Dementieva neste på lista

Nå som Kim Clijsters og Amelie Mauresmo har vunnet sine Grand Slam-titler, er det mer åpent hvem som er den beste spilleren som ikke har en slik tittel. Det er ingen åpenbare kandidater, men jeg tror Elena Dementieva kommer nærmest. Hun har vært i to finaler, begge tapt mot landskvinner som ikke har gjort noe særlig etterpå.

Dementieva sin serve er den store svakheten, hun server verre enn Hingis. I French Open spiller ikke den så stor rolle, og hun har en vinnersjanse der. Men både Clijsters og Mauresmo har mye større sjanse i Paris, og fersk selvtillit.

Den beste AO-oppsummeringen

Jeg sier det igjen: Jon Wertheim er den beste tennis-skribenten på nettet. Les hans skarpsynte 50-punktskavalkade fra årets åpne australske mesterskap. Beste sitat, om Martina Hingis:

We still worry about far she can go on her wounded seagull of a second serve.

Akkurat godt nok

Tennis på tv:
Roger Federer - Marcos Baghdatis 5-7, 7-5, 6-0, 6-2
Finale, Australian Open

Tenniskamper snur på et knips. Marcos Baghdatis kommer til å tenke på det andre settet av finalen når han sovner i natt. Og i noen dager til.

I det første settet hadde han drevet Federer fra side til side, han servet fantastisk og slo vinnere fra alle vinkler. Baghdatis ledet 2-0 i andre sett, og hadde to breakballer til å ta en 3-0-ledelse. Det hadde etter all sannsynlighet betydd en 2-0-ledelse i sett, og da hadde Federer vært ille ute. Federer klarte å bryte tilbake, men det var kyprioten som styrte showet. Han holdt sine egne game enkelt.

I slutten av andre sett klarte Federer såvidt å holde serven sin til 6-5. Baghdatis viste ingen nerver da han skulle serve for å holde seg i settet. Han tok de tre første poengene uten problemer. 40-0 og dermed var tie-break bare et poeng unna. Der ville Baghdatis sin sterke serve blitt et sterkt kort. I stedet klarte Federer å fiske tilbake de to første servene, og avgjorde på overraskende nettangrep. Han fikk to poeng til på Baghdatis sin lille nervøsitet som kom krypende. Den eneste settballen Federer trengte, slo Baghdatis ut.

Ut? Ja, hoveddommeren overdømte avgjørelsen, og Baghdatis tapte settet ganske kontroversielt. Mange hadde gått i vranglås og skjelt ut dommeren, men Baghdatis så mer ut som en sammensunket sufflé. Det var som han automatisk tenkte at kampen hadde snudd, selv om Federers spill så langt ikke hadde vært imponerende.

Som etter manus vant Federer det tredje settet 6-0, og da var det aldri tvil om seieren. Baghdatis var tydelig preget av mange lange kamper, og kampen ble aldri spennende igjen. Federer traff med returene, og sørget for å la den krampe-plagede Baghdatis løpe mye.

Denne AO-tittelen kommer ikke til å gå inn i rekken av Federers beste turneringer. Til det spilte han for rustent gjennom alle de sju kampene. Likevel er det bare å beundre en fyr som klarer å kjempe seg gjennom kamper hvor han er langt unna toppformen.

Det er dette som kjennetegner toppspillerne: De vet at en motstander som treffer på alt, neppe vil gjøre det gjennom en hel kamp. Selv spillere som Agassi, Sampras og McEnroe hadde bare 2-3 kamper hver hvor alt var perfekt fra A til Å. Baghdatis spilte sannsynligvis sine beste to sett noen gang i begynnelsen av denne finalen. Men Federer klarte å henge passelig med, og når kyprioten hadde fyrt av sitt tyngste skyts, snek Federer seg inn i kampen og filleristet Baghdatis.

Likevel, det var ingen spesielt imponerende kamp av verdenseneren. Jeg tipper Ivan Ljubicic og David Nalbandian skulle likt å spilt i stedet for Baghdatis (som slo ut begge). De er mer rutinerte, og jeg tror begge ville slått Federer i den formen han viste i finalen. Federer fikk bare inn 53% av førsteservene, og hadde 48 upressede feil mot 50 vinnerslag.

