30 april, 2007

...og nå noe for dere EKSTREME nerder

Denne saken handler om herretennisSe her.

Tre måter Nadal kan unngå å vinne French Open

Denne saken handler om herretennisBli med meg på litt høytsvevende fantasering om hvordan Rafael Nadal kan ungå å vinne French Open. Jeg innrømmer at teoriene ikke er særlig sterke.

Nadal vant nettopp i Barcelona. I finalen vant han enkelt mot Guillermo Canas. Sistnevnte har allerede sikret seg Comeback player of the year-prisen som deles ut hvert år. Eter at han slo Federer to ganger på amerikansk hardcourt, har det vært folks siste argument mot Nadal: "Bare vent til han spiller mot Canas!". Nå har han gjort det. Og vunnet, 6-4, 6-4.

Men altså: Tre ting som kan hindre Rafael Nadal i å vinne French Open, presentert i tilfeldig rekkefølge:

1) Et mirakel. Jeg snakker ikke om guddomelig inngripen, for hvis Han finnes, bør Han bruke kreftene på noe mer viktig enn en idrettsturnering. Jeg snakker heller om et idrettsmirakel, eller en bombe, som det heter i sportsterminologien. De skjer ikke ofte i grustennis, for der kan ikke en mann serve seg til seier, slik f.eks Ivo Karlovic gjorde da han slo ut Lleyton Hewitt av Wimbledon for noen år siden. De siste årene er vel Michael Stich sin semifinaleseier mot Thomas Muster i 1996 det beste eksempelet. Muster var sin tids Nadal, et keivhendt grusmonster som hadde vunnet 12 grusturneringer i 1995 og var tittelforsvarer. Stich var ganske uten kamptrening, og det var en sensasjon da han vant i fire sett. Jeg har likevel vanskelig for å se hvem som skal klare å gjøre noe lignende mot Nadal.

2) Skade(r). Nadal var mye skadet i begynnelsen av karrieren sin. Forhåpentligvis slipper han mer problemer, men for konkurrentene begynner det å minne om det eneste håpet de har. Likevel, Nadal var skadet en kort periode på seinvinteren. Tankeeksperiment: Dersom Federer vinner French Open i Nadals fravær, vil det alltid være en hake ved tittelen, eller vil folk overse det? Er Vebjørn Rodals OL-gull fra 1996 litt mindre verdt enn hvis Wlson Kipketer hadde deltatt?

3) Skjemaet. Det er vanskelig å se for seg Nadal som sliten. Han er ung og sterk, og har en vanvittig intensitet. Han har vunnet Monte Carlo og Barcelona, og har planlagt å spille Roma og Hamburg før French Open. Det er mye tennis på kort tid. Nadal vinner jo kampene sine i strake sett, men det må jo prege kroppen hans likevel. Federer har et mindre hektisk program. Nadal spilte mye i fjor også, og vant alt han stilte opp i. Men jeg synes det er rart at han ikke sparer seg litt mer. Etter den overraskende Wimbledon-finalen i fjor var Nadal svak resten av sesongen, og han kom ikke helt tilbake i form igjen før seieren i Indian Wells i vinter. Mye grus nå er bra for selvtilliten (og kontoen), men hvis han tar det litt med ro, tror jeg han vil tjene på det.

26 april, 2007

Gaudio på rask nedtur

Denne saken handler om herretennisNår du kommer fra Argentina og har vunnet French Open i karrieren din, er det beint fram latterlig å tape 1-6, 0-6 for svenske Robin Söderling. Svensken er lang og sterk, men ingen grusspiller. Og et sånt tap, som Gaston Gaudio opplevde i Barcelona denne uka, er pinlig.

Gaston Gaudio på sitt beste er en artistisk grusspiller med en rå backhand. På sitt verste er han en defensiv, uinteressert sosekopp. Det er sistnevnte som har spilt tennis i år. Vi er nå med begge beina i grussesongen, og Gaudio spiller like elendig som han har gjort i hele år. Han begynte sesongen med å tape fem førsterundekamper på rad. På grus har han vunnet noen kamper, men ingen mot spillere med noe særlig kvalitet.

Og nå altså braktapet for Söderling, som i kampen etter tapte for den like grus-svake Thomas Johansson. Trist at det skulle bli sånn, Gaston.

24 april, 2007

R.I.P., Boris

Denne saken handler om dametennisBoris Jeltsin er død. De politiske og personlige bravadene hans kan du google deg til, men hvis du vil lese om den eneste gangen jeg så Jeltsin, så er dette lenken.

