalez har spilt den mest imponerende tennisen så langt ifølge rapportene. Han kvittet seg med Blake i tre sett, og møter Nadal eller Murray, som når dette skrives er i ferd med å kjøre hverandre i senk. Gonzalez kan klare biffen i kvartfinalen.

Og hvis noen i Stavanger med Eurosport har lyst på besøk i helga, vil jeg gjerne komme!

Ancic-Roddick neste

Andy Roddick slo Marat Safin i fire sett (7-6, 2-6, 6-4, 7-6), og ser mer og mer ut som den sterkeste utfordreren til Federer.

Det har vært lite snakk om Mario Ancic til nå. Han er Roddicks neste motstander. Ancic sin kamp gikk bare til tre sett, med de brutale settsifrene 6-3, 6-2, 6-1 over Dominik Hrbaty. Den kampen varte bare i 1 time og 43 minutter, mot Roddick sine 3 timer og 15 minutter mot Safin.

Ancic server godt: 76 prosent førsteserver, 13 ess og ingen dobbeltfeil mot Hrbaty er sterkt. Resten av kampstatistikken er også imponerende: Han vant 7 av 8 breakballer og 80 prosent av nettangrepene. Ancic er lang og slår hardt, og jeg tror ikke han frykter Roddick. Selv om Roddick har vunnet alle de fire tidligere kampene.

Nattens kamper

Roger Federer tok seg greit av Mikhail Youzhny, 6-3, 6-3, 7-6. Statistikken viser at Federer bare servet 53% førsteserver. Han bør sette flere for å holde motstanderen på hælene i de kommende kampene. I første omgang betyr det Novak Djokovic, som gikk videre i fire sett. Men også det bør være en overkommelig oppgave for Federer. De har spilt to ganger før, begge i fjor.

Mer oppløftende var det at Federer vant 80% av nettangrepene sine. Tallet forteller ikke allverden, men er en indikator på at volleyene til Federer har kommet seg. Federer vant sin første Wimbledon-tittel ved å spille mye serve og volley, men har holdt seg til grunnlinjen mer og mer.

Nattens største kamp var Serena Williams sitt enorme comeback mot Nadia Petrova. Hvis Serena hadde giddet litt mer, ville hun hatt et dusin Grand Slam-titler nå. Hun ser fortsatt ganske utrent ut, synes jeg. Fra kampen:

Samme gamle Hingis

Martina Hingis henger med ennå, og vant enkelt sin kamp mot Kudryavtseva, 6-2, 6-2. Jeg fant et klipp fra kampen på YouTube, du kan se det her:



Hingis er akurat som før: Lite kraft, smart hode, god til å plassere seg, ynkelig
forehand og ok backhand. Jeg kan ikke skjønne at hun har sjanse mot verdens 10 beste når den tid kommer, det måtte i så fall være fordi motstanderen slo seg helt bort. Møter Nakamura i neste runde, deretter trolig Safina.

En fin dag for Roddick

Marat Safin har allerede spilt to femsettere i den ekstreme varmen i Melbourne. Han var to poeng unna tap i dag (noe som ville git meg 400 kroner. Grr.) Andy Roddick har spilt tre og fire sett.

Med andre ord har Roddick mest i tanken når de to møtes i neste runde. Det trenger riktig nok ikke ha så mye å si at Safin har spilt mer enn Roddick, siden det ennå er ganske tidlig i turneringen. Kanskje klarer Safin å kjøre Roddick såpass hardt at amerikaneren vil merke det til senere kamper. En mann som håper på det, er Roger Federer. Han kan møte Safin eller Roddick i semifinale.

Vinneren av Roddick-Safin møter Ancic eller Hrbaty i fjerde runde. Ancic er den beste av dem.

For Federer er det heller ikke helt plankekjøring lenger. Etter at han slo Jonas Björkman i natt, venter Youzhny i neste runde. Mange husker at Youzhny kjørte rundt med Nadal i US Open i fjor. Han har en nydelig backhand og server godt, men er ikke stabil nok til å ligge i toppen.

Jeg tror Federer slår Youzhny, og møter da trolig Djokovic i fjerde runde. Litt lenger nede på trekningen blir det fransk oppgjør mellom Gasquet og Monfils i neste runde. Jeg håper på Gasquet.

Ny nesten-sensasjon av Russell

I 2001 var jeg på French Open, og så en kamp på Suzanne Lenglen-banen, jeg husker ikke hvilken. Mens spillerne hviler mellom gamene, vises stillingen på de andre banene på resultattavlen.

Det gikk et sus og flerfoldige "oh la la" gjennom forsamlingen da vi så at tittelforsvarer og publikumsfavoritt Gustavo Kuerten var i trøbbel. Motstander var Michael Russell. Etter at kampen på vår bane var slutt, viste de stillingen i Kuerten-kampen. Vi så stillingen gå over i matchball til Russell. Som Kuerten reddet, og snudde kampen.

Seks år senere: Russell gjør det vanskelig for Lleyton Hewitt, men taper i fem sett. Det forteller mest om Hewitt, som virkelig er en skygge av sitt unge, sultne jeg.

Fish første sensasjon

Ivan Ljubicic er ute i første runde, etter tap for amerikanske Mardy Fish. Fish har et silkemykt spill, men har etter min mening litt lite ammunisjon til å bli en verdensstjerne. Uansett en finfin seier.

Seieren betyr at den delen av trekningen er vidåpen. Fish møter Mahut i neste runde. Vinneren av den kampen spiller så mot Arthurs eller Fleishman. Vinneren av den kampen kan i verste fall møte Stepanek, og det er ikke avskrekkende.

Spådommer: Australian Open 2007, dameklassen

Maria Sharapova, Amelie Mauresmo eller Kim Clijsters. Hvis ingen av dem vinner, vil jeg si at det er en liten bombe. De tre har det største spillet inne.

Første seksjon består av spillere som Sharapova, Garbin, Zvonareva, Ivanovic, Chakvetadze, Stosur, Pennetta og Schnyder. Det er plankekjøring for Sharapova. Ivanovic har slagkraften, og stavemarerittet Chakvetadze er på rask vei oppover. Men jeg tror ikke Sharapova bekymrer seg for noen av dem. Alicia Molik er også i denne seksjonen, og jeg håper hun gjør det bra. Sharapova og Chakvetadze er mine tips til kvartfinalen.

Kim Clijsters er det store navnet i den andre seksjonen. Bondarenko, Grönefeld, Hantuchova, Safina, Li, Danilidou og Hingis er de andre seedede spillerne. Dette lukter av en kvartfinale mellom Clijsters og Hingis, sistnevnte må se mest opp for Safina, som slo Hingis nylig.

I den tredje seksjonen heter de seedede spillerne Petrova, Santangelo, Bartoli, Jankovic, Peer, Golovin, Kirilenko og Kuznetsova. Jankovic, Petrova og Kuznetsova har best sjanse til kvartfinale, særlig Kuznetsova har en god trekning. Men russerne (både menn og damer) er så uforutsigbare at det kan godt komme noen helt ukjente navn fra denne avdelingen. Kvarfinaletips: Petrova og Kuznetsova.

Fjerde og siste seksjon inneholder Dementieva, Medina Garrigues, Srebotnik, Vaidisova, Schiavone, Sugiyama, Zheng og Mauresmo. Sistnevnte er tittelforsvarer, og jeg tror hun takler det presset godt. Dememtieva og Vaidisova er de største favorittene til den andre kvartfinaleplassen. I så fall blir kvartfinalen spilt mellom Mauresmo og Vaidisova, en reprise på kampen som Mauresmo tapte French Open i fjor.