Federer har nå sju Grand Slam-titler. Han har passert Edberg og Becker sine seks, og er bare en tittel bak Agassi og Ivan Lendl. Han kommer til å passere begge, kanskje til og med i år.

Antiklimatisk

Tennis på tv:
Amelie Mauresmo - Justine Henin 6-1, 2-0 (Henin trakk seg)
Finale, Australian Open

En av fordelene med å ha små unger, er at 07.20 en lørdagsmorgen er et perfekt tidspunkt å se finalen i Australian Open. Jeg så fram til et par timers tennis på høyt nivå, bare forstyrret av sporadisk leking.

Og det fikk jeg, men dessverre bare fra en av spillerne. Amelie Mauresmo spilte fantastisk fokusert tennis. Hun slapp aldri til Henin. Mauresmo var best i alt, ikke minst nøytraliserte hun Henins mye tiljublede backhand. Mauresmo vant alle de viktige poengene, og feide gjennom det første settet med 6-1.

Det fortsatte på samme måte i andre sett, hvor hun tok ledelsen 2-0. Da så Henin litt våknere ut, selv om Mauresmo fortsatt styrte det meste. Henin sitt vante fighter-fjes var erstattet av engstelige blikk mot tribunen på jakt etter noe å feste blikket på og finne støtte hos.

Så skjer det: Henin tar en kort skadepause. Går tilbake og spiller noen poeng, før hun tusler mot nettet og tar Mauresmo i neven. Game, set og match - finalen er slutt, og Henin griner i håndkleet på benken sin.

Jaha. Jeg ble overrasket. Etterpå fikk vi vite at det skyldtes magetrøbbel for Justine, og at smertene ble for store til å kunne fortsette. Jeg så ingen tegn til problemer på Henin mens hun spilte, bortsett fra dem Mauresmo gav henne. Dette sa Henin på fredag, dagen før finalen:

Intervjuer: When is the last time you felt so good physically and mentally?

Henin: It's very hard to say. But in the last two years I never felt as good as now. Even if I played well in a couple of tournaments, I wasn't feeling physically as well as I am feeling right now. When physically you're feeling well, when you're feeling healthy a hundred percent, then mentally you're feeling stronger. Doesn't matter of the result of tomorrow. It's the way I am feeling right now. It's great because I hope it's going to stay for such a long time now.

Altså må Justine ha fått noe voldsomme magesmerter på kampdagen. Slett ingen umulighet. Likevel, en tennisspiller får ikke mange Grand Slam-finaler i sitt liv, selv ikke Henin.

Hadde det vært meg, hadde jeg spilt til jeg lå halvdød på banen. Australian Open er den eneste viktige turneringen på mange måneder, og Henin hadde fått god tid å ta seg inn igjen. Såvidt jeg har forstått, dreier det seg bare om magevondt, ikke en strekk eller noe sånt. Derfor virker det enda rarere at hun trakk seg. Men vent litt, her er Henin igjen, etter finalen:

Henin: It's been a few days I wasn't feeling well. My stomach was very upset. And then last night, I didn't sleep a lot because it got worst and worst. Two weeks now I had to take antiinflammatories for my shoulder, and that killed me a little bit. Pretty sensitive. But I had to for my shoulder. Now I got on my stomach, and then I had no legs today.

Mage! Skulder som ikke har vært god på to uker (!)! Og dårlige bein! Utrolig at Henin klarte å gå inn på banen, spør du meg.

Uansett er Amelie Mauresmo en fortjent vinner. De to siste Grand Slam-turneringene er vunnet av Clijsters og Mauresmo, begge spillere som i flere år har fått høre at de mangler en GS-tittel. Kjekt for to så sympatiske jenter.

80% er nok for Federer

Tennis på tv:
Roger Federer - Nicolas Kiefer 6-3, 5-7, 6-0, 6-2
Semifinale, Australian Open

Jeg så bare det første halvannet settet. Da var det åpenbart at Kiefer luktet en mulighet for å slå Federer. Kiefer hadde selvsagt sett Federers to tidligere kamper, hvor han slet mot Haas og Davydenko.

