Overkjøringer

Jeg har vært en stund borte fra denne bloggen nå, så det er på tide med en oppsummering av hva som har skjedd i verden siden sist. Det ble spilt fem finaler i helga, og alle endte med strake settsifre:

Haas slo Roddick 6-3, 6-2 i Memphis. Roddick har ikke vært spesielt god etter det knusende tapet for Federer i Australia. Haas på sin side har tydeligvis holdt formen. Som dere kanskje husker, fikk han skikkelig grisebank av Gonzalez i semifinalen i Australia, men mot normalt har Haas ikke gått i kjelleren av den grunn. Jeg synes ikke han er spesielt spennende å se på, men Haas kan være veldig effektiv på en god dag.

Youzhny slo Ljubicic 6-2, 6-4 i Rotterdam, og tok dermed sin første turneringsseier siden 2004. Han er et enormt talent med en av de vakreste backhandene i verden. Hvis han bare kunne vist talentet sitt mer i de store turneringene!

Monaco slo Di Mauro 6-1, 6-2 i Buenos Aires. Monaco har jeg bare sett i korte glimt fra French Open. Di Mauro kjenner jeg ikke til. Grusturneringer spilles året rundt, til glede for alle latinere.

Henin slo Mauresmo 6-4, 7-5 i Dubai. Hun har ikke spilt så mye i år, men dette viser igjen at Henin er blant de mest lett-trente spillerne i verden. Og jeg tenker all verdens tennisjournalister er glade for at de slipper å skrive Henin-Hardenne lenger. (Henin har som kjent skilt seg)

Venus Wiliams slo Shahar Peer 6-1, 6-1 i Memphis. Det imponerer meg kraftig. Jeg så Peer i fjor i French Open, og hun var en skikkelig fighter med god sikkerhet. Williams pleier å ha dårlige perioder i hver kamp, men i denne må hun ha truffet med alt.

Murray vant Andy-slaget

Det er lenge siden jeg har sett Andy Murray spille, og jeg gleder meg til neste gang. (Jeg gleder meg til å se tennis samme hva slags kamp det blir, for livet uten Eurosport er ikke sprekt).

Murray slo Roddick i semifinalen i San Jose i går, og møter servemonsteret Ivo Karlovic i finalen. Murray har med denne seieren vunnet 3 av 4 oppgjør mot Roddick. Murray beveger seg nydelig, leser spillet fint, gjør få feil og har mer kraft enn det ser ut som. Kanskje har han den beste servereturen i verden etter Federer nå.

Murray er ikke redd for Roddick, som bare klarte ni ess på det raske dekket. Murray selv slo 14 ess. Det er det som kalles å gni det inn på godt norsk. Les om kampen på Yahoo sine sider.

Spørsmål og svar med Sampras

Spørsmål og svar-sjangeren er litt underkjent i media, synes jeg. Selvsagt ikke på tv, men skrift blir der ofte hakkete og dårlig, synes jeg.

Et eksempel på det motsatte: CNN/Sports Ilustrated sitt intervju med Pete Sampras, gjor nylig.

Borte, og nesten glemt

Jeg oppdaget en pappeske med VHS-kassetter da jeg ryddet ut av noen flyttegreier tidligere i uka. Siden jeg var alene hjemme denne fredagskvelden, fant jeg fram videospilleren igjen og kikket på båndene.

De var, utrolig nok, fulle av tennis. Mange bra kamper også: De klassiske kampene mellom Sampras og Agassi i US Open 2001 og 2002, semifinalen i Australia 2001 mellom Rafter og Agassi (som Rafter hadde fortjent å vinne), deler av Mauresmo og Hingis sin finale i Australia 1999. Og noen elendige kamper, som Ferrero mot Verkerk (husker noen ham?).

Men mest av alt ble jeg glad over å se Jennifer Capriati igjen, fra Australia 2001. Hun var god da. Capriati er like gammel som meg, altså pur ung (31 i år). Hun har vært ute med skulderskade i årevis, og jeg har vanskelig for å tro at hun kommer tilbake.

Julien redder franskmennene

Jeg ble en liten fan av den franske arbeidshesten Julien Benneteau da jeg så han slå ut Marcos Baghdatis på en dassblaut bane i Paris i fjor. Han kommer aldri til å tjene mest, bli nedrent av damer eller få poeng for eleganse, men det var likevel noe ved Benneteau som fascinerte meg.

Når alle stjernene er borte fra turneringen som spilles i Marseille nå, er Benneteau mannen som redder dagen for hjemmepublikum. Han slo ut solide David Ferrer, 4-6, 6-0, 6-1. Jeg aner ikke hvordan Ferrer kan tape så voldsomt, han må ha vært syk eller noe sånt.