Selvtillit

Andy Roddick slo Roger Federer i finalen av turneringen i Kooyong. Dette er en klassisk oppvisningsturnering, som samler åtte av verdens beste hvert år. Roddick har en forferdelig statistikk mot Federer, men slo ham nesten i ATP-sluttspillet i fjor. Nå klarte han det.

I fjor tapte Federer mot Tommy Haas i samme turnering. Kampene teller ikke i ATP-sammenheng, de er kun oppvisning. Men prestisjemessig betyr de mye. Roddick og Federer kan ikke møtes før i semifinalen av Australian Open. Gjør de det, tror jeg Roddick har en fair sjanse. Men Federer pleier å spille på seg mye selvtillit han også.

Spådommer: Australian Open 2007, herreklassen

"rugged: very difficult; severely testing stamina or resolution" står det når jeg skriver "define:tough" i Google.

Yahoo sine sportsskribenter er ikke de mest inspirerte knivene i skuffen. I lenken til oversikten over trekningen av AO-kampene, skriver de at Nadal og Federer har en tøff vei til finalen. Jaha. Federer tapte mot to personer i fjor. Den ene var Rafael Nadal, som er på motsatt side av trekningen. Den andre var Andy Murray. Og gjett to ganger, hvor er han i landskapet? Jo, på andre siden av trekningen han også.

Det har aldri vært en mer dominerende verdensener enn Federer er i dag, og likevel mener Yahoo at han har en tøff vei til finalen. Selvsagt kan han ikke stile opp og spille drit og likevel vinne, men å kalle veien hans til finalen tøff blir feil i mine øyne.

I første kvartal finner vi Federer, Youzhny, Ferrero, Djokovic, Baghdatis, Gasquet, Acasuso og Robredo. Youzhny er altfor ustabil og kan ryke tidlig. Djokovic er i bra form, men jeg har ikke sett altfor mye tøffhet i Grand Slam-sammenheng foreløpig. Baghdatis er et stort spørsmålstegn, det samme er Gasquet. Acasuso og Robredo klarer seg garantert noen runder, men har ikke ildkraft nok til å komme i bildet som utfordrere. Til kvartfinale: Federer og Baghdatis.

Andre kvartal inneholder de seedede spillerne Ljubicic, Calleri, Stepanek, Ferrer, Ancic, Hrbaty, Safin og Roddick. Roddick mot Safin kan bli et oppgjør i tredje runde, og jeg tror Roddick er best akkurat nå. Ferrer, Ancic, Ljubicic og Stepanek er solide folk som har vært uheldige med trekningen. Det er hipp som happ hvem av dem som kommer lengst. Stepanek blir vel snart offer for Hingis-forbannelsen, tenker jeg. Ancic har ventet på et definitivt gjennombrudd i noen år nå, og liker seg på raske dekker. Trivia: Ancic er den siste spilleren som har slått Federer i Wimbledon (2002). Til kvartfinale: Ljubicic og Roddick.

Det er nok av outsidere i tredje kvartal også. Nalbandian, Haas, Berdych, Tursunov, Malisse, Davydenko, pluss den australske overraskelsen Chris Guccione, som har servet mange etablerte spillere av banen i sesonginnledningen. Nalbandian mot Haas i fjerde runde er must see tv, for dem som har det. I samme runde kan Berdych møte Davydenko, som også er kremtennis. Jeg tror Davydenko og Haas går til kvartfinale.

Fjerde kvartal er ikke like sterkt. Blake, Almagro, Hewitt, Gonzalez, Murray, Wawrinka og Nadal er seedet. Nadal kan møte Murray i fjerde runde (åttendelsfinale), det hadde vært stilig. Blake kan møte Almagro i tredje runde, og hvis det blir noe i nærheten av kampen deres i French Open 2006, er det gode ting i vente. Hewitt og Gonzalez virker slitne, og jeg tror ikke de kommer til å gjøre mye ut av seg. Til kvartfinale: Nadal og Blake.

