Ikke hør på meg

Det er en grunn til at jeg ikke spiller på oddsen: Jeg stinker. Ikke før har jeg oppfordret folk til sette penger på David Ferrer mot Roger Federer, så slår sveitseren spanjolen 6-4, 6-0. Det er det som kalles knus. Jeg er det som kalles en dårlig spåmann.

Nadal vant selvsagt sin kvartfinale, og det gjorde Tomas Berdych også. Berdych møter Nadal i semifinalen, og den kampen bør alle dere med tilgang se. Berdych har gitt Nadal plenty av problemer på hardcourt, hvor han har tatt Nadal sine massivt overskrudde grunnslag og slått knallhardt og flatt tilbake.

Fordelen for Nadal på grus er at overskruen hans biter seg mer fast underlaget, og dermed spretter enda høyere enn på hardcourt. Det er hovedgrunnen til at han alltid slår Federer på grus: Sveitseren makter ikke å returnere aggressivt nok, spesielt ikke på den sårbare backhandsiden.

Men Berdych er høyere enn Federer, og han slår backhand med to hender. Selv om mange har vist at en hånd ikke trenger å være en ulempe på grus (Kuerten (bildet), Henin, Youzhny, Lendl, Corretja), så mener jeg likevel at tohendige har en fordel på det underlaget. Som Berdych. Jeg klarer ikke helt å tro at Berdych skal sette srek for Nadals fantastiske seiersrekke på grus, men han er en av de få som kan klare det.

Og hatten av for Juan Carlos Ferrero, som har vært i tennisskyggenes dal i flere år nå. Han slo Gasquet etter å ha ligget under 7-5, 4-2. Ferrero vant til slutt 5-7, 7-5, 6-2, og det er godt å ha ham tilbake som en grustrussel igjen. Ferrero har fine grunnslag og et spill som er skapt for grus. Jeg begynner å lure på om Gasquet noen gang kommer til å vinne noe stort.

Les mer på Yahoo.

Karrierer på vent

Novak Djokovic ble den yngste vinneren av en Masters-turnering da han vant i Miami i forrige uke. Uka før spilte han finale mot Nadal, som han tapte. Han vant da de møttes igjen i Miami, og var overlegen mot Canas i finalen. Djokovic er, for å si det enkelt, The It Boy i herretennis akkurat nå.

Djokovics generasjon består av Andy Murray og Nadal som de fremste navnene i tillegg til Djokovic selv. To franskmenn bør også ha muligheter, men har ikke gjort noe å skryte av på lenge. Gael Monfils og Richard Gasquet er i hver sin ende av stilskalaen: Monfils er teknisk rufsete, men sterk og villig. Gasquet har en fantastisk teknikk, men etter min mening for lite muskler og for svak innstilling.

Gasquet har vært et hett navn i mange år, men bortsett fra noen småpene resultater på gras, har han lite å vise til. 2007 er etter min mening året hvor Monfils og Gasquet må markere seg for å bli tatt på alvor som utfordrere til tronen i Verden etter Federer. Eller kanskje noen andre står klar da, folk vi ikke har hørt om ennå.

Konsentrert kraft-tennis

Tennis på tv:
Andy Roddick - Richard Gasquet 6-7, 6-1, 6-3
Åttendelsfinale, Wien

Ingen ballvekslinger for evigheten. Men stort og sterkt spill gjennom hele kampen. Med andre ord Andy Roddick på sitt beste.

Kampen mot Gasquet viste at det er på tide å avlive noen myter om Andy Roddick:

• "Roddick er elendig til å spille volleyer". Han er ikke blant de med størst teft ved nettet, men bedre enn mange. Mot Gasquet plukket han opp baller som andre ville misset på, og ikke bare enkle ting.
  
  
• "Roddick har en elendig backhand". Nei, han har ikke det. Roddick har en teknisk ufullkommen, men helt brukbar backhand. Hvilket bringer oss over på den største klisjeen om Gasquet:
  
  
• "Gasquet sin backhand er en av de beste på touren". Jeg tviler på det. Roddick hadde null respekt for Gasquet sitt berømte slag. Han spilte igjen og igjen backhand-backhand-dueller, og vant mange av dem. Gasquet klarte ikke å styre spillet mot Roddick med backhanden sin. Selvsagt hadde han noen lekre vinnerslag fra backhanden, men ikke så mange at Roddick tok skade av det.
  

Første sett var underholdende, hvor begge spillerne holdt gamene sine effektivt. Gasquet fikk settball da Roddick for en gangs skyld bommet på en enkel forehand, og tok settet da han slo en perfekt forehand ned langs linjen.

Roddick hadde klaget på dommeren i hele det første settet, og for noen måneder siden hadde han kanskje kastet bort det andre settet også. Men det gjorde han ikke: Han samlet seg og spilte konsentrert kraft-tennis. Gasquet er god, men har neppe vondt av litt mer muskler på kroppen.

Gasquet etablerer seg. Kanskje?

Akkurat i det Richard Gasquet ser ut til å etablere seg som en topp 10-spiller, spiller han et par måneder med elendig tennis, før han begynner klatringen igjen. Etter en elendig start, er franskmannen en av tourens beste spillere siden French Open. (Hvor han forsvant etter en ynkelig innsats mot David Nalbandian.)

Gasquet møter Federer i finalen i Toronto. Gasquet har slått Federer før, på grus for halvannet år siden. Jeg tror det var mer et enkelttilfelle enn et mønster vi kommer til å se mer av. Gasquet er Federer Light. Jeg synes franskmannen mangler den siste punchen i slagene. Backhanden hans er mye omtalt, og det er et pent, men ustabilt slag.

Spiller Federer opp mot sitt beste, tar han en grei seier.

Utfordrere etterlyses

Rafael Nadal og Roger Federer er verdens suverent beste spillere, helt greit. Men er det for mye forlangt å be om et par mulige utfordrere, i det minste på hardcourt? Dekket som gir alle spillestiler en rimelig sjanse til suksess.

Oppladningen til årets siste store turnering antyder at vi kan få den tredje strake Federer-Nadal-finalen i Grand Slam-sammenheng i år. Jeg overlater til statistikerne der ute å finne ut som noe lignende har skjedd før.

James Blake har sett lovende ut flere ganger i år. Han vant turneringen i Indianapolis nettopp, men har etter det blitt tidlig slått ut av Marat Safin og nå sist av Richard Gasquet. Etter den siste kampen snakket alle om Gasquets backhand som den avgjørende faktoren. Uten å ha sett akkurat den kampen, mener jeg Blake har et annet trykk i spillet sitt, og skal slå spillere som Gasquet. Særlig med hjemmepublikum i ryggen.

Andy Roddick er i fritt fall.

Tommy Haas vant nettopp en turnering. I finalen slo han Dimitri Tursunov, men tapte for samme mann i denne ukens turnering.

Lleyton Hewitt er raskt i ferd med å bli en irrelevant spiller. Han mangler gløden og han mangler toppfarten fra glansdagene. Utendørs hardcourt pleide å være hans beste underlag. Etter Wimbledon har han tapt for Paul Goldstein og Arnaud Clement, folk han hadde slått lett for 4-5 år siden.

Lyspunktene er Andy Murray, som sniker seg oppover rankingen til tross for ingen spesielle våpen. Tomas Berdych (bildet) er fortsatt en farlig og respektløs spiller. Men jeg blir overrasket om finalistene i US Open ikke heter Nadal og Federer om en måneds tid. Det hadde tross alt blitt et perfekt punktum for årets Grand Slam-sesong.

Småpent av NRK

Første runde er ofte den mest nervøse for spillerne, så da er det kanskje ikke så rart at NRK også var litt nervøse i begynnelsen av sin første Wimbledon-sending på 18 år?

Statskanalen ble lammet av Wimbledons evige fiende, regnet. Etter et drøyt sett av Federer - Gasquet begynte det å regne. Da viste NRK opptak av Clijsters - Zvonareva i stedet. Det er smart at de kommenterer på flere baner samtidig, for nettopp situasjoner som den i dag.

Regnet fortsatte å pøse ned også etter at opptaket fra damekampen var ferdig. Heldigvis har NRK tydeligvis mye i banken. Flere gode dokumentarer og intervjuer fulgte utover ettermiddagen, og glimt fra fjorårets finaler. Nydelig!

Jeg fikk et mer positivt bilde av Maria Sharapova etter å ha sett intervjuer med henne, men samtidig synes jeg hun virker en smule overmodig. Sharapova sa på pressekonferansen at hun ennå ikke var gammel nok til å dominere WTA-touren over lengre perioder. Fordi hun bare er 19 år, og ikke helt utviklet som spiller ennå.