Riktig underlag, feil tid

Denne saken handler om herretennisRoger Federer har uflaks som må kjempe om French Open-tittelen samtidig som den beste grusspilleren de siste 20 årene, Rafael Nadal, er i sine beste år. Uten Nadal ville Federer ha vunnet French Open nå. Han har tapt mot Nadal i 2005 og 2006. Kanskje blir 2004 stående som Federers store tapte sjanse, da han ble utslått av en Gustavo Kuerten som allerede da sang på siste verset.

Nadal har nå vunnnet 562 kamper (eller noe sånt) på rad på grus. Han har absolutt ingen svakheter på dekket, og har aura rundt seg på grus som Federer har det på gras.

Likevel, Federer og de andre trenger ikke gi opp av den grunn. Bjørn Borg har seks titler fra French Open, men også han tapte kamper der. Ikke mange, men det skjedde. Pete Sampras vant Wimbledon tre ganger på rad 1993-95 og så uovervinnelig ut. I 1996 ble han feid av banen av en Richard Krajicek i kanonform.

Det går ikke an å serve noen av banen på grus slik det gjør på gras. Men det skal ikke mer til enn en liten skade på Nadal kombinert med en god dag for en annen grusspesialist (og dem er det mange av), så kan spanjolen tape. Jeg kan aldri se for meg at Federer klarer å slå Nadal på grus under normale forhold, men heldigvis for sveitseren møter han aldri Nadal før finalen. Med andre ord, noen andre må mørne eller slå ut Nadal i French Open. Nadal har aldri spilt fem sett i Paris.

21 april, 2007

Kampen alle har ventet på

Denne saken handler om herretennisRoger Federer og Rafael Nadal møtes i finalen i Monte Carlo i morgen. Nadal kommer til å vinne.

Grustennis favoriserer alle Nadals styrker, akkurat som gras favoriserer Federer ekstremt. Federer må spille på sitt beste, ha litt flaks og Nadal må ha en dårlig dag, ellers vinner spanjolen. Federer er så talentfull at han kan ta et sett. Og han slo Nadal i ATP-sluttspillet i fjor.

Likevel, grustennis er bryting, grastennis er dansing. Nadal elsker å bryte. Kjempe, slite og kave, særlig mot en stilspiller som Federer. Mats Wilander beskrev en gang taktikken sin på grus som "hit and run", altså slå ballen og spring etter neste ball, som jo egentlig bare er tennisens grunnprinsipp: Få ballen over nettet en gang mer enn motstanderen. Nadal gjør det bedre enn noen andre.

Federer har møtt sterkere motstand fram til finalen (blant annet Ferrer og Ferrero), men jeg tror ikke han klarer å slå Nadal.

20 april, 2007

Ikke hør på meg

Denne saken handler om herretennisDet er en grunn til at jeg ikke spiller på oddsen: Jeg stinker. Ikke før har jeg oppfordret folk til sette penger på David Ferrer mot Roger Federer, så slår sveitseren spanjolen 6-4, 6-0. Det er det som kalles knus. Jeg er det som kalles en dårlig spåmann.

Nadal vant selvsagt sin kvartfinale, og det gjorde Tomas Berdych også. Berdych møter Nadal i semifinalen, og den kampen bør alle dere med tilgang se. Berdych har gitt Nadal plenty av problemer på hardcourt, hvor han har tatt Nadal sine massivt overskrudde grunnslag og slått knallhardt og flatt tilbake.

Fordelen for Nadal på grus er at overskruen hans biter seg mer fast underlaget, og dermed spretter enda høyere enn på hardcourt. Det er hovedgrunnen til at han alltid slår Federer på grus: Sveitseren makter ikke å returnere aggressivt nok, spesielt ikke på den sårbare backhandsiden.

Men Berdych er høyere enn Federer, og han slår backhand med to hender. Selv om mange har vist at en hånd ikke trenger å være en ulempe på grus (Kuerten (bildet), Henin, Youzhny, Lendl, Corretja), så mener jeg likevel at tohendige har en fordel på det underlaget. Som Berdych. Jeg klarer ikke helt å tro at Berdych skal sette srek for Nadals fantastiske seiersrekke på grus, men han er en av de få som kan klare det.

Og hatten av for Juan Carlos Ferrero, som har vært i tennisskyggenes dal i flere år nå. Han slo Gasquet etter å ha ligget under 7-5, 4-2. Ferrero vant til slutt 5-7, 7-5, 6-2, og det er godt å ha ham tilbake som en grustrussel igjen. Ferrero har fine grunnslag og et spill som er skapt for grus. Jeg begynner å lure på om Gasquet noen gang kommer til å vinne noe stort.

Les mer på Yahoo.

19 april, 2007

En vrien kamp

Denne saken handler om herretennisMin odds-statistikk tilsier at jeg har null troverdighet som rådgiver, men likevel: Dersom du har noen slanter til overs, så sett dem på David Ferrer mot Roger Federer. Fed har slått to middelmådigheter (Seppi og Lee) i sine to første kamper. Ferrer slo nå sist Novak Djokovic, som fikk sit store gjennombrudd i forrige måned.

Ferrer har tapt fem av fem mulige kamper mot Federer. Det betyr ikke så mye. Ferrer er best på grus, han er rask, tålmodig og i god form. Federer har lav selvtillit, slet mot Seppi i første kamp og grus er hans verste underlag. Ferrer står i 4.25 på Expekt.

PS. Det hadde vært gøy med en doublekamp mellom Ferrer/Federer og Ferrero/Ferreira. Tungegymnastikk på høyt plan.

18 april, 2007

Det endelige oppgjøret

Denne saken handler om herretennisSjekk denne lenken. Se utrolig tøft ut.

Monte Carlo-overraskelser

Denne saken handler om herretennisI det ekstremt hardtslående tennisforumet rec.sport.tennis har folk begynt å snakke om at Federer er over toppen etter tapene for Canas i USA, og nå sist den tette kampen mot Seppi. Det gjenstår å se hvordan Federers form er, og om han er forbi sin beste periode som tennisspiller. Husk at også McEnroe og Wilander sluttet å vinne Grand Slam-titler på et tidspunkt hvor de var suverent best i verden.

Den første store grusturneringen har gitt noen store overraskelser så langt. David Nalbandian trakk seg på 1-4 i andre sett mot Kohlschreiber (etter å ha tapt det første), og "Can you hear the drums" Fernando Gonzalez er ute i tre sett mot Andreev. Han har ikke vært det helt store etter finaleplassen i Australia.

Det store sjokket er likevel at Nikolay Davydenko tapte for Robin Söderling. Svensken slår hardt, men skal normalt ikke være stabil nok mot en levende vegg som Davydenko.

Rafael Nadal slo Chela enkelt, og har dermed 63 kamper uten tap på grus.

16 april, 2007

Grus. Hurra!

Denne saken handler om herretennisOh yes, grussesongen er i gang igjen! Masters-turneringen i Monte Carlo har såvidt begynt, og Federer vant sin andrerundekamp mot Seppi fra Italia, 7-6, 7-6. Seppi hadde kvalifisert seg for turneringen gjennom innledende spill, og sånne spillere er alltid vanskelig å møte.

Når jeg blir millionær skal jeg reise til Monte Carlo-turneringen. Det koster vel en månedslønn å bo et døgn i byen, men jeg tror det ville vært verdt pengene. Det er for dumt at ATP ønsker å fjerne Masters-statusen fra turneringen. Dersom de skal droppe en grusturnering fra Masters-programmet, så er Hamburg en overmoden kandidat.

Den store spenningen knytter seg til Rafael Nadal, som skal prøve å holde liv i sin 62 kamper lange vinnerrekke på grus. Han spiller sin første kamp mot seige Chela onsdag. Safin er ute etter tap for Vliegen, mens Ferrer, Benneteau og Gasquet er med videre.

12 april, 2007

To bøker å glede seg til

Denne saken handler om herretennisDe siste dagene har det blitt klart at både Andre Agassi og Pete Sampras skal skrive sine selvbiografier. Jeg er mest spent på Sampras sin bok, selv om Agassi får det største honoraret for å skrive, og selv om Agassi har hatt flere spennende vendinger i livet sitt.

Likevel, Agassi har blitt analysert i fillebiter av alt fra kjendispresse til sportsreportere, siden han var så mye for så mange. Barnestjerne, tenårsingsrebell, Wimbledon-vinner, kjæreste med Barbra Streisand, gift og skilt fra Brooke Shields, den store nedturen (nr. 141 i verden), rivaliseringen med Sampras og Becker, den store oppturen i 1999 og seieren i French Open, ekteskapet med Steffi Graf og til slutt en elsket ambassadør for sporten.

Dersom Agassi ikke hadde eksistert, og noen hadde levert en sånn historie til Hollywood, tror jeg manuset ville blitt avskrevet som urealistisk. Men det skjedde, og Agassi er trolig den mest kjente spilleren i verden de siste 20 årene. Det sier ikke lite om hans appell, særlig når han ikke engang er den beste spilleren i denne perioden.