Men Kiefer var for tent, for ivrig på å angripe alt, spratt nervøst rundt mellom ballvekslingene og plutselig hadde Federer fått et servegjennombrudd som han ikke ga fra seg.

Federer hadde seks strake seire mot Kiefer før kampen. I begynnelsen av andre sett virket han i overkant sikker på en ny seier. Han begynte å spille Kiefers spill, lange backhandvekslinger uten press på motstanderen. Kiefer tok settet, før Federer tråkket på gassen i de to siste settene. Ikke perfekt spill av Federer, men selv på 80% av kapasiteten er det nok mot de fleste.

Finalen går søndag morgen. Marco Baghdatis spilte sin semifinale dagen før, og har plenty av tid til å tenke på den store muligheten. Blir spennende å se om han er en døgnflue eller kommet for å bli.

Alt å tape

Roger Federer spiller sin semifinale mot Nicolas Kiefer fredag morgen. Federer er nå i en vanskelig posisjon. Han har alt å tape, mot to motstandere som har alt å vinne.

Dette er nytt for Federer. I sine tidligere Grand Slam-triumfer har han spilt mot kremfolk mot slutten. Listen over Federers motstandere i GS-finalene er imponerende: Han har spilt mot Roddick, Safin, Hewitt og Agassi. Nå er Federer en kjempefavoritt til å vinne Australian Open, et stempel som bare har blitt sterkere siden Nadal og Safin trakk seg.

Kiefer har tapt de siste seks kampene mot Federer. Likevel, han tok sett fra Federer i både Wimbledon og US Open i fjor. Kiefer får mange baller tilbake, og server bra selv. Hvis Federer blir utålmodig, kan Kiefer ta et sett eller to. Jeg tviler på om han klarer kampen. Federer spilte fire og Kiefer fem lange sett i kvartfinalen.

Baghdatis har jeg sett spille i glimt. Han virker solid og kreativ, og er tidligere verdensener for junior. Han er bare 20 år gammel. Marat Safin var bare 20 da han spilte mot Pete Sampras i finalen av US Open i 2000, hvor Safin presterte det som mange mener er tidenes beste oppvisning i tennis. (Safin har selv sagt senere at den kampen ble en forbannelse for ham - samme hvor godt han spilte, var det ikke som i kampen mot Sampras.)

Baghdatis kan ta en Safin mot Federer i finalen, men fornuften sier seier til Federer.

BBC er kanongode

Hvis arbeidsgiveren din ikke har sansen for at du glor på Australian Open fire timer i strekk midt på dagen, er BBC et godt alternativ. Deres tennis-sider er blant det aller beste på nettet. Live-dekningen med tekst gir fortettet dramatikk for oss som ikke kan glo på boksen mens kampene spilles. Sjekk dette referatet fra semifinalen mellom Nalbandian og Baghdatis.

Hingis ut med hevet hode

Tennis på tv:
Kim Clijsters - Martina Hingis 6-3, 2-6, 6-4
Kvartfinale, Australian Open

Det var som å skru klokken tilbake fire-fem år: Martina Hingis slet mot en større og sterkere spiller i en Grand Slam-kamp.

Jeg var redd det skulle bli pinlig da Hingis jublet ironisk for sitt første game et stykke ut i første sett. Eller da Clijsters tok en ledelse 2-0 i andre sett og hadde tre breakballer.

Men Hingis kom tilbake, godt hjulpet av Clijsters i snilt humør. Så lenge Hingis fikk inn førsteservene og holdt god lengde, holdt hun godt følge. Og det er så herlig å se ting som bare Hingis gjør, som f.eks et forsinket nettangrep på en svak retur fra Clijsters, som Hingis avsluttet med en løpende drop-volley fra midten av banen.

Jeg skal løpe naken gjennom Stavanger sentrum den dagen Maria Sharapova gjør noe lignende.

Alt klart for Federer

Som vanlig ble de beste kampene sendt mens jeg svettet på jobb. Både Hingis og Federer avanserte til kvartfinaler, men etter å ha slitt for seieren. Hingis i strake sett over Samantha Stosur, men hun har ingen sjanse mot Clijsters dersom hun spiller like nervøst i de avgjørende poengene som mot Stosur.

Tommy Haas er del av den tapte generasjonen. Men på sitt beste er han en finfin slagmaskin, og ga Federer en støkk i tredje og fjerde sett i åttendelsfinalen. Federer hadde godt av å få litt å tygge på. Jeg tror ikke Davydenko har kapasitet til å gjøre noe lignende i kvartfinalen.

Nalbandian er det største hinderet for Federer. Likevel, når en halvskadet Federer var to poeng unna å slå Nalbandian før jul, bør en helfrisk og hevnlysten sveitser ha gode sjanser nå.

Lenking, gitt!

Det kryr ikke akkurat av norske nettsider om tennis, men en av dem heter tennisen.no. De skriver mest om norsk tennis (et område jeg må innrømme interesserer meg lite når vi stinker så voldsomt som vi gjør), men har også et øye på internasjonale turneringer. Nylig lenket de til meg, og derfor gjengjelder jeg mer enn gjerne tjenesten.

For spesielt interesserte

Tennis på tv:
Fabrice Santoro - David Ferrer 6-4, 7-5, 7-5
Åttendelsfinale, Australian Open

Ingen skal beskylde Australian Open for å prøve å innynde seg hos europeiske tv-seere. Jeg satt tappert oppe til klokken 01.30 for å se hva Eurosport skulle sende. Nadia Petrova (zzzz) mot en motstander jeg allerede har glemt navnet på er ikke den helt store grunnen til å ofre nattesøvnen.

Sa jeg hadde desto større forhåpninger da jeg slo på fjernsynet grytidlig søndag morgen, nachspiel-tidspunkt for alle som ikke har småbarn. Ble rimelig skuffa da jeg fikk se at de akkurat hadde begynt å vise Fabrice Santoro mot David Ferrer. Kjekke karer begge to, men det finnes mer spennende oppgjør.

Det ble den første kampen jeg har sett i sin helhet fra årets turnering. Ferrer er en fantasiløs spanjol, Santoro er viden kjent som en urtodoks type som aldri har gjort det bra i Grand Slam-sammenheng.

Nå er franskmannen i kvartfinale, etter å ha slicet, volleyet og pirket Ferrer ut av stilen. Santoro har en av de beste volleyene i herretennis, som han på toppen av alt slår med to hender. Santoro gjør få feil, og har et fantastisk blikk for spillet.

Men han har ingen knusende vinnerslag å basere spillet på dersom det går litt skeis. Jeg lurer på hva som hadde skjedd dersom Ferrer hadde vunnet det tredje settet, for Santoro så sliten ut. Santoro er den eldste spilleren igjen i turneringen (33?), og i neste runde venter Nalbandian. Han er seks år yngre, og kan springe hele dagen.

Jeg tror det betyr farvel til franskmannen, som uansett har gjort sin beste Grand Slam noensinne. Det er håp for alle.

Det norske problemet

Jeg satt og holdt et øye med Nina, en hånd på brødskiven og et skarpt blikk på Jarkko Nieminen mot David Nalbandian. Finnen kjørte karusell med Nalbandian i første sett (han tapte kampen). Nieminen har allerede vunnet en turnering i år, og var seedet 26 i Australian Open. Med andre ord: Han er en mann i god form.

Finland har fått fram Nieminen, og Emma Laine som tapte mot Hingis i damenes andre runde. Med andre ord: Våre vodka-, badstu- og hoppglade naboer i øst har en fin liten kontingent i internasjonal topptennis. Danskene hadde nylig Kristian Pless og Kenneth Carlsen i topp 100, og hvis jeg ikke husker feil så har svenskene også fått fram noen helt greie tennisspillere.

Hva er problemet for gamle furet værbitt? Vi produserer olympiske mestere på 800-meter, fotballandslag til mesterskap, spisser i europeiske toppklubber, OL-mestere i spyd og tar alltid mer enn 10 gull i vinter-OL.

Men tennis? Vi er trolig Europas dårligste tennisnasjon i forhold til folketallet. Slovakia spilte finale i Davis Cup i fjor. De har 5,3 millioner innbyggere, mindre enn én million mer enn Norge. Hvem de tapte for i finalen? Kroatia, med nøyaktig like mange innbyggere som oss.

Vi har få tennisanlegg, ingen tradisjon, lite presseomtale, blablabla. Hvis Norge virkelig hadde ønsket å få fram noen gode tennisspillere, hadde det vært en overkommelig oppgave. I det minste noen gode damespillere, der er nivået lavest og bredden i toppen minst. Menn er mye bedre enn damer i tennis, sånn er det bare. Hvis Norge fikk fram et skikkelig talent, finnes det mange mannlige sparringpartnere som kunne gitt henne perfekt motstand hele veien. Det er for dumt at idrettslandet Norge skal ha en så ynkelig tennistopp som i dag.

Nieminen tapte, men svenskene henger med. Heja!

Stygt og pent på en gang

Tennis på tv:
Maria Sharapova - Ashley Harkleroad 6-1, 7-5
2.runde, Australian Open

- Gravidtenniskjole? spurte husets moteguru etter å ha kastet et blikk på Maria Sharapovas antrekk i kampen mot Ashley Harkleroad.

Sharapova er litt tyngre enn i forrige sesong, altså litt mer former og mindre knokler. Hun virker godt forberedt, og selv om kjolen ikke var det helt store, så var spillet solid. (Skyt meg den dagen jeg begynner å legge ut kjole-kavalkader på disse sidene, a la VG Nett.)

Sharapova har masse mannlige fans, men spillet varmer få tennis-sjeler. Hun har en enkel og - for meg - ganske dårlig teknikk. For eksempel forehanden, hvor kroppen ikke følger slaget gjennom, men ofte trekker motsatt vei når racketen treffer ballen. Nadal gjør noe lignende på sin forehand, og jeg kan ikke skjønne at kroppen har godt av det. Nettspillet hennes er nærmest fraværende, og taktikken begrenser seg til å slå ballen så hardt som mulig i en omtrentlig retning.

Kraft har Sharapova nok av, og hun er sterk psykisk. Harkleroad hadde settball på 5-4 i andre sett, Sharapova hadde andreserve. Hun lukket øynene noen sekunder før serven, som hun slo helt fryktløst rett i kroppen på Harkleroad. Resten av ballvekslingen var konstant press fra Sharapova, før Harkleroad til slutt slo en tilsynelatende enkel ball i nettet.

Det er slike øyeblikk som viser hvorfor noen ligger på topp ti, og andre ikke gjør det. Men jeg tror ikke det er godt nok til å vinne turneringen.

Mr.Boring er tilbake

Har det eksistert en kjedeligere verdensener enn Lleyton Hewitt? Jeg har mine tvil. Han er dødsens kjedelig å se på. De eneste Hewitt-kampene som er verdt å få med seg, er dem mot serve- og volley-spillere, for da får han slått sine fine passeringsslag.

Grunnlinjekamper med Hewitt på banen er dødsens gørr. Robin Vik (faktisk ikke svenske) burde slått Hewitt ut i første runde. Da han husket på hva han var i ferd med å få til, sviktet nervene igjen og igjen. Hewitt gjorde ingenting annet enn å slå sine vanlige lomper, som ville blitt drept av en spiller med et snev av killer-instinkt. Hewitt spiller anti-tennis, og jeg håper for all del at han ikke kommer til finalen i år også. Formen hans tilsier heller ikke det.

(Lyspunkt: Martina Hingis vant sin åpningskamp uten problemer.)

Gasquets syke matchball

For noen uker siden skrev jeg om fjorårets beste ballveksling, da Gasquet slo Federer med en matchball for evigheten. En kar har lagt det ut på nettet, klikk deg hit.

Slik blir Australian Open - menn

Trekningen er klar, og det er på tide å opphøye seg selv til ekspert igjen. Som vanlig, her er trekningen fra topp til bånn.

1. seksjon
Spillere å merke seg: Federer, Mirnyi, Haas, Gasquet, Hrbaty, Davydenko.
Federer kan møte Haas eller Gasquet i fjerde runde, men begge utfordrerne er ustabile nok til å forsvinne før den tid. Andre bolk av denne seksjonen er anorektisk. Til kvartfinale: Federer og Davydenko.

2.seksjon
Spillere å merke seg: Hewitt, Gonzalez, Monfils, Grosjean, Coria.
Hewitt kan være godt fornlyd, for her er det få som kan true ham. Som i den øverste delen av trekningen, kan det komme overraskelser i nederste del av trekningen. Til kvartfinale: Hewitt og Coria.

3. seksjon
Spillere å merke seg: Gaudio, Pavel, Moya, Ancic, Calleri, Henman, Blake, Nieminen, Nalbandian. Ouch, som de sier i Statene. Mange jevngode spillere som kan komme langt. Både Moya, Blake og Nieminen er i god form. Mye avhenger av hvem som takler heten best. Til kvartfinale: Ancic og Blake.

4.seksjon
Spillere å merke seg: Ljubicic, Berdych, Johansson, Ginepri, Roddick. Andy Roddick pleier å slå dem han skal slå, og bør være fornøyd med trekningen. Ljubicic og Berdych kommer til å gjøre det stort i Grand Slam-sammenheng en gang, men jeg vet ikke om det blir her. Til kvartfinale: Ljubicic og Roddick.

Altså:
Federer - Davydenko
Coria - Hewitt
Ancic - Blake
Ljubicic - Roddick

Federer - Hewitt
Ancic - Roddick

Federer - Roddick -> Federer vinner.

Symptom på en tullete forsesong

Tennis er en merkelig sport. Australian Open er den fjerde viktigste turneringen i året (den minst viktige Grand Slam-turneringen), og kommer allerede to uker etter sesongstart.

Spillerne kommer halvdovne tilbake fra juleferie, og oppvarmingsturneringene før AO er slappe. Blant lavpunktene er Hopman Cup, en uoffisiell landskamp med menn og kvinner. Eller Kooyong-turneringen for de beste herrespillerne, også det en halvseriøs oppvisning.

Noen nettdebattanter har fått blod på tann siden Tommy Haas, den tyske steinarbeideren og sytepaven, slo Roger Federer der. Ifølge rapportene prøvde Federer på mye rart, og så ut til å ta det mer som trening enn noe annet. Da de møttes til offisiell kamp i Doha for noen dager siden, vant Federer enkelt.

AO begynner på mandag, og jeg regner med å kommentere trekningen i løpet av helgen.

Virkeligheten innhenter Hingis

Martina Hingis tapte sin andre kamp etter comebacket, da Justine Henin hadde en normal dag på jobben. Det er bekymringsfullt å lese at Hingis sine server fortsatt er easy piecy for de beste spillerne.

Henin er beviset på at du ikke trenger å være noe monster for å henge med i topptennisen. Hun og Hingis er på høyde, faktisk er de høyere enn gjennomsnittet begge to.

Noen tror Hingis kan vinne i Australia, jeg er ikke en av dem. Hvis hun klarer en åttendels- eller kvartfinale bør hun være strålende fornøyd, og se fram til grussesongen begynner i april. French Open er den eneste store hun mangler, selv om det er underlaget som passer henne best. Stay tuned.

Agassi ikke til Australia

Andre Agassi har vunnet Australian Open fire ganger, men det blir neppe en femte. I går trakk han seg fra årets turnering på grunn av skade. Han blir 36 i april.

Andre tvilsomme: Rafael Nadal (2 i verden), Marat Safin (tittelforsvarer), Maria Sharapova og Wayne Arthurs.

Men fortsatt med: Roger Federer, Lleyton Hewitt og Andy Roddick. For ikke å snakke om Martina Hingis, som i natt vant sin tredje kamp etter comebacket.

Godt å se deg, Roger

Tennis på tv:
Roger Federer - Fabrice Santoro 7-6, 7-6
2.runde, Qatar Open

Det begynner å bli en årlig start på tennissesongen: Roger Federer på plass i Qatar, med arabiske hodeplagg og flomlys som ramme rundt kampen.

Jeg så første sett av oppgjøret mot Santoro. Federer spilte med en støtte rundt høyre fot. Ellers var mye som før, med noen små justeringer. Federer er sikrere fra grunnlinjen enn på lenge. Jeg så ingen lette forhand-misser. Han gikk mye rundt backhanden, men det betyr ikke at den er råtnende: I det første tie-breaket tok han føringen med en fantastisk hyler ned langs linjen.

Han økte ledelsen med en særdeles godt vinklet forehand, diagonalt til hjørnet av serveruten på Santoros halvdel. Federer satset mer på varierte server enn jeg har sett før. Mye server med sideskru mot forehand-ruten. Det minnet veldig om Sampras.

Santoro svettet som en maratonløper i Sahara allerede tidlig i første sett. Likevel, han er en smart spiller som alltid garanterer for morsomme kamper.

...men Tim var ikke død

Tim Henman hadde et forferdlig 2005. Han har passert 30, og har trolig innsett at han aldri kommer til å vinne Wimbledon heller. (Fun fact: Hvor mange gress-titler har Tim Henman? Null.)

Likevel, han er en av de smarteste spillerne som finnes. Han hadde lenge taket på Roger Federer i innbyrdes oppgjør, og liker seg godt mot Andy Roddick også. Henman er en av de siste serve- og volleyspillerne på ATP-touren (på damesiden er de allerede utryddet), og vet hvordan han skal spille mot dem som ikke har helt stødige passeringsslag.

Richard Gasquet tilhører sistnevnte kategori. Den unge franskmannen var en av fire spillere som slo Roger Federer i fjor. Jeg så bare de siste poengene av Henmans kamp mot Gasquet fra Qatar, hvor det var tydelig at franskmannen slet med å finne rytmen. Henman servet ut kampen til en metodisk seier 6-4, 6-4.

Det trenger ikke bety så mye. Sesongen er ung, og trolig kommer Gasquet til å havne foran engelskmannen ved årsslutt. Men ikke avskriv Tim Henman helt ennå.

Hingis vant

Martina Hingis tok en enkel seier over Maria Vento-Kabchi i sin første turnering etter comebacket. Motstanderen er ranket 62 i verden. Vanskelig å si hva dette betyr, men selvsagt veldig gledelig.

Kjære NRK

Gudene, og John G. Bernander, skal vite at jeg har hatet deg, kjære statskanal. Jeg har frest over Fredrik Skavlans selvtilfredse kosetime på fredagskvelden. Jeg har kastet harde gjenstander mot skjermen når Vidar Lønn, Tore Strømøy, Tande-P, Terje Dalby, Med hjartet på rette staden eller noe annet lisens-sløsende har dukket opp på tv.

Alt er tilgitt. Alle idiotiske produksjoner, umorsomme komedier, pengeslukende storshow med husband og flaue helgesatsinger vil fra nå av bare få et overbærende smil fra denne munnen.

Hvorfor? NRK skal sende Wimbledon i to år framover. Det er så sykt bra. De har ikke gjort det siden 1988. Den gangen vant Stefan Edberg. Det blir en voksenopplæring av det norske sportspublikummet. Mange som følger tennis gjennom VG Nett, Dagbladet.no eller lignende må tro at tennis dreier seg om Maria Sharapova sine bein, korte skjørt og en sveitser de ikke helt husker navnet på.

Jeg husker i 1986, da Boris Becker vant Wimbledon. NRK viste kampene. På sommerkveldene gikk jeg de 300 metrene til skolen. Der var det en murvegg, stor og gos. Jeg hadde en tennisracket og en ball. Og slo. NRK sår tennis-spiren i dagens 10-åringer når de sender verdens viktigste tennisturnering til sommeren.

Takk skal dere ha.

Deres for evig trofaste lisensbetaler,
Åsmund