Påskeferie

Jeg blir borte de neste ti dagene, derfor ingen oppdateringer. God påske til alle! Når jeg er tilbake er det klart for grustennis, men favorittdel av tennisåret.

Reprise

Holy crap! Guillermo Canas slo Roger Federer igjen på amerikansk hardcourt, bare to uker etter sjokket i Indian Wells.

7-6, 2-6, 7-6 ble resultatet denne gang, og det må svi for Federer: Det er ikke mer enn to måneder siden han så helt uovervinnelig ut. Amerikansk hardcourt har vært hans kanskje beste underlag de siste årene, med unntak av gras. Federer har vunnet mange jevne kamper de siste årene, og jeg kan ikke huske sist gang han tapte to tie-break i en kamp.

Spillerne går inn i grussesongen nå. Selv om Federer ikke vant noen grusturneringer i fjor, kom han til finalen i alle han spilt (tap mot Nadal i alle). Han har med andre ord mange rankingpoeng å tape også i ukene framover. Trøsten får være at det har Nadal også, men Nadal viser stigende form, og blir The Man å slå på grusen i år også. Den overlegne seieren mot stjerneskuddet Del Potro (6-0, 6-4) i går viser at Nadal nærmer seg toppformen.

Grus betyr lange kamper og lange ballvekslinger. Det er en konsentrasjonstest større enn noen andre underlag byr på, og hvis Federer går til grusen med tvil og synkende selvtillit, kan det bli noen tunge måneder for sveitseren. De andre spillerne har utvilsomt studert Canas sine kamper. I nattens kamp slo Federer utrolige 51 upressede feil. De andre får prøve på det samme på grusen: Hold ballen i spill (fortrinnsvis mot Federers sårbare backhand) og sats på at Federer mister tålmodigheten.

Hvis Federer er lur, drar han rett fra USA til Europa og finner seg en liten grusturnering fortest mulig. Han trenger å spille kamper. Han har bare spilt Australia, en enkel turnering i Dubai og fire kamper på amerikansk jord. Federer trenger å slå mange baller for å finne grusformen før French Open.

New kid on the block: Juan del Potro

Jeg har lest mye bra om Juan del Potro, men min forbannede tennisfrie tv har ikke gitt meg sjansen til å se noe av ham. En pekepinn blir kampen mot Nadal i åttendelsfinalen i Miami i dag.

Kill Guill(ermo)

Roger Federer får sjansen til å hevne Indian Wells-tapet for Guillermo Canas, de møtes i åttendelsfinale i Miami. Rapportene sier at Federer ikke har spilt spesielt godt til nå i turneringen. Likevel kan jeg ikke tro at han kommer til å tape mot Canas igjen - argentineren har gått gjennom kvalifisering for å komme seg inn, og må bli sliten etter hvert.

Blake trenger hjelp

2007 har vært et forferdelig tennisår for James Blake så langt. Bunnen er bådd når Blake ikke klarer å vinne kamper på amerikansk hardcourt. Han forsvant i tre sett mot Florent Serra i den første kampen han spilte i Miami-turneringen, og har til nå i år tapt for Benneteau, Del Potro, Karlovic og Malisse.

Jo, forresten, Blake vant en oppvarmingsturnering til Australian Open. Men nå blir det tre måneder med grus (ikke Blakes beste underlag), og jeg blir imponert hvis han snur trenden der.

En ynkelig farvel-sesong

En av lunsjavisene på jobb (jeg tror det var Dagbladet) hadde en dobbeltside om Kim Clijsters i dag. Hun er 23 år, og skal gi seg etter denne sesongen. Hun kunne blitt en av sin generasjons store spillere, men velger i stedet å legge opp.

Jeg har ennå ikke skjønt helt hva hun skal gjøre i det nye livet sitt. Hun snakker om at hun vil være hjemme og leke med hundene sine, og få barn ganske kjapt. Fine greier. I et par år, kanskje. Pete Sampras la opp som 31-åring, etter å ha vært i verdenstoppen i 13 år, mye lenger enn Clijsters. Han gjorde ikke en drit de første årene etter karriereslutten, men begynte å kjede seg. Nå spiller han oppvisningsturneringer igjen. Og her snakker vi om en mann som var virkelig lei av tennis.

