Det norske problemet

Jeg satt og holdt et øye med Nina, en hånd på brødskiven og et skarpt blikk på Jarkko Nieminen mot David Nalbandian. Finnen kjørte karusell med Nalbandian i første sett (han tapte kampen). Nieminen har allerede vunnet en turnering i år, og var seedet 26 i Australian Open. Med andre ord: Han er en mann i god form.

Finland har fått fram Nieminen, og Emma Laine som tapte mot Hingis i damenes andre runde. Med andre ord: Våre vodka-, badstu- og hoppglade naboer i øst har en fin liten kontingent i internasjonal topptennis. Danskene hadde nylig Kristian Pless og Kenneth Carlsen i topp 100, og hvis jeg ikke husker feil så har svenskene også fått fram noen helt greie tennisspillere.

Hva er problemet for gamle furet værbitt? Vi produserer olympiske mestere på 800-meter, fotballandslag til mesterskap, spisser i europeiske toppklubber, OL-mestere i spyd og tar alltid mer enn 10 gull i vinter-OL.

Men tennis? Vi er trolig Europas dårligste tennisnasjon i forhold til folketallet. Slovakia spilte finale i Davis Cup i fjor. De har 5,3 millioner innbyggere, mindre enn én million mer enn Norge. Hvem de tapte for i finalen? Kroatia, med nøyaktig like mange innbyggere som oss.

Vi har få tennisanlegg, ingen tradisjon, lite presseomtale, blablabla. Hvis Norge virkelig hadde ønsket å få fram noen gode tennisspillere, hadde det vært en overkommelig oppgave. I det minste noen gode damespillere, der er nivået lavest og bredden i toppen minst. Menn er mye bedre enn damer i tennis, sånn er det bare. Hvis Norge fikk fram et skikkelig talent, finnes det mange mannlige sparringpartnere som kunne gitt henne perfekt motstand hele veien. Det er for dumt at idrettslandet Norge skal ha en så ynkelig tennistopp som i dag.

Nieminen tapte, men svenskene henger med. Heja!