De fleste damespillere er på sitt beste når de er rundt 20. Bare se på Graf, Seles og Williams-søstrene. Herrespillere modnes senere, men i farten kommer jeg ikke på mange damespillere som har vært bedre i midten av 20-årene enn ved slutten av tenårene. Så Maria, dette er din tid i livet. Ikke gjem deg bak unnskyldninger.

Federer og Gasquet sin kamp var imøtesett med stor forventing. Begge kan spille på gras, og begge har nylig vunnet en turnering. Men i første sett var det klasseforskjell på dem. Federer tok et tidlig brudd, og cruiset inn settet.

For meg virker Federer betydelig mer komfortabel på graset enn grusen, og det er lett å se i slagene hans. Det er ingen nøling i grunnslagene, og for meg ser det ut som han anstrenger seg mindre for å sette fart på ballene. Det raske dekket belønner god timing, og det har Federer massevis av. Backhanden hans vekselvis sklir av graset og treffer helt nede i hjørnene, og i første sett slo han masse uanstrengte vinnere med forehanden.

De norske kommentatorene Christian Nilssen og Jan Frode Andersen var som hogget ut av publikum på turneringen: Høflige, kunnskapsrike og beherskede. Men er det lov å be om litt friskere fraspark i morgen? Jeg har ingen ønsker om Rike/Carlsen-tilstander i tennisbua, men det er lov å vise en smule entusiasme over spillet som vises, særlig i et så godt sett som det første av Federer - Gasquet. Ekspertkommentator Andersen har mye bra å komme med, det gjelder bare å skru opp volumet litt og våge seg litt mer utpå.

Gasquets syke matchball

For noen uker siden skrev jeg om fjorårets beste ballveksling, da Gasquet slo Federer med en matchball for evigheten. En kar har lagt det ut på nettet, klikk deg hit.

...men Tim var ikke død

Tim Henman hadde et forferdlig 2005. Han har passert 30, og har trolig innsett at han aldri kommer til å vinne Wimbledon heller. (Fun fact: Hvor mange gress-titler har Tim Henman? Null.)

Likevel, han er en av de smarteste spillerne som finnes. Han hadde lenge taket på Roger Federer i innbyrdes oppgjør, og liker seg godt mot Andy Roddick også. Henman er en av de siste serve- og volleyspillerne på ATP-touren (på damesiden er de allerede utryddet), og vet hvordan han skal spille mot dem som ikke har helt stødige passeringsslag.

Richard Gasquet tilhører sistnevnte kategori. Den unge franskmannen var en av fire spillere som slo Roger Federer i fjor. Jeg så bare de siste poengene av Henmans kamp mot Gasquet fra Qatar, hvor det var tydelig at franskmannen slet med å finne rytmen. Henman servet ut kampen til en metodisk seier 6-4, 6-4.

Det trenger ikke bety så mye. Sesongen er ung, og trolig kommer Gasquet til å havne foran engelskmannen ved årsslutt. Men ikke avskriv Tim Henman helt ennå.

Årets beste slag

Hvilket moment i en tenniskamp får det til å krible i din mage? Mange, selvfølgelig, men noen mer enn annet. En drepende volley. Et ess på andreserven. En smash som blir flikket forbi den hovmodige nettspiller.

Alt vel og bra. Men for meg er det ingenting som overgår et vinnerslag utført med løpende enhåndsbackhand. Kommer den ned på toppen av dette ned langs linjen, har spilleren en venn for livet i meg.

For oss vanlige dødelige (og med svake armer), er enhåndsbachand det vanskeligste slaget. Det krever eksepsjonell timing. Hvis du i tillegg må springe som en veddeløpshest sidelengs i det du fyrer av, sier det seg selv at du skal ha rimelig peiling for å klare det.

Hvor bringer denne snirklete innledning oss? Jo, til kampen mellom Roger Federer og Richard Gasquet i Monte Carlo i vår. Federer var sesongens store spiller, og hadde til da i året bare tapt én kamp. Gasquet hadde lenge vært bare hype, men hadde flere gode småturneringer bak seg før kampen mot verdenseneren.

