11 juni, 2006

Grattis, Rafael

Denne saken handler om French OpenJeg fikk ikke sett herrefinalen heller. En kombinasjon av sol, grilling, barnebursdag, og frykten for at Federer skulle få juling, gjorde at jeg bare zappet innom her og der.

Etter det jeg skjønner snudde kampen i begynnelsen av andre sett. Federer vant det første, og hadde 40-0 på egen serve i andre game av andre sett. Han ble brutt, utrolig nok, og da begynte nedturen. Jeg har sagt det før: Federer er LIVREDD for Nadal. It's all in the head, pluss at Federer ikke kan tillate seg å spille dårlig i perioder av kampen, slik han som regel gjør.

Dette må ergre Federer noe voldsomt: Han er den soleklart nest beste grusspilleren i verden, men har likevel ingen sjanse mot den beste.

Her er hva Peter Bodo skriver om kampen (les resten her):

The match that nobody dared believe we could get turned out to be the kind of match nobody expected we would see: it was bizarre, ragged, baffling and unsatisfying.

Ingen kommentarer: