På trynet i grusen

Grussesongen pleier å være ganske forutsigbar. En av dem som bidrar til det, har vært Guillermo Coria. Den lille argentineren er rask og god på grus, og gjør få feil. Altså en solid grusspiller.

Det har han vært helt til i år. I år står han med fire seire og fire tap på grus. I dag tapte han for Nicolas Almagro. De andre tapene har kommet mot verdenstoer Rafael Nadal (forståelig), Alessio Di Mauro (hvem?) og Ruben Ramirez Hildago (høh?). Coria er ranket nummer 9 på 52-ukersrankingen. Fortsetter Coria året like elendig som han har begynt det, kan han vinke farvel til topp 50.

(Nostalgi-alert: Selv om Guillermo Coria gir meg lite som tilskuer, har han en spesiell plass i hjertet mitt. Han var den første spilleren jeg så spille tennis live, i kvalifiseringen til French Open 2000. Jeg betalte meg inn på kvalifiseringskampene, og satt rett bak Coria, som var 18 år gammel og spilte for 14 tilskuere. Deriblant altså meg. Jeg tror vi begge husker den kampen.)