Jeg har ikke de riktige kanalene, og fikk ikke sett kampen. Men matchballen til Gasquet så jeg på CNN. Tidligere hadde Federer hatt matchball, uten å omsette den. Gasquet hadde sjansen til en gigantisk skalp, men på matchballen pisket Federer ham rundt som en galeislave.

Federer så ut til å ha poenget helt i lommen da han tok hånd om en kort ball fra Gasquet, og sendte den knallhardt til franskmannens backhandhjørne. Gasquet tok ballen omtrent på rad sju på tribunen, men fikk racketen på den. Ikke bare det, han slo en nydelig passering ned langs linjen, forbi en nettstormende verdensener. Jeg satte nesten kveldsmaten i halsen.

Fra pressekonferansen:

Q: Making a matchpoint with your backhand the way you did is extraordinary.
RICHARD GASQUET: Yes, it's true. Even in practice I can't do it. So, imagine, against Federer on the court...

En ettermiddag med zapperen

I en perfekt verden hadde jeg hatt fri i 14 dager nå, hvor jeg skrudde døgnet til New York-tid og så alt av tennis på Eurosport. Det er dessverre ikke situasjonen (og ærlig talt hadde jeg vel blitt litt lei). Nå er tv-tennis en av mange ettermiddagsaktiviteter, sammen med grøt-mating, bleieskift og kone med litt andre tv-preferanser.

Med andre ord: Ikke allverdens jeg har fått sett. Disse kampene var jeg innom i dag:

Serena Williams - Yung-Jan Chang. Serena mange gir under toppform, og hadde ingen problemer. Under kampen kom jeg til å tenke på om Martina Hingis noen gang slo så hardt som den taiwanske jenta. Spillet har utviklet seg, Williams-søstrene er ikke lenger i en kraftklasse for seg.

Rafael Nadal - Bobby Reynolds. Nadal sin forehand er kanskje det største og mest stabile våpenet på ATP-touren akkurat nå. Samtidig viste kampen mot Reynolds svakhetene til Nadal på hardcourt. Spanjolen sto laaangt bak grunnlinjen selv på andreserven, og overlot initiativet til Reynolds i stor grad.

Richard Gasquet - Alberto Martin. Gasquet har skulderparti som en flaske, men får kraft i slagene med sin nydelige teknikk. Bra allround-spiller, slår flatt og likevel kontrollert. Backhanden en av de lekreste som slås med en hånd, på høyde med Federer og Gaudio sine. Venter på det store gjennombruddet.

Snadder-dueller i fleng

Wimbledon går inn i sin andre uke, og dermed kommer kremkampene tettere. Her er høydepunktene i åttendelsfinalene:

Menn:
Mirnyi - Johansson: Svensken er erfaren på gras. Han server godt, og har god backhand og mye rutine. Rutinen har Mirnyi også, men han er avhengig av å serve på sitt beste for å ha en sjanse. Mye avhenger av hvor rask banen er. Tips: Johansson i fire sett.

Nalbandian - Gasquet: Denne skulle jeg gjerne sett. Nalby har spilt finale i Wimbledon (2002), men er mye bedre nå. Han har et meget ufortjent stempel som kjedelig, det er bare tull. Nalbandian sitt forehand/backhand-par er blant de fem beste på touren. Jeg tror det er nok til å kverne Gasquet i stykker dersom kampen blir lang.

Coria - Roddick: Denne kampen kommer til å bli forutsigbar. Mer enn tre ballvekslinger: Coria vinner poenget. Tre ballvekslinger eller mindre: Roddick vinner poenget. Hvis Coria klarer å nøytralisere serven til Roddick, har han en meget god sjanse, og Roddick har vært langt unna sitt beste. Mulig skrell her!

Federer - Ferrero: Sistnevnte har en brukbar statistikk mot verdenseneren, men mye rart skal skje om han vinner på gras. Likevel bør Federer skjerpe seg, for Ferrero er en sulten spiller i sin beste alder, på vei tilbake fra skyggenes dal. Jeg gir Ferrero en liten sjanse, men tror Federer klarer det i fire sett.

Damer:
Davenport - Clijsters: Oh yes. Revansjetid etter Clijsters sitt flaue tap i Paris for fire uker siden. Davenport kan virkelig spille på gras (vinner 1999, finale 2000). Clijsters kan spille overalt hun også - underlag betyr generelt mindre på damesiden - og vil være maks tent for å slå ut den gretne amerikaneren. Clijsters i tre sugende sett.

Myskina - Dementieva: Finalemotstandere i Paris 2004, hvor Dementieva servet enda verre enn vanlig. Umulig å spå utfallet her, jeg har en følelse av at Dementieva får sin revansje.

Nå begynner storkampene

Tredje runde fredag byr på en rekke lekkerbiskener:

Hantuchova - Clijsters: Clijsters skal være flere divisjoner bedre, så lenge hun ikke er skadet. Hantuchova har kommet litt tilbake etter et par elendige år, men jeg ser ikke helt hva hun kan skade Clijsters med.

Federer - Gonzalez: Mye avhenger av Gonzalez, som på sitt beste kan vinne dette. Men neppe dersom det går til fire eller fem sett. Gonzalez bruker mye energi, satser maksimalt på hver ball og er ikke redd for noen. Dette blir en real test for Federer, som jeg likevel tror vinner.

Nadal - Gasquet: Hype, hype, hurra! 18-åringene møtes i et mye omtalt oppgjør. Nadal har sett best ut så langt. Er usikker på hvem av dem som takler fem sett best, men tviler på om Gasquet klarer å ta kampen så langt. Blir spennende å se om han vokser med den enorme støtten fra hjemmepublikum, eller knekker sammen, slik franske favoritter har for vane.

French Open, første dag

Anastasia Myskina tapte sin førsterundekamp mot Maria Sanchez Lorenzo, og jeg kan ikke tenke meg noen som er lei seg for det. Myskina har slitt med skader og personlige problemer i år, og hadde nok tankene et helt annet sted. Moren hennes er alvorlig syk.

Nadal, Federer og Gasquet vant enkelt sine kamper. Fikk sett Gasquet for første gang, og skjønner ikke helt hypen. En fattigmanns Gustavo Kuerten, spør du meg. Backhanden hans har fått mye skryt, men virket litt blaut i mine øyne. Kan ikke se for meg at noe stort er på gang. Det samme sa jeg om Nadal for ett år siden...

Venus Williams vant greit, det samme gjorde Davenport, Dementieva og Clijsters. Dameturneringene blir sjelden interessante før kvartfinalene.

Finaletipset mitt gikk i vasken allerede første dag, da Dinara Safina tapte sin åpningskamp. Ja, ja.

Vinnerkandidater rundt hver sving

Akkurat da Rafael Nadal så helt uovervinnelig ut, ble han skadet. Ikke store greier, men man skal jo kalle en skade for en skade (hi-hi).

Akkurat i det Ferrero så ut til å være på vei tilbake, får han juling av Chela (i Hamburg). Hrbaty blir slått av Gasquet samme sted.

Jeg prøver bare å si at det er så mange som kan vinne på grus at det er skremmende. Sju seire på rad på grus er trolig den hardeste prøven i tennis (French Open). I farten kommer jeg på 10-20 spillere som kan klare det, og nivået er utrolig høyt:

Største favoritter: Rafael Nadal, Guillermo Coria.
Like bak: Roger Federer, Gaston Gaudio, Marat Safin (yes!), Juan Carlos Ferrero.
Dark horses: Tim Henman, Richard Gasquet, enhver spanjol, David Nalbandian, Andy Roddick (yes!), Nikolai Davydenko, Juan Ignacio Chela, Andre Agassi. Og mange som jeg sikkert har glemt.

Den eneste som neppe har noen sjanse, er Gustavo Kuerten (bildet). Den triple French Open-vinneren er et trist syn for tida, halvskadet på tampen av karrieren. Å tape et sett 6-0 mot fjollete Tommy Robredo må svi for Kuerten.

Born to play on clay

Roma i dag: Andy Roddick mot en tidligere French Open-mester, Andre Agassi mot en ung gruskomet og Tim Henman mot hissig chilener: Tre britisk/amerikanske tap, ikke sant?

Niks. Alle de engelskspråklige vant:
Agassi mot Gasquet 6-2, 6-3
Roddick mot Costa 6-4, 7-5
Henman mot Massu 6-3, 6-2

Det er imponerende, og viser at du ikke trenger snakke español for å vinne på grus. Ikke ett eneste sett tapt! Agassi etter kampen:

As young as he [Gasquet] is, he has a lot to look forward to. There was a lot of unforced errors that he had and some important double faults. That's free points. I did this, too, a long time ago.