Både Mahut og Santoro tapte, så Benneteau er den eneste franske igjen i gamet. Söderling, Björkman, Nieminen (neste motstander for Benneteau) og Youzhny er også videre til kvartfinale. Jo, forresten, Gasquet og Gicquel spiller mot hverandre, så Frankrike får enda en spiller i kvartfinalen.

Her har du Benneteau fra kampen mot Baghdatis i sommer. Et herlig bilde:

Tomt i toppen

Hvis du synes du har hatt uflaks i det siste, kan du trøste deg med at arrangøren av ATP-turneringen i Marseille heller ikke har vært helt heldig.

Verdenstoer Rafael Nadal trakk seg før den begynte, pga skade. I første runde tapte de tre øverst rankede spillerne: Davydenko, Ljubicic og Ancic. Ingen åpenbare publikumsfavoritter noen av dem, men likevel må det føles surt for Marseille-folket. Fra før har hjemmefavoritt Sebastien Grosjean også trukket seg. Nå er det opp til svenskene Robin Söderling og Thomas Johansson å lage litt show.

Og alle vet jo at de to er noen skikkelige karisma-bomber.

Alle utenom Roger

Det er David Cup og Fed Cup denne helga. Med andre ord: Spill for nasjon og ære.

Roger Federer har hatt en lang pause etter Australian Open. Likevel er ikke han med når Sveits møter Spania på hjemmebane. Det er for dårlig. Federer hadde sannsynligvis fått sjansen til å møte Nadal igjen, og han trenger så mange seire mot spanjolen som mulig før grussesongen begynner i april. Og hvorfor ikke gi litt tilbake til landet som har fått ham fram?

Andy Roddick er en hederskar i så måte. Han er på plass for det amerikanske laget, og vant sin første kamp i oppgjøret mot Tsjekkia. Og Marat Safin stiller opp for Moder Russland når det er påkrevd. Federer er så dominerende nå at han kunne vunnet Davis Cup egenhendig for Sveits, men det ville utvilsomt gått ut over resten av sesongen hans. Og Davis Cup har så lav status for tiden, at jeg forstår Federers valg på en måte.

Ellers ser jeg at Vliegen har tatt en sterk seier over Hewitt (en annen DC-gjenganger), i fem sett på hjemmebane i Liege. Husker at jeg så Vliegen i Roma for snart fire år siden. Han spilte mot Philipoussis tror jeg det var, og så ut som han kom rett fra ungdomsskolen.

Sverige og Frankrike har allerede tatt en 2-0-ledelse i sine oppgjør, og skal gjøre alt galt for ikke å klare oppgaven.

Men Norge, hvor er vi i alt dette? Jo, vi skal spille mot tennisstormakten Ungarn i begynnelsen av april. Det skjer i Norge, med andre ord Oslo. Vi er i Europa/Afrika-gruppe II. Her er detaljer om tidligere oppgjør mellom oss og ungarerne.

Den offisielle siden for Davic Cup er som alltid glitrende.

Den berømte kampen

Pete Sampras og Roger Federer møttes bare en gang, i fjerde runde av Wimbledon-turneringen i 2001. Her er et sammendrag av det møtet, og det er fantastiske greier.

Begge spiller offensiv, oppfinnsom tennis. Federer går mye mer på nettet enn i dag, og det henger utvilsomt sammen med det raskere dekket. Sampras er litt anspent, men viser masse fine ting, spesielt et par fine backhander i begynnelsen av kampen.

Sampras til Boston

Pete Sampras skal spille senior-turnering i Boston i begynnelsen av mai. Han spilte en del oppvisningskamper i fjor, og bruker en større racket nå enn da han la opp.

Hvor god er han i dag, 35 år gammel? Selvtilliten er det ingenting i veien med:

It's really given me the ability to hit the ball better today than I did in my prime.

Hvis Sampras slår ballen bedre i dag enn da han spilte, skal jeg hinke til jobb den neste uka. Likevel, dersom Sampras hadde vært litt mindre stabukk i sin aktive karriere, og prøvd en ny racket, kunne han fått et par bedre sesonger som avslutning. Seieren i US Open 2002 var en gave fra gudene, to utrolige uker som avslutning på en karriere som var på sterk nedtur.

Heisann!

Ikke mye spennende turneringer nå, i perioden mellom Australian Open og de store hardcort-turneringene i USA før grussesongen begynner. Kanskje det er forklaringen på at Yahoo omsider har oppdatert tennissidene sine. Innholdet er omtrent som før, men det er bra at innpakningen har blitt bedre.

Her er et screenshot: