Viser innlegg med etiketten Benneteau. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Benneteau. Vis alle innlegg

15 februar, 2007

Julien redder franskmennene

Denne saken handler om herretennisJeg ble en liten fan av den franske arbeidshesten Julien Benneteau da jeg så han slå ut Marcos Baghdatis på en dassblaut bane i Paris i fjor. Han kommer aldri til å tjene mest, bli nedrent av damer eller få poeng for eleganse, men det var likevel noe ved Benneteau som fascinerte meg.

Når alle stjernene er borte fra turneringen som spilles i Marseille nå, er Benneteau mannen som redder dagen for hjemmepublikum. Han slo ut solide David Ferrer, 4-6, 6-0, 6-1. Jeg aner ikke hvordan Ferrer kan tape så voldsomt, han må ha vært syk eller noe sånt.

Både Mahut og Santoro tapte, så Benneteau er den eneste franske igjen i gamet. Söderling, Björkman, Nieminen (neste motstander for Benneteau) og Youzhny er også videre til kvartfinale. Jo, forresten, Gasquet og Gicquel spiller mot hverandre, så Frankrike får enda en spiller i kvartfinalen.

Her har du Benneteau fra kampen mot Baghdatis i sommer. Et herlig bilde:

Julien Benneteau, foto: Åsmund Ådnøy

21 august, 2006

Kulthelt: Julien Benneteau

Denne saken handler om herretennisVåre helter er dem som ligner litt på oss selv, eller i det minste slik vi ønsker å være. Jeg tror i alle fall at det er grunnen til at jeg har fått sansen for Julien Benneteau.

Jeg hadde verken sett eller hørt om franskmannen før jeg så ham i en forblåst kamp mot Marcos Baghdatis under årets French Open. Det er en av de sureste dagene jeg har opplevd på Roland Garros, vind og regn og et langt avbrudd i spillet. Benneteau var lang, ikke særlig elegant og ikke særlig publikumsvennlig.

Men mot den flashy Baghdatis, finalist i årets Australian Open, nektet Benneteau å gi seg. Oppildnet av hjemmepublikum på den fantastiske Court 1 trykket han Baghdatis skikkelig ned i grusen. Jeg tenker oftere tilbake på den kampen, enn noen andre jeg så på årets French Open. Bildet under er fra et av de få solfylte øyeblikkene i den kampen.

Julien Benneteau

Benneteau slo Baghdatis på hardcourt også i sommer, og jeg håper han gjør det skarpt i US Open, som begynner neste mandag. Ei uke igjen, altså. Hoorray!

05 juni, 2006

En blaut, lang torsdag

Tennis LIVE:
Julien Benneteau - Marcos Baghdatis 3-6, 6-4, 6-3, 6-7, 6-4
2.runde, French Open
Court 1, Roland Garros


Denne saken handler om French OpenParis blir kalt The city of light, men denne formiddagen var det mer The city of våt ullsokk. Byen var pakket inn i skyer, som slapp fra seg vann hele dagen. I to timer ble det ikke spilt et poeng tennis, for da regnet det uten stans.

Dette var den første dagen min på Roland Garros, og jeg hadde billetter, ærlig kjøpt og betalt gjennom offisielle kanaler. Selv om det var 12 grader og drittvær, ble det en spennende formiddag. Kampen mellom Benneteau og Baghdatis ble en av de mest spennende jeg så på mine fire dager. Lange, sugende dueller på et dekke hvor ballen aldri skjøt fart.

Jeg lurer fortsatt på om årets Australian Open-finalist Baghdatis er en permanent storspiller, eller årets Rainer Schüttler (se: døgnflue). Oppgjøret mot Benneteau ga hint i begge retninger. Det første settet dro Baghdatis i land selv med middels spill. I stedet for å gire opp, tok Benneteau umiddelbart kommandoen igjen. Franskmannen feide gjennom sett 2 og 3 uten problemer.

I fjerde sett så Baghdatis igjen ut som en liten konge. Han var stort sett på hæla, men ga seg ikke. Så gjorde han noe som indikerer kvalitet: Han reddet to matchballer, og presset fram et tie-break. Ikke med noe storspill, men besluttsom opptreden på de viktige ballene reddet skinnet hans, og i tie-breaket hadde han full kontroll.

Det sto 2-2 i sett, og Baghdatis så definitivt sprekest ut. Men igjen: Han klarte ikke å beholde flyten over til neste sett. Begge spilte stor tennis, og det var Benneteau som klarte å få det ene nødvendige servebruddet. Mot slutten av kampen klovnet Baghdatis litt (med blant annet en busefant!). Men mer enn publikums latter tror jeg nok han ville hatt en seier, men den tilfalt den hardtarbeidende franskmannen.