De unge er yngst

Tennis på tv:
Rafael Nadal - Andre Agassi 7-6, 6-2, 6-4
3.runde, Wimbledon

Jeg tror det var George W. Bush sin høyre hånd Karl Rove som avslørte at hans strategi var å angripe motstanderne på deres sterke sider. Andre Agassi så ut til å ha tenkt det samme før møtet med Rafael Nadal.

Agassi viste ingen respekt for Nadals sterkeste slag, som er forehanden. Mange ganger gikk Agassi med hodet først inn i "sin backhand mot Nadals forehand"-dueller fra hjørne til hjørne. Det var nok meningen at det skulle vise Nadal at Agassi ikke fryktet ham. Problemet var bare at Nadal vant de fleste lange duellene.

Tie-breaket var spennende. Agassi var på etterskudd i nesten alle sine servegame, mens Nadal holdt uten problemet.

Etter å ha reddet settballer mot seg, tok Agassi kommandoen i tie-breaket. Han hadde ledelsen 5-2, men Nadal holdt sine to server. På 5-5 ble Nadal drevet til alle hjørnene av Centercourten av Agassi, som slo en lav, ekkel backhand flatt mot Nadals forehand. Agassi sprang til nettet for å fange opp det som måtte komme av løse returer. Hardt presset flikket Nadal til forehanden sin, og sendte et diagonalt passeringsslag som gikk metervis utenfor Agassis rekkeviddde, og ned på linjen.

Det var vakkert, og det var på kampens viktigste ball. Neste poeng tok Nadal, og kampen var i realiteten slutt.

Kampen mot Agassi viste at Nadal har fått alle kjennetegnene til en toppspiller. Han klinket inn perfekte server når han trengte det. Backhanden hans er langt fra ideell for grastennis, men Nadal spiller med så stor selvtillit nå, at han drev Agassi rundt med backhanden sin også. Til alt overmål satte han også flere vinnere ned langs linjen med backhanden, noe han ikke gjorde for et år siden.

Nadal slet i sine to første kamper mot mye dårligere motstand enn Agassi. Måten han hevet seg på mot Agassi, viste at han har kommet langt i det mentale. Det er ingen liten oppgave å spille mot en publikumsyndling i det som kunne bli Agassis siste kamp på Wimbledon. Og det ble det.

Få trodde at Wimbledon skulle bli den første Grand Slam-turneringen Andre Agassi vant. Feltet han slo ut i 1992, er kanskje det sterkeste som noen gang har stilt til start i turneringen (Stich, Becker, Sampras, Edberg, McEnroe, Ivanisevic). Få tror at Nadal kan vinne Wimbledon, selv om det bare er Federer som er overveldende god på underlaget.

Været er på Nadals side. Varmen gjør at ballen går raskt gjennom lufta, og setter fart på Nadals overskrudde slag, som er skapt med tanke på grus. Samtidig blir banene harde av all sola, og ballen spretter høyere. Det tjener også Nadal på.

Neste runde: Nadal mot Labadze. Deretter Tursonov eller Nieminen. Det lukter semifinale av Nadal, og der kommer han til å møte enten Hewitt, Murray eller Baghdatis. Jeg skal ikke vedde på at noen av disse slår Nadal, slik som spanjolen spiller nå. Ingen av dem ønsker å gå inn i lange dueller fra grunnlinjen mot verdenstoeren.

Den som skal slå Nadal, må serve godt og slå masse vinnere selv. Baghdatis er i stand til det på en god dag, mens Hewitt mot Nadal garantert vil bli en thriller. Slik han spilte mot Agassi, kan det faktisk bli en ny Federer-Nadal-finale.