29 oktober, 2006

Fortettet lørdagsunderholdning

Tennis på tv:
Roger Federer - Paradorn Srichaphan 6-4, 3-6, 7-6
Semifinale, Basel


Denne saken handler om herretennisHvor mye sportslig spenning er det mulig å presse inn på ti minutter like før Barne-TV en lørdags ettermiddag? Ikke mer enn dette, skulle jeg tro:

Det begynte med at jeg kom inn fra en lørdag som hadde vært fylt med helgens vante aktiviteter: Sein frokost, tur på lekeplassen, kaffi midt på dagen, en liten handlerunde. To papirposer med mat og dagligvarer ble plassert på bordet, mens jeg rutinemessig skrudde på Eurosport på jakt etter tennis.

Stillingen var 3-3 i tredje sett da jeg kom inn. Federer luktet på gjennombrudd, men begge holdt til 4-4. Federer tok 5-4, og Srichaphan skulle serve for å holde liv i kampen. Federer snek seg til 30-40, og dermed matchball. Srichaphan bommet på førsteserven. Han hadde en serve igjen. Ble den mislykket, hadde Federer vunnet.

Der og da skjedde det noe. Srichaphan ble Supermann. Jeg tror han er en spiller ingen av de andre på touren liker å møte. Grunnen er at han ikke lar andre diktere spillets gang. Det er Paradorn opp og i mente. Han vinner kampene på sine premisser, og han taper de på sine premisser. Premisset er enkelt: Sats som faen på hver ball.

Det var det han gjorde på andreserven hvor Federer hadde matchball. Srichaphan slo en enorm andreserve, dundrende hard og flat, rett ned i T-en i midten av serverutene. Et rent ess. Jeg vet om to andre spillere som kunne gjort noe like dumt: Goran Ivanisevic og Mark Philippoussis.

Etter serveesset var Srichaphan helt fantastisk. Han herjet med Federer, og vant alle dueller fra grunnlinjen. Federer holdt sin serve til 6-5 takket være tre ess, men var sjanseløs i det påfølgende gamet.

Tie-breaket ble igjen en oppvisning for Srichaphan. Federer avga tidlig et poeng i sin egen serve. Srichaphan klarte å holde igjen litt, det var ikke så vilt som vanlig. Federer hadde det ukomfortable uttrykket som jeg bare ellers har sett mot Rafael Nadal på grus. Uttrykket sier noe sånt: "Slutt nå, jeg er verdensener, det er mitt show selv om jeg ikke spiller så godt". På ledelse 5-4 hadde Srichaphan en enkel oppgave: Å holde serven sin i to poeng.

I et lite sekund så det ut som han ble overveldet at muligheten for å slå Federer i Sveits, og Federer er ikke typen som gir seg under press. Han holdt ballen i gang, og drev Srichaphan rundt på banen med en perfekt blanding av aggresjon og kontroll i kampens siste ballvekslinger. 7-5 i tie-breaket til Federer, og jeg hadde fått høy puls.

Festen senere på kvelden var ikke i nærheten av å nå samme høyder.

Ingen kommentarer: