Den røde armé

Vintersportsesongen er - takk og pris - endelig slutt. Likevel tenkte jeg umiddelbart på det norske hopplandslaget da jeg så hvem som kom til finalen i dameturneringen i Miami: Sharapova og Kuznetsova.

De russiske jentene er sportens svar på det norske hopplandslaget. Begge har mange vinnertyper, med ulike kvaliteter. Lars Bystøl tok OL-gull i normalbakke, Bjørn Einar Romøren er verdens beste i skiflygning. Pluss Ljøkelsøy som er god i alt, uforutsigbare Ingebrigtsen, Pettersen og så videre. Russerne har nå vunnet en Grand Slam på gress (Sharapova), grus (Myskina) og hardcourt (Kuznetsova). Dementieva har spilt to GS-finaler. Safina kan plutselig bli kanongod.

Jeg fikk ikke sett finalen mellom Kuznetsova og Sharapova. Det lille jeg har sett tidligere i uka, tydet på at Kuznetsova er tilbake på sitt beste. Jeg skulle likt å se Hingis og Kuznetsova ved siden av hverandre. Jeg tror ikke høydeforskjellen er så stor, men spillet til Kuznetsova har en helt annen tyngde.

Jeg så slutten av Kuznetsova sin semifinale mot Mauresmo, og ble imponert. Hun holdt Mauresmo langt bak i banen, ofte midt på grunnlinjen. Som regel var det Mauresmo som gjorde feil til slutt.

Dessuten er Kuznetsova sin forehand det herligste slaget i dametennisen i dag. Kompakt og utrolig eksplosiv.