Gimelstob er en gal mann

Det er ikke lenge til Australian Open, men jeg må bare kommentere en artikkel som Justin Gimelstob har skrevet for CNN/Sports Illustrated. Du finner den her.

Gimelstob hevder i fult alvor at Pete Sampras - tennispensjonist siden september 2002 - er den nest beste spilleren i verden akkurat nå. Dette baserer han på noen oppvisningskamper hvor Sampras har gjort det skarpt. Resonnementet er ikke spesielt godt begrunnet, i et avsnitt skriver han at Sampras neppe kunne holdt i en femsetter. 20 linjer under skriver han at Sampras ville vært den største trusselen mot Federer i Wimbledon. Sist jeg sjekket, spilte de femsettskamper i Wimbledon.

Jeg er en stor fan av Sampras, og synes ikke nivået på topp 10 er spesielt bra i dag. Men likevel, Sampras ville vært sjanseløs i en virkelig kamp mot Roddick, Federer, Nalbandian eller Ljubicic i dag. Ingenting kan erstatte kamptreningen som verdens beste spillere får uke etter uke. Sampras kunne nok servet seg til en jevn kamp, men tiden hans er ute for lengst.

Williams-søstrenes siste sukk?

Serena Williams er på vei tilbake. Det er synd at en så talentfull spiller virker så lite motivert for tennis som Serena har gjort de siste årene. Jeg ser på henne som en underdog i Australian Open, ikke noe mer.

Å tape er en ting, men å tape for 56-rankede Sybille Bammer i tre sett er et dårlig tegn. Min yndling Alicia Molik tapte også, mot Sania Mirza. Håper Molik kan få en god sesong, bare å se henne serve er jo grunn alene til å se henne spille.

Samme dag meldes det at Venus Williams har trukket seg fra Australian Open.

Det er håp

Mitt liv uten Eurosport begynte 10.november i fjor, da jeg flyttet til rekkehus uten innlagt kabel-tv. Sorgen var stor og ventetiden så ut til å bli lang, siden det ikke fantes noen kabel i nærheten, og satellit er uaktuelt.

Redningsplanken blir sannsynligvis det digitale bakkenettet. Rogaland er det første fylket i landet som får dette (hurra!), og da går jeg utfra at Stavanger kommer aller først. Allerede fra høsten begynner sendingene. En av fordelene er at man kan abonnere på kanalpakker, akkurat som hos andre kanaltilbydere. Jeg regner med at Eurosport blir en av kanalene de kommer til å tilby.

Altså: Bare et drøyt halvår igjen uten tennis på skjermen. Jeg skal overleve det, og når huset skal pusses opp er det greit å slippe fristelser fra tv-en. Selv om jeg gjerne skulle hatt Eurosport nå som Australian Open begynner.

Malisse i fin form

Xavier Malisse slo Rafael Nadal for første gang denne uka. Nadal er nummer to i verden, men har ikke vunnet en turnering siden French Open, og ikke vært i en finale siden Wimbledon.

Jeg så ikke kampen (en setning du kommer til å få høre mye dette året). Malisse har en silkemyk teknikk og er en av de mest begavede spillerne på ATP-touren. Likevel har han bare to titler, noe som skyldes hans ustabile humør.

Da Nadal slo Federer i Qatar i fjor vinter, var gjennomgangstonen at Nadal ville vunnet i Australia dersom han hadde deltatt. Jeg blir veldig overrasket om Nadal klarer det i 2007. Dekket i Melbourne skal være raskt sammenlignet med tidligere år.

Gilbert spår om fortiden

Brad Gilbert er en av de beste trenerne i tennisverdenen. Han fikk Agassi opp av grøfta, han fikk til gode ting med Andy Roddick og nå trener han Andy Murray.

Murray ble nylig spurt av tennisjournalist Peter Bodo om hvilke spillere gjennom tidene han trodde kunne gitt Roger Federer problemer. Svar: Ivan Lendl og Boris Becker.

