Morn´a til Horna

Tennis på tv:
Rafael Nadal - Luis Horna 6-4,4-6, 6-4, 6-2
2.runde, US Open

Det er dette jeg liker med herretennis sammenlignet med dametennis: Det finnes ingen vektklasser. På damesiden har de fysiske forutsetningene mye å si for hvor god du kan bli. En stor spiller vil per definisjon ha mange fordeler sammenlignet med en liten.

Blant mennene kan alle bli gode. Lille Sebastien Grosjean kan overkjøre store Marat Safin med like harde grunnslag og server som ikke er mye svakere. Det er få damespillere som kan gjøre noe tilsvarende.

Og hva har dette med denne kampen å gjøre? Jo, at Luis Horna ikke er noen tennisspiller fra naturens side. Ganske kort og firkantet. Men på en dag som denne, hadde han mye å plage Nadal med. Horna satset stort, mest på sin harde forehand. Mønsteret var litt som i Nadals kamp mot Philippoussis: Nadal sin store overskru er ikke så kvass på hardcourt-dekke som på grus. Horna fikk noen ganger god tid til å forberede sin flate, harde forehand.

Det er fortsatt vanskelig å si hvor god form Nadal er i. Jeg savner en evne til å flate ut ballen, altså slå med mindre overskru når han skal avgjøre et poeng. Nadal spiller på en måte grustennis her også, han går inn i brytekamper med motstanderne, i stedet for å knocke dem rett ned.

Et sløvere våpen

Tennis på tv:
Rafael Nadal - Mark Philippoussis 6-4, 6-4, 6-4
1.runde, US Open

Rafael Nadal blir en mer og mer komplett spiller. I siste sett mot Philippoussis avgjorde han mange baller ved nettet. Han server stadig bedre, og psykisk er han kanskje den sterkeste spilleren på ATP-touren nå.

Uansett, Nadals store fordel er, og kommer alltid til å være, at han er keivhendt og slår med massiv overskru som setter de fleste ut av spill. Det er derfor han er så rå på grus, hvor ballen spretter mye høyere enn på hardcourt.

Eurosports norske kommentator var over seg av begeistring for Nadal, og mente at han ville bli vanskelig å slå for alle. I kjempeform, osv. Jeg vet ikke helt. Mark Philippoussis er riktig nok en tidligere finalist i denne turneringen (tap for Rafter i 1998), men har vært en vandrende sykemelding de siste fem årene. Philipoussis ble ikke overveldet av Nadal sin toppspinn, som nevnt er den ikke så effektiv på dette underlaget.

Jeg tror ikke Federer, Berdych, Blake og Roddick ble så skremt av det de så fra Nadal. Samtidig begynner Nadal gjerne turneringer litt forsiktig.

Svensk blogg

Ta en kikk på http://jenstennis.blogspot.com/, en fersk blogg som drives av en svenske. Ser lovende ut!

Bygg et tak, idioter!

Jeg aner ikke hvor mange millioner som triller inn på USTA (det amerikanske tennisforbundet) sin konto i forbindelse med hvert US Open. Men det er en hel del.

At tennisforbundet ikke bruker noen av dem på å bygge tak over en eller flere baner, er et mysterium. Tennis er en utendørssport (stort sett), men ikke en utendørssport som trenger å gjøre seg avhengig av været. Jeg forstår at langrennsløp blir utsatt når temperaturen nærmer seg -30. Eller at regattaer blir utsatt når det blåser tyfon over fjorden.

Men tennis? Det foregår på en bitteliten firkant. Trekk et tak over stadion, og regnproblemet er løst. Arthur Ashe stadion er ganske nytt, men har utrolig nok ikke tak over seg det heller. Av de fire Grand Slam-turneringene er det bare Australia som har tak. Jeg kan til en viss grad forstå at Wimbledon ikke har det, siden gresset blir annerledes å spille på under tak.

Men French Open og US Open må snarest bygge tak over sine centercourter. Nå vises Lopez-Ljubicic i reprise på Eurosport. Det er sånne ting som dreper tennis som tv-sport: Folk setter seg foran skjermen for å se, men siden det drypper litt, blir det ikke noe spilling. Skjer det mange nok ganger, gidder ikke folk mer.

Mer idioti: US Open-arrangørene gidder ikke engang dekke til banen når det regner. I stedet farer de over banen med motoriserte tørkemaskiner (!) når det blir opphold. Her er et gratis tips: Det finnes noe som heter presenning. Det er billig for kvadratmeteren, og det brukes over hele verden. Inkludert Wimbledon og French Open. Det finnes helt sikkert å få kjøpt i New York også.

Argh.

Agassi har et flatt hode

Peter Bodo er litt lei av alt maset om Andre Agassis siste turnering, US Open som han spiller nå. Slo Andre Pavel i første runde gjorde han også. Jeg så de to siste poengene da dattera mi våknet rundt 06.15 i dag tidlig. Baghdatis venter i neste runde.

Anyway, her er Peter Bodo sine ord fra kampen:

I just can't muster the enthusiasm and fire for the acrid smell of gunpowder or even the sublime resonances of the moment. Maybe I'm just shutting down, from overload. You know how that goes: I'm implicitly being told, left and right, that this is a NSHI (Night of Supreme Historical Importance) and I'm supposed to be awash in deep thoughts and glorious feelings. Well, this is an apalling confession, but the only deep thought I've had is: Andre has a remarkably flat head. It looks like a helipad. That's kind of weird.

Hele saken her.

Sladder! Rykter!

For dere som liker sladder, har det lenge vært rykter om at Maria Sharapova og Andy Roddick spiller mixed duble utenfor tennisbanen. Her er en artikkel om saken.

Uansett: Kjekke folk begge to. Roddick er den morsomste spilleren på ATP-touren (les referatene fra pressekonferansene hans, de er alltid herlige) og Sharapova har mye mer i toppen enn andre tennisbabes som har kommet fra Russland. Ingen nevnt.

Kanonføde

Tennis på tv:
Andy Roddick - Florent Serra 6-2, 6-1, 6-3
1.runde, US Open

Florent Serra er en perfekt motstander for Andy Roddick, når Roddick er i den formen han er i nå. Serra hadde ingen klar taktikk mot amerikaneren. Han gjorde mange feil, og hadde et kroppsspråk som snakket negativt fra første ballveksling.

Da er det lite å hente mot Roddick. Med brystkassen fire meter foran resten av kroppen, er det tydelig at Roddick er tilbake. Om spillet hans er på høyde med selvtilliten, er for tidlig å si. Mot Serra fikk han enkelt spill. Det er alltid et godt tegn når det vanligvis dårligste slaget sitter som spikret, og det var en sånn dag for Roddick. Han slo perfekte passeringsslag med backhanden fra vanskelige posisjoner, og vant de lange duellene.

Men som sagt, jeg vet ikke hvor god Roddick egentlig er nå. Hjemmepublikum vil bære ham fram i noen runder til.

Lenker:
Kampstatistikk fra usopen.org

Stakkars gutt

Donald Young skal spille på Grandstand-banen i dag, ser jeg. Herregud. Han går fra slakt til slakt, og nå skal han spille på en av de store banene i US Open, mot Novak Djokovic. Jeg så Djokovic kverke Tommy Haas i French Open i år. Haas er en mann, med en manns kropp. Young er en junior, og kommer til å bli slått sønder og sammen.

Å varme opp eller ikke, det er spørsmålet

Det er en eldgammel kunst å finne formen til rett tid. Så langt tror jeg ingen har klart å treffe med toppformen hver gang, bortsett fra dop-hjulpede tullinger.

Oppkjøringen til US Open er den lengste i sesongen. Det spilles hardcourt-turneringer over hele Nord-Amerika. De som spiller uke etter uke, kan få en god følelse med underlaget. Samtidig risikerer de å være dauslitne når alvoret begynner. De som spiller lite, eller på grus i Europa (idioter!), risikerer å mangle nødvendig kamptrening. Samtidig har de mer energi igjen enn dem som har spilt kamp etter kamp siden Wimbledon.