Jeg vet ikke om så mange 23-åringer som synes det er givende å glo i veggen. Kanskje Clijsters blir trener, det hadde ikke overrasket meg. Hvis hun finner en spiller med litt mer killerinstinkt enn hun selv har, tror jeg Clijsters kan bli en god coach, for hun har en fin teknikk selv.

Hun virker som å ha gitt opp allerede, og det er en avslutning på karrieren som fansen hennes ikke fortjener. Hun har ikke tenkt å delta i US Open, fordi det krasjer med bryllupsreisen. French Open skal hun heller ikke være med på, siden det krasjer med brullypsforberedelsene. Snork.

To livgivende titler

For en forskjell halvannen uke kan gjøre. Indian Wells-turneringen blåste liv i både dame- og herretouren.

Daniela Hantuchova vant sin første turnering på overbevisende manér i 2002. Fem år senere vinner hun karrierens andre tittel, på samme sted. Jeg har ikke googlet spørsmålet, men jeg tviler på om noen andre spillere har brukt fem år mellom sine to første pokaler.

Indian Wells er en av de største (den største, vil noen si) utenfor Grand Slam-sammenheng, og tittelen beviser at Hantuchova har det som trengs. Hantuchova har alltid frustrert meg. Hun har stor rekkevidde, og et bra treff på ballen. Men hun har gjort det til en vane å knekke sammen når turneringer går mot slutten.

Svetlana Kuznetsova har jeg alltid hatt sansen for. Hun har en kompakt tøffhet i spillet sitt, og slår seg sjelden helt vekk. Finaleplassen i Indian Wells er gode nyheter.

Men den største storyen fra den amerikanske ørkenen er herreklassen. Det er ikke mer enn to uker siden det var opplest og vedtatt at
- Federer kom til å cruise gjennom sesongen (noen snakket om at han kunne forbli ubeseiret i hele 2007!)
- Nadal var på full fart nedover

Nadal vant Indian Wells, etter å ha slått Roddick og Djokovic på veien. Federer tapte sin første kamp for året. Det var Nadals første tittel siden French Open. Den gir tilbake mye av det han har manglet det siste halvåret: Selvtillit, som mye av Nadals spill er basert på. Snart begynner grus-sesongen, og Nadals tittel viser at han er Mannen på grus fortsatt.

Noen tap svir mer enn andre, og Roddicks soleklare tap for Federer (AO) og Nadal (IW) må ha satt sine spor. Nå følger Key Biscane-turneringen i Florida, hvor Roddick kan bygge opp litt selvtillit. Men så er det igjen klart for tre måneder med grustennis, hvor Roddick aldri har vært god. Jimmy Connors var en vitamininjeksjon da han begynte å trene Roddick i fjor sommer. Jeg vet ikke hvor lenge det samarbeidet fortsetter dersom Roddick går gjennom turneringene fram til Wimbledon med samme nedadgående kurve som han har hatt etter jul.

Fort glemt

Ja, forresten, hva skjedde med Guillermo Canas, Federers overmann i andre runde? Han forsvant i strake sett mot Carlos Moya i runden etter. Bare viser hvor jevnt nivået er. Canas hadde dessuten spilt kvalifisering til turneringen. Det er ikke vanlig at kvalik-spillere, som kommer "varme" inn i turneringer, vinner en kamp før de mister piffen.

I Federers fravær

Når kongen er borte, danser prinsene på bordet. Prinsene i dette tilfellet er Novak Djokovic og Andy Murray, som er klare for kvartfinale i Indian Wells-turneringen. Det er også Nadal og Roddick, som ser ut til å ha funnet formen igjen.

Det har ikke James Blake, som har vært i fritt fall de siste månedene. Etter finaleplassen i ATP-sluttspillet i fjor har han ikke hatt mye å vise til Blake spiller på små margriner, så når han er ute av form kan det bli virkelig stygt.