Tja. Becker var en uttrykksfull fyr med lite nerver. Han servet enormt på sitt beste, han var offensiv og hadde en god forehand. Det ville vært nok til å slå Federer en gang i blant, men av ti kamper tror jeg Federer ville tatt sju.

Lendl? En litt oppgradert versjon av David Nalbandian: Få upressede feil og ingen svakheter. Men Lendl viste allerede i sin samtid at hans femtegir ikke var på nivå med det beste nivået til folk som Edberg og Becker. Mot Federer ville han vært sjanseløs dersom ikke Federer slo seg helt bort. Tror jeg da, men jeg har verken trent Agassi eller Murray.

Henin ute før det begynte

Australian Open mistet et av de store trekkplastrene da Justine Henin gjorde det kjent at hun trekker seg fra turneringen.

Årsaken er den alltid like diffuse forklaringen "personlige grunner". Det kan bety hva som helst, og åpner for mange speskulasjoner. Jeg velger å tro at det er noe skikkelig bak avgjørelsen. Henin forlot Australia med en stor pipekonsert som akkompagnement i fjor. Hun fikk alvorlig juling av Mauresmo i finalen, og trakk seg før kampen var ferdig. Etterpå skyldte hun på en skade som visstnok hadde vært der lenge, selv om hun rett før finalen sa at hun var bedre enn på lenge.

Min favoritt er Sharapova, med Clijsters og Mauresmo like bak. Et par andre russere kan også bli farlige (Kuznetsova, Dementieva, Safina), pluss uforutsigbare folk som Jankovic, Vaidisova og Williams-søstrene.

Nytt år, nye vaner

Problem: Det er for mange turneringer i året, og spillerne er slitne og skadde.

ATP sin løsning: Flere kamper!

Herlig. Det såkalte Round Robin-formatet har til nå bare vært brukt i ATP-sluttspillet. Det tilsvarer gruppespillet som alle kjenner fra fotballmesterskap. Bakgrunnen er at publikum skal være sikret å se mer enn én kamp med sin favorittspiller.

Jeg tror nok også at arrangørene er fornøyd med det nye opplegget. Tidligere har mange toppspillere fått store summer for å stille i en turnering, for så å tape ynkelig i første kamp, med en enorm sjekk i bagasjen. Kafelnikov var særlig beryktet for den strategien.

En annen morsom ting med Kafelnikov er at han nærmest egenhendig sørget for å innføre det utskjelte ATP-racet. Da Kafelnikov ble verdensener våren 1999, tapte han deretter sju kamper på rad. ATP mente det gikk på tvers av folks logiske sans at en fyr i så dårlig form kunne være verdens nummer én, og innførte fra 2000 ATP-racet, en fjollete ranking som baserer seg på resultatene fra 1.januar, ikke en rullerende 52-ukers kalender. Mer om Kafelnikov på Wikipedia.

Det var en lang digresjon, tilbake til turneringen i Adelaide og Round Robin: Det var turneringen hvor Lleyton Hewitt (bildet) slo gjennom i 1998. Han er med i år også. Det er åtte grupper med tre spillere, og vinneren av hver gruppe går til kvartfinale. Hele trekningen kan du se på denne lenken.

ETTERLYSNING ! ! !

Har du tilgang til internett, Eurosport og er interessert i tennis? Da bør du lese videre.

Denne bloggen inneholder mye, blant annet kamprapporter. Siden jeg akkurat nå bor i et hus uten Eurosport eller andre tenniskanaler, blir det tynt med kamprapporter fra min hånd framover.

Hvis du har lyst å skrive om kampene du ser, hadde det vært nydelig. Du får ingen annen betaling enn gleden over å spre tennisbudskapet til det norske folk. Referatene kan være korte eller lange, og aller helst personlige. Dette er ikke NTB, usakligheter og seriøse analyser lever godt side ved side.

Hvis du ser tenniskamper i levende live, er rapporter fra disse ekstra stas.

Interessert? Send en mail til asadnoy@gmail.com.