Hva dagens engelske/amerikanske seire sier om sjansene deres i French Open, er mer usikkert:

Roddick har en sterk serve, skremmende forehand og grei backhand som han kan holde poengene gående med. Det kan holde noen runder i French Open, men han har også klare svakheter. Han beveger seg dårlig på grus, og er ikke særlig god til å forsvare seg. Jeg tviler også på om den energikrevende stilen hans holder i sju femsettere på grus.

Agassi er en morsom skrue. Han spiller hardcourt-tennis enten det dreier seg om gras eller grus. Stabil, men ikke like rask lenger, og har ikke kropp til å vinne French Open lenger. Men ingen vil møte Agassi i Paris, hvor han har hele publikum bak seg.

Henman er en av de smarteste spillerne, og nådde semifinalen i French Open i fjor. Det var i overkant, men understreker at serve- og volleyspill duger også på grus. Kan komme langt hvis det blir varmt, og dermed raskt dekke. Det samme kan forresten Roddick også.

Beleilig skade for Federer

Han har ikke spilt siden tapet for Richard Gasquet i Monte Carlo, og i dag ble det klart at Roger Federer trekker seg fra turneringen i Roma.

Godt for ham, sier jeg. Federer har spilt altfor mange turneringer det siste året, men det er sikkert fristende når han vinner nesten alle. Nå får han et passende avbrekk før French Open. Hvis han trenger mer grustrening, kan han spille i Hamburg senere denne måneden.

Carlos Moya er også skadet, og trakk seg fra kampen mot Robredo i Estoril på grunn av en vond skulder. Serena Williams og Elena Dementieva har trukket seg fra turneringen i Berlin.

Dramatisk? Nei, sannsynligvis ikke for noen av dem. Det spilles for mange turneringer, det er så enkelt.

Kall meg mr. Feiltips

Jeg glemmer det av og til, men det er en grunn til at jeg ikke spiller noe særlig på oddsen. Noen timer etter at jeg spådde en knusende seier til Federer over Gasquet, vinner Gasquet (bildet) kampen.

Han reddet til og med matchballer på vei til seieren, 6-7, 6-2, 7-6. Tror ikke det betyr så mye for Federer, som må være dødssliten etter to lange Masters-turneringer i USA før han fløy rett over til Monte Carlo. Noe av presset er borte nå, og Federer kommer i angrepsposisjon igjen.

Gasquet viser at han er mer enn preik nå, på samme måte som Nadal gjorde i fjor. Da slo Nadal nettopp Federer, i Miami. Gasquet trenger fortsatt tid før han etablerer seg som toppspiller, og jeg tror ikke han er moden nok til å vinne French Open i år.

Nadal er ATP-tourens Duracell-kanin. 6-3, 6-0 mot Gaston Gaudio på grus er vilt imponerende. Guillermo Coria og Juan Carlos Ferrero er også videre.

To unge og to enda yngre i semifinalen i Monte Carlo. Hvorfor kan ikke Eurosport ta ansvar og kjøpe rettighetene til neste år?

Ganske ny kid on the block: Richard Gasquet

Franske Richard Gasquet har hatt den tvilsomme gleden av å være utpekt til fransk tennis sin redningsmann. Merkelappen har han hatt i to-tre år allerede, men så langt har det vært langt mellom høydepunktene.

Mest fordi Gasquet har blitt testet for tøft for tidlig. Gasquet spilte sine første ATP-kamper som 15-åring (!). Han fyller 19 i år, og kroppen er endelig i ferd med å bli utvokst. De siste månedene har han spilt mange små turneringer for å bygge selvtillit, og det har hjulpet.

I mars slo han Garcia-Lopez, Montanes og Starace da han vant grusturneringen i Napoli. Nå spiller han masters-turneringen i Monte Carlo sammen med de store gutta, og har så langt slått Garcia-Lopez og Felix Mantilla. Begge disse kan spille på grus, Mantilla vant for eksempel Roma-finalen mot Federer for to år siden.

Kanskje dette blir året da Nadal og Gasquet endelig viser at de er verdt hypen som har omgitt dem så lenge?

Gasquet møter Davydenko i neste runde.