Det er et evig dilemma, og presset på spillerne for å få dem til å spille mest mulig er stort. Men det er latterlig at de beste herrespillerne må spille Masters-turnering i Toronto den ene uka, og ny Masters i Cincinnati uka etter. Roger Federers tap for Andy Murray blir ikke fullt så sjokkerende sett mot den bakgrunnen.

På samme måte bør Hamburg Masters raskest mulig tuppes ut av kalenderen. Den spilles uka etter Roma, og når Federer og Nadal i år spilte finale i Roma på søndagen (5 sett), forstår jo alle at de ikke gidder å spille uka etter i nordtysk duskregn.

The plot thickens

Jeg er motstander av for mye engelsk på norsk, men jeg unner meg en anglofil utskeielse etter dette resultatet: Lindsay Davenport slo ut Amelie Mauresmo fra Pilot Pen-turneringen. Mauresmo er verdensener og har to Grand Slam-titler i år. Davenport har vært ute nesten hele sesongen med skader.

Dette var Mauresmos første turnering etter Wimbledon-seieren. Hun ser ikke ut som noen vinnerkandidat til US Open akkurat nå.

Spådommer: US Open, dameklassen

Dameklassen. Jeg er ikke helt komfortabel med ordet. Kvinneklassen eller jenteklassen? Jeg synes ikke noen av delene klinger særlig godt. Men dere skjønner hva jeg mener.

WTA-touren har havnet kraftig i skyggen av The Roger & Rafael Show i 2006. Synd, for det har vært en skikkelig spennende sesong også for jentene. Som på herresiden har to spillere dominert de store turneringene. Amelie Mauresmo vant endelig en stor tittel da hun slo Justine Henin i en omdiskutert kamp i Australian Open. Henin vant French Open, før Mauresmo igjen slo Henin i Wimbledon. Det er slike som kalles klassespillere. I likhet med Rafael Nadal kan Justine Henin sørge for at det blir 2-2 i Grand Slam-titler mellom sesongens soleklart beste spillere.

Dessuten er Serena Williams og Martina Hingis tilbake, to spillere som ingen vil møte. Så får det heller våge seg at tittelforsvarer Kim Clijsters er ute med skade. (For ca 146.gang i sin karriere)

Her er kvinnenes trekning:

1.seksjon:
Spillere å se opp for: Mauresmo, Hantuchova, Serena Williams, Safina, Ivanovic, Hingis.

Aiaiai for en artig seksjon. Ivanovic og Hingis er i form, Serena er uforutsigbar og Mauresmo skal prøve å ta sin tredje slam for året. Safina kan skape trøbbel selv om hun ikke har vært i toppform de siste ukene.

Til kvartfinale: Hingis og Mauresmo

2.seksjon:
Spillere å se opp for: Sharapova (bildet), Pierce, Myskina, Petrova.

Her er det langt mellom høydepunktene. Jeg er mest spent på fjorårsfinalist Pierce. Sharapova har en litt triksen kamp mot Michaella Krajicek i første runde, men bør ha en grei ferd mot kvartfinalen etter den tid.

Til kvartfinale: Sharapova og Petrova

3.seksjon:
Spillere å se opp for: Kuznetsova, Jankovic, Grönefeld, Kirilenko, Venus Williams, Dementieva (bildet), Vaidisova

Åpent felt. Venus Williams kan ta seg til kvartfinale. Det samme kan Grönefeld og Vaidisova, som spiller med høy risiko og kan slå hvem som helst på gode dager. Dementieva og Kuznetsova (som vant i 2004) har rutinen.

Til kvartfinale: Williams og Kuznetsova.

4.seksjon:
Spillere å se opp for: Henin, Schnyder, Davenport, Schiavone, Molik

Davenport får sjansen til å spille seg i form her, lett trekning. Henin kan heller ikke klage, for hennes verste motstander mot kvartfinalen er Schiavone, som ikke skremmer Henin.

Til kvartfinale: Davenport og Henin

Spådommer: US Open, herreklassen

Ingen skal si at amerikanerne er treige i avtrekkeren. Trekningen for US Open er allerede klar, lenge før den første ballen er servet på Flushing Meadows.

