Moya, en evig skuffelse

Tennis på tv:
Guillermo Garcia-Lopez - Carlos Moya 7-5, 6-3, 3-6, 6-3
1.runde, Australian Open

Carlos Moya seiler opp som en gummiarm av de sjeldne. Han ligger konstant i topp ti, ikke på grunn av sine Grand Slam-prestasjoner, men på tross av dem. Han spilte finale i Australia i 1997, vant French Open i 1998 og har aldri vært i nærheten siden.

Mandag morgen tapte han for Guillermo Garcia-Lopez i fire sett. Jeg fikk sett 45 minutter av kampen i en halvdøs på sofaen. Moya sin forehand klarte aldri å sette landsmannen på defensiven, og servene var under middels.

Det aller verste var likevel backhanden. Moya har alltid spilt svakt på backhand, men elementær taktikk er aldri å forakte når ting går skeis. Når han ble presset på backhand, prøvde han hele tiden å slå ned langs linjen. Roger Federer klarer det noen ganger. Agassi også. Men som regel slår de diagonalt, for det er et sikrere slag i pressede situasjoner. Når Moya holder på sånn en hel kamp uten å lykkes, fortjener han ikke bedre.

Garcia-Lopez viste ingenting spesielt, greie slag, en bleik backhand som nok vil få kjørt seg utover turneringen.