Kvarfinalene spilles slik:
Ferrer - Djokovic
Murray - Haas (som fikk grundig revansje mot Gonzalez i forrige runde)
Ljubicic - Roddick (Roddick vil nok hevne det flaue Davis Cup-tapet fra i fjor)
Nadal - Chela (enkel oppgave for Nadal)

Det kommer til å bli to unge semifinaler: Djokovic - Murray og Roddick - Nadal er mine tips. Blir interessant å se Nadal mot Roddick på amerikansk hardcourt. Hvis Nadal vinner, er det et enormt kick for selvtilliten før grussesongen begynner. Vinner Roddick, vil flere og flere hevde at det er han som er verdens nest beste nå. De har faktisk bare møttes to ganger i karrieren før, for tre år siden.

Dere som har SportN og Eurosport bør takke deres skaper (og evt kabelselskap). Med begge kanalene er dere sikret full dekning av både herre- og dameturneringen.

Bagatellavsnittet

Avdeling for "et lite skritt for alle andre enn Åsmund": Etter måneder med bloggskriving fra soverom, kjøkkenbord, gulvet i gangen og gudene vet hvor, er det lille, men veeldig funksjonelle hjemmekontoret etablert. Fra nå av oppdateres denne siden under Vertigos hypnotiserende plakat. Trådløst nettverk er en fin ting.

Comeback kid Canas knuste Federer

Guillermo Canas slo Roger Federer 7-5, 6-2 i andre runde av Indian Wells-turneringen, og stoppet dermed sveitserens seiersrekke på 41 kamper, som strakte seg tilbake til august i fjor, da han tapte for Andy Murray.

Canas er en av mange argentinere som har blitt tatt for doping de siste årene. Han har spilt imponerende det siste halvåret, og sånn sett er det ikke noen bombe at det var nettopp han som slo Federer. Canas har, i likhet med sin landsmann David Nalbandian, ingen svakheter. Han er en type spiller som kan slå den spilleren som ikke er på hogget. Til og med Roger Federer. Canas har spilt mye det siste halvåret, og gradvis i større turneringer.

Hvis Federer hadde vunnet Indian Wells, hadde han fått tidenes lengste seiersrekke. Jeg tror han må innstille seg på at den rekorden blir umulig å slå. Jeg tror ikke han kommer til å klare en like lang seiersrekke igjen.

Hva nå? Canas har vist at han er å regne med igjen. Federer har vist at han er menneskelig, men bortsett fra det tror jeg ikke tapet betyr mye. I Australia spilte han sin kanskje beste tennis noensinne, og han kommer til å bli enda sultnere etter dette tapet.

(PS: Canas er en av få spillere jeg har sett i to kamper live. Begge ganger i French Open 2001. Den første mot Tim Henman. Det var en kamp på Suzanne Lenglen-banen, den nest største på Roland Garros. Det var dagens første kamp, og tribunene var nesten tomme. Men for en kamp! De fulgte hverandre gjennom hele kampen, før Canas brøt Henman i siste sett og dermed vant. Sjekk denne lenken.

I runden etter spilte Canas på samme bane, og møtte da Lleyton Hewitt. Ny kamp, nye fem sett. Denne gang var det Hewitt som vant. Vi fikk ikke sett hele kampen, for den ble avbrutt på grunn av mørke, til publikums nådeløse buing. Noen synes det er gørr å se på Hewitt og en tilsvarende defensiv spiller (Canas) dunke grunnslag i timevis, men akkurat denne kampen var krem. Det var som å se på en uendelig boksekamp mellom to jevnbyrdige motstandere, eller en fjelletappe i Tour de France med to smerte-immune fyrer i en steinhard duell. Fantastisk. Hewitt tapte de to første settene, men vant de tre neste. Dette var rett før han vant US Open, og var i sin sprekeste og mest intense periode.)

Å se de beste trene

Steve Tignor er en sann tennisvenn, og har en fast spalte på tennis.com sine nettsider. Nå er han i Indian Wells. I bloggen sin skriver han om hvordan det er å se de beste trene. Hvis du noen gang kommer deg på en profesjonell tennisturnering, så se for all del på treningene.

Treningsbanene er som regel like ved siden av arenaene. Du kommer aldri tettere på spillerne enn når de trener. Jeg husker spesielt godt turen til Roma i 2003 (allerede fire år siden!), til fantastiske Foro Italico. Juan Carlos Ferrero og Carlos Moya trente på en liten bane.
De var alltid i rett posisjon til ballen.
De var aldri stresset.
Det så ikke ut som de anstrengte seg en millimeter.
De traff hver ball perfekt.
De slo knallhardt.

Det er først når du ser profesjonelle trene at du skjønner hvor gode disse folkene er, og hvor mye tennis handler om timing. French Open er et annet sted hvor du kommer tett på spillerne når de trener. I 2000 husker jeg at en ung sveitser (bildet) trente uten andre tilskuere enn meg, på en av de minst glamorøse banene der. Det så veldig flott, men litt uferdig ut.

Treninger er den beste sjansen til å få autografer. Mannlige spillere gir bort flere enn kvinnelige, etter det jeg har sett.

Indian Wells

Etter noen daue uker, er ukens Indian Wells-turnering en stor post på programmet. Både ATP og WTA spiller samme uke.

På herresiden handler det som vanlig mest om Federer. Han har en enkel trekning, og slipper både Roddick, Youzhny Berdych og Nadal før finalen. Murray er vel den verste motstanderen på Federers halvdel, og de kan møtes i semifinalen.

En ung Federer

Jeg fant nylig dette klippet på Youtube, av kampen mellom Kafelnikov og Federer i 2000. Kafelnikov er i fint driv, og driver Federer rundt på banen. Det er som han ikke bryr seg om at Federer slår noen fantastiske vinnere til tider, for Federer gjør også mye rart: Han springer til nettet på alle slags rare baller, sparker racketen og posisjonerer seg ikke særlig godt.

Fantastiske slag, del 16: Youzhny sin backhand

Mikhail Youzhny har gjort det bra i det siste, og nå er han klar for finalen i Dubai mot selveste Roger Federer.

Russeren Youzhny har hatt en variabel karriere som aldri har blitt så god som den burde. Men på sitt beste er han en av de mest behagelige spillerne på ATP-touren.

Youzhny bygger mye av spillet sitt på backhanden. Han slår den med en hånd. Jeg la første gang merke til den i en oppvarmingsturnering til Wimbledon for noen år siden. Youzhny spiller med relativt lite overskru på backhanden, han kan slå vinnere ned langs linjen og diagonalt, og han har veldig god rekkevidde.

Jeg synes han har en anelse mindre feilmargin enn Federer sin backhand, men så slår jo sveitseren med ganske mye overskru på begge sider. Da Youzhny slo ut Nadal av US Open i fjor, var backhanden helt konge. Youzhny har en ganske enkel og effektiv teknikk, og har ingen problemer med å bruke slice, overskru, lobber eller stoppballer fra backhandsiden. Et skikkelig arbeidsverktøy, med andre ord.

Klippet er fra US Open mot Nadal:

Agassi på hjemmebane

Jeg var tilfeldigvis innom BBC sine tennissider i dag, mens jeg ventet på at en mail skulle komme. Der var det en liten sak om den betydningsløse britiske spilleren Alex Bogdanovic, som spiller turnering i Las Vegas denne uken.

Las Vegas er, som alle vet, hjembyen til Andre Agassi. Han var selv på tribunen under kampen, etter å ha betalt sin egen billett. Bra mann. Se på denne lenken, her er et godt bilde: Brad Gilbert, Agassi, Andy Murray og John Lloyd sammen på tribunen. Det ser kaldt ut, de har skjerf og luer. Gilbert er Agassis tidligere trener, og det ser ikke ut som det er dårlig stemning mellom dem lenger. Murray er Gilberts nåværende elev. Lloyd var tidligere gift med Chris Evert, og er som britenes Davis Cup-kaptein interessert i hvordan Bogdanovic gjør det.

Legg merke til hvordan Agassi snakker, og de andre - særlig Murray - lytter andektig.