Det var Sampras, og hans bok skal skrives i samarbeid med eminente Peter Bodo, som lakk nyheten på sin egen blogg. Bodo lover at det ikke blir en bok om Pete Sampras - kjendisen, men om tennisspilleren. Det er smart, for Sampras ble aldri noe mediefenomen på linje med Agassi. Fans av Sampras er folk som er hardcore interessert i tennis, tør jeg påstå. Agassi var en fantastisk spiller som hadde et større nedslagsfelt.

Uansett kan bøkene neppe bli dårligere enn Boris Beckers elendige selvbiografi, eller John McEnroes skuffende livsberetning. Jeg vil ha svar på et par ting: Hvorfor vant aldri Sampras French Open? Hvorfor var Agassi så hjelpeløs på nettet, når han er så silkemyk fra grunnlinjen? Og please, skriv om tennisen, ikke alt mulig annet vas.

09 april, 2007

Verdens dårligste tennisnasjon?

Jeg tror det er oss. Norge.

I påsken var jeg i Oslo. Samtidig spilte Norge et Davis Cup-oppgjør mot Ungarn i tennishallen noen kilometer unna. Jeg hadde ikke sjanse til å se noe av det. Norge tapte de to første singlekampene, og deretter også double på lørdagen, slik at søndagens singlekamper ble meningsløse. (Jeg vet faktisk ikke hvordan de endte heller.)

Tapet betyr at Norge må spille mot Algerie i slutten av juli. Tap der, betyr at Norge rykker ned til nivå 3 i Europa/Afrika-systemet. Der finnes land som Island, Irland og San Marino. Det er ganske utrolig at Norge ikke klarer å få fram noen brukbare tennisspillere. (Når jeg tenker på det, er vi ynkelige i alt som har med racketsport å gjøre. Badminton og bordtennis er ingen norske paradegrener.)

Tennis krever ikke spesielle klimamessige forhold for å spille. Det er nok med en flat plass, eventuelt med tak over, noen linjer og et nett. Det er ikke nødvendig å forholde seg til snø-, vind- eller isforhold for å bedrive tennis. Det krever ikke en hel armé av smørere. Det krever ikke en stor og dyr ishall for at unger skal kunne drive med sporten. Tennis krever ikke at noen har vært ute i skogen og lagt ut poster som utøverne deretter skal finne. Tennis krever ikke at det finnes to lag av spillere for at treningen skal bli realistisk.

Det jeg prøver å si, er at tennis er et ganske enkelt spill. Det som trengs er motiverte/talentfulle spillere og dyktige trenere. Det er egentlig alt. At det ikke finnes noen nordmenn i topp 100 i verden, selv ikke på damesiden, er et mysterium.

Det finnes land som er dårligere enn Norge i tennis, men ingen land som ellers har så gode sportsresultater som oss. Det er for defensivt å tro at vi aldri kommer til å få noen klassespillere igjen. Svenskene har de siste 30 årene produsert 15-20 virkelige profiler (Borg, Wilander, Edberg, Järryd, Thomas Johansson, Enqvist, Norman, Söderling, Björkman, Vinciguerra, Carlssen, Pernfors osv), og en norske stjerne er alt som skal til for å få ungene til å begynne med tennis i stedet for fotball.

04 april, 2007

Karrierer på vent

Denne saken handler om herretennisNovak Djokovic ble den yngste vinneren av en Masters-turnering da han vant i Miami i forrige uke. Uka før spilte han finale mot Nadal, som han tapte. Han vant da de møttes igjen i Miami, og var overlegen mot Canas i finalen. Djokovic er, for å si det enkelt, The It Boy i herretennis akkurat nå.

Djokovics generasjon består av Andy Murray og Nadal som de fremste navnene i tillegg til Djokovic selv. To franskmenn bør også ha muligheter, men har ikke gjort noe å skryte av på lenge. Gael Monfils og Richard Gasquet er i hver sin ende av stilskalaen: Monfils er teknisk rufsete, men sterk og villig. Gasquet har en fantastisk teknikk, men etter min mening for lite muskler og for svak innstilling.

Gasquet har vært et hett navn i mange år, men bortsett fra noen småpene resultater på gras, har han lite å vise til. 2007 er etter min mening året hvor Monfils og Gasquet må markere seg for å bli tatt på alvor som utfordrere til tronen i Verden etter Federer. Eller kanskje noen andre står klar da, folk vi ikke har hørt om ennå.