Sånn ser oppsettet ut:

1. seksjon:
Se opp for: Federer, Henman, Rusedski, Ferrero, Berdych, Tursunov, Blake.

Mange av sommerens formspillere er samlet her. Blake er farlig, det samme er Berdych. Jeg har mindre tro på Ferrero, som faktisk spilte finalen i Cincinnati nylig. Om det er tegn på en tilbakekomst til gammel form, tviler jeg sterkt på. Tursunov har spilt solid en stund nå, og har fått en fin trekning. Den mest imøtesette førsterunden blir uansett Henman-Rusedski. Tidligere ville dette vært et realt Battle of Britain, nå er det en nostalgisk kamp mellom to spillere som raskt nærmer seg pensjonen.

Til kvartfinale: Berdych og Federer

2. seksjon:
Se opp for: Nalbandian, Safin, Ginepri, Benneteau, Haas, Gonzalez, Murray, Davydenko.

Nederste del av denne seksjonen ser ut til å bli et oppgjør mellom Murray og Gonzalez, som kan møtes allerede i åttendelsfinalen. Jeg setter pengene på Gonzalez, som er i bedre fysisk form. Tommy Haas bør ha en god sjanse til å nå kvartfinalen i den andre halvdelen av denne seksjonen. Spillere som Nalbandian, Ginepri og Safin kan definitivt spille solid hardcourt-tennis. Problemet er bare at ingen av dem har gjort det på en stund.

Til kvartfinale: Haas og Gonzalez

3. seksjon:
Se opp for: Baghdatis, Pavel, Agassi, Verdasco, Roddick, Hewitt, Gasquet, Ljubicic.

Andrei Pavel kommer til å bli svaret på et quiz-spørsmål. Enten: Hva heter den siste spilleren Andre Agassi slo i sin tenniskarriere. Eller: Hva het spilleren som var den siste Andre Agassi møtte i sin tenniskarriere. Marcos Baghdatis venter eventuelt på Agassi i neste runde, og den kampen klarer ikke amerikaneren. Roddick er på en opptur nå, og Gasquet har hatt fine resultater etter Wimbledon.

Til kvartfinale: Roddick og Hewitt

4. seksjon:
Se opp for: Robredo, Hrbaty, Nieminen, Malisse, Monfils, Nadal.

Den udiskutabelt svakeste seksjonen av trekningen. Førsterundekampen mellom Nadal og Philippoussis kan bli morsom. Nadal kan spille seg i form med denne trekningen, og det trenger han. Etter Wimbledon har han ikke vært like fryktinngytende som vanlig. Hans høyest rankede motstander på vei til kvartfinalen er Nieminen, som jeg ikke ser kan skape problemer for spanjolen. I andre delen av denne seksjonen er det like greit å ta kron og mynt for å tippe utfallet. Robredo, Hrbaty, Karlovic og Ferrer er ikke noe som skremmer Federer på flatmark.

Til kvartfinale: Robredo og Nadal

--

Seint gitt. Kommer med dameklassen en annen kveld.

Merkelig tap for Hingis

Etter mine begreper er Ana Ivanovic en type spiller som skal passe Martina Hingis perfekt. Ivanovic er treig, leser spillet dårlig, men slår hardt hvis hun er rett plassert. For en smarting som Hingis burde det være enkelt å utmanøvrere Ivanovic.

Men så leser jeg altså at Ivanovic slo Hingis i finalen i Montreal. Overbervisende også: 6-2, 6-3. Reuters sin rapport avslørte ikke mye om hvordan dette kunne skje, annet enn av Hingis sin serve ble brutt fire ganger. Ouch.

En annen kamprapport sier at Hingis ikke klarte å få en eneste break-mulighet. Et tydeligere tegn på overkjøring finnes ikke. For meg høres det ut som Ivanovic spilte en prikkfri kamp, og med hennes tunge skyts har Hingis lite å stille opp med på slike dager.

Hingis har blitt meget sympatisk i sin "andre" karriere. Dette sa hun etter kampen:

I can only compliment Ana. She played extraordinarily well.

Kulthelt: Julien Benneteau

Våre helter er dem som ligner litt på oss selv, eller i det minste slik vi ønsker å være. Jeg tror i alle fall at det er grunnen til at jeg har fått sansen for Julien Benneteau.

Jeg hadde verken sett eller hørt om franskmannen før jeg så ham i en forblåst kamp mot Marcos Baghdatis under årets French Open. Det er en av de sureste dagene jeg har opplevd på Roland Garros, vind og regn og et langt avbrudd i spillet. Benneteau var lang, ikke særlig elegant og ikke særlig publikumsvennlig.

Men mot den flashy Baghdatis, finalist i årets Australian Open, nektet Benneteau å gi seg. Oppildnet av hjemmepublikum på den fantastiske Court 1 trykket han Baghdatis skikkelig ned i grusen. Jeg tenker oftere tilbake på den kampen, enn noen andre jeg så på årets French Open. Bildet under er fra et av de få solfylte øyeblikkene i den kampen.



Benneteau slo Baghdatis på hardcourt også i sommer, og jeg håper han gjør det skarpt i US Open, som begynner neste mandag. Ei uke igjen, altså. Hoorray!

Party like it´s 2003

Andy Roddick vant Cincinnati-turneringen i ettermiddag, etter to strake sett mot Juan Carlos Ferrero. De samme spillerne møttes i US Open-finalen for tre år siden, med samme utfall.

Begge har slitt kraftig i det siste. Jeg er usikker på hva denne seieren betyr. Roddick på hjemmebane skal ikke undervurderes i kommende US Open. Samtidig er dette bare hans første turneringsseier i år. Roddick tok like godt sats og mente at han var den nest største favoritten til US Open. Bra med folk som tør å si hva de mener, men det betyr ikke at Roddick har rett.

Ferrero er en større overraskelse. Han har alltid vært best på grus, så finale i Cincinati er sterkt. Men om han kommer tilbake som topp 5-spiller? Neppe.

Lynglimt av Hantuchova og Ivanovic

Det er ikke ofte jeg sperrer opp øynene når jeg ser på TV2 sine reklamer, men torsdag kveld skjedde det. En ny mobiltelefon flashet på skjermen, en sånn en som visstnok var god å ta bilder med. (Mobiltelefoner interesserer meg minimalt.)

Jeg syntes det lignet på Ana Ivanovic og Daniela Hantuchova i reklamen, men det var vanskelig å se fordi de forsvant så fort fra hver scene. Et kjapt Google-søk ga meg rett: Jentene reklamerte for Sony Ericsson sin nyeste modell. Ikke så rart, siden Sony Ericsson er hovedsponsor for WTA-touren.

Tøff reklame, som du garantert får se igjen. Egen hjemmeside har reklamekampanjen også, for spesielt interesserte.

Et interessant døgn

Akkurat i det tennisen så ut til å bli et Nadal og Federer-show, ble begge slått ut av Cincinnati. Federers tap for Andy Murray var en overraskelse. At Nadal tapte for Juan Carlos Ferrero, var et sjokk.

Ferrero har ikke spilt godt på lenge, og jeg kan ikke tenke meg noen våpen i arsenalet hans som kan skremme Nadal. Men han vant likevel, og gjorde turneringen vidåpen.

Andy Roddick, Fernando Gonzalez og Tommy Robredo (bildet) er også videre. Av dem har Roddick best sjanse, selv om det neppe er lurt å legge for mye i seieren over Andy Murray. Murray var dødsliten etter mye tennis på kort tid. Fysisk er ikke Murray helt klar for å leke med de store guttene over lengre tid.

Samtidig, på dametouren i Canada: Martina Hingis meldte seg på som outsider til US Open med seier over Svetlana Kuznetsova. Kuznetsova spiller et tungt, sikkert spill, og Hingis sin seier må være en stor oppmuntring. Med Safina, Ivanovic og Chakvetadze som de tre andre semifinalistene, har Hinigis gode sjanser til å ta hjem denne tittelen. Samtidig trakk tittelforsvarer Kim Clijsters seg fra US Open med skade.

Gåtefulle Murray

Jeg gleder meg til å se Andy Murray igjen. Sist jeg så ham spille, var i en forferdelig kamp mot Gael Monfils i French Open. Nå har han satt en stopper for Roger Federer sin seiersrekke på amerikansk hardcourt. (Det finnes en statistikk for alt i tennis.) (Federer hadde uansett godt av en pause nå.)

Murray er det motsatte av Tim Henman. Han er skotsk. Han har dårlig tannstilling og bustete hår. Han bryr seg lite om hva folk mener om ham.

På tennisbanen sa Carlos Moya det treffende nylig, da han lurte på hvordan i alle dager Murray vinner kampene sine. Jeg har prøvd å finne ut av det selv, uten å lykkes. Murray har ikke noe varemerke på banen, ingen Nadal-forehand, Gasquet-backhand eller Roddick-serve.

Murray blir spennende å følge i årene framover. Han er en av mange som kan slå gjennom med dunder og brak i årets US Open, som næmer seg raskt.

Endringer

Det skjer ting her. Blogger.com har lagt om opplegget sitt, heldivgis for det. Flere og bedre funksjoner, og bedre å lese for dere og meg. Men i en overgang nå kommer det til å være litt rotete. Hold ut.

Den frustrerende Alicia Molik

Jeg burde skrevet mer om dametennis. Jeg vet det. Det sendes kun WTA-kamper på Eurosport for tiden, og jeg kikket innom kampen mellom Alicia Molik og Marta Domachowska i ettermiddag.

Jeg vil så gjerne like Alicia Molik. Hun virker veldig sympatisk. Og glem Justine Henin sin backhand for et øyeblikk - det herligste slaget i dametennis er etter min mening Molik sin serve. Jeg har sagt det før, men slaget er pur nytelse. Hun spenner kroppen som en buestreng og skyter ballen nydelig ut. Stefan Edberg smiler nok fra sitt pensjonistliv.

Dessverre mangler hun mye på resten av spillet. Molik har lite trykk i slagene sine til å være så lang og fysisk sterk som hun er. Det er noe nølende over de fleste av grunnslagene. Lave og/eller ukurante baller har hun spesielt store problemer med. Mot Marta Domachowska slo Molik tilsynelatende enkle volleyer ut, og nådde ikke baller som mer mobile spillere ville enkelt returnert.

Men altså, den serven. Steike ta.

Få denne siten som RSS-feed

I mitt sivile liv skriver jeg litt om data, selv om det er mange som kan mye mer om det enn meg. Noe av det tøffeste som har skjedd på nettet de siste årene, er etter min mening RSS.

Hvis du vanligvis steiler over ukjente forkortelser, så vær så snill og les videre. RSS betyr enkelt forklart at du abonnerer på forskjellige nyhetsstrømmer. Du får beskjed når et nettsted har blitt oppdatert siden sist.

Internet Explorer har dessverre ikke denne funksjonen integrert. Hvis du har Mac (som jeg nettopp har kjøpt), kan du lese RSS-strømmer direkte i nettleseren Safari. Derfor kan jeg kjapt se hvilke nettsteder det skjer ting på, uten at jeg trenger å taste inn f.eks www.vg.no først.

Som Windows-bruker må du laste ned et RSS-program for å benytte deg av denne fabelaktige oppfinnelsen. Etter du har gjort det, legger du til dette bokmerket i RSS-programmet: tennisozzy.blogspot.com/atom.xml. Så vil gode ting skje.

Federer rundet 40

Roger Federer fylte nylig 25, og han vant sin 40. tittel noen dager siden. Tall som gir grunn til å stoppe litt opp.

Hvor mange titler kan sveitseren ta? La oss si at han spiller til han er 30, et konservativt anslag. Det betyr fem sesonger til. La oss si at han tar i snitt fem titler i året. Han har vunnet mye mer enn det de siste sesongene, men ting kan snu seg. Fem sesonger med fem titler betyr 25 titler i tillegg til de 40 han har fra før.

Hvis Federer holder det skjemaet, begynner det å bli interessant. Han tar snart igjen Stefan Edberg (42 titler) og Thomas Muster (44). Boris Becker har 49 titler (ingen av dem på grus!) og Ilie Nastase har 52. Bjørn Borg vant 57 titler i sin korte karriere.

Men altså, hvis Federer holder skjemaet med fem titler i året til han blir 30, kan han passere Agassi (60), Guilermo Vilas (62) og ikke minst Pete Sampras (64).

Legg merke til at Federer ikke har noen sjans på McEnroe (77), Lendl (94) og Connors (109). Hvis Connors sin rekord noen gang blir slått, skal jeg svømme til det påfølgende Ausralian Open, om jeg så er 80 år når det skjer.

Gasquet etablerer seg. Kanskje?

Akkurat i det Richard Gasquet ser ut til å etablere seg som en topp 10-spiller, spiller han et par måneder med elendig tennis, før han begynner klatringen igjen. Etter en elendig start, er franskmannen en av tourens beste spillere siden French Open. (Hvor han forsvant etter en ynkelig innsats mot David Nalbandian.)

Gasquet møter Federer i finalen i Toronto. Gasquet har slått Federer før, på grus for halvannet år siden. Jeg tror det var mer et enkelttilfelle enn et mønster vi kommer til å se mer av. Gasquet er Federer Light. Jeg synes franskmannen mangler den siste punchen i slagene. Backhanden hans er mye omtalt, og det er et pent, men ustabilt slag.

Spiller Federer opp mot sitt beste, tar han en grei seier.

Berdych er en farlig mann

Det er godt at folk hører etter. Noen timer etter at jeg etterlyste utfordrere til Nadal og Federer, slo Berdych tittelforsvarer Nadal i Toronto.

Må på jobb, les mer på Yahoo!.

Og forresten, les denne latterlige artikkelen i Toronto Star. Mannen har åpenbart ikke særlig greie på tennis. Å mene at alle bare vil ha finaler mellom Nadal og Federer, er å undervurdere publikum.

Utfordrere etterlyses

Rafael Nadal og Roger Federer er verdens suverent beste spillere, helt greit. Men er det for mye forlangt å be om et par mulige utfordrere, i det minste på hardcourt? Dekket som gir alle spillestiler en rimelig sjanse til suksess.

Oppladningen til årets siste store turnering antyder at vi kan få den tredje strake Federer-Nadal-finalen i Grand Slam-sammenheng i år. Jeg overlater til statistikerne der ute å finne ut som noe lignende har skjedd før.

James Blake har sett lovende ut flere ganger i år. Han vant turneringen i Indianapolis nettopp, men har etter det blitt tidlig slått ut av Marat Safin og nå sist av Richard Gasquet. Etter den siste kampen snakket alle om Gasquets backhand som den avgjørende faktoren. Uten å ha sett akkurat den kampen, mener jeg Blake har et annet trykk i spillet sitt, og skal slå spillere som Gasquet. Særlig med hjemmepublikum i ryggen.

Andy Roddick er i fritt fall.

Tommy Haas vant nettopp en turnering. I finalen slo han Dimitri Tursunov, men tapte for samme mann i denne ukens turnering.

Lleyton Hewitt er raskt i ferd med å bli en irrelevant spiller. Han mangler gløden og han mangler toppfarten fra glansdagene. Utendørs hardcourt pleide å være hans beste underlag. Etter Wimbledon har han tapt for Paul Goldstein og Arnaud Clement, folk han hadde slått lett for 4-5 år siden.

Lyspunktene er Andy Murray, som sniker seg oppover rankingen til tross for ingen spesielle våpen. Tomas Berdych (bildet) er fortsatt en farlig og respektløs spiller. Men jeg blir overrasket om finalistene i US Open ikke heter Nadal og Federer om en måneds tid. Det hadde tross alt blitt et perfekt punktum for årets Grand Slam-sesong.

Bursdag!

En fantastisk og en fantatisk dårlig tennisspiller hadde bursdag i går. Roger Federer ble 25, Åsmund Ådnøy ble 30. Hurra for oss begge!

Tallet er..?

Sannsynligvis 1 eller 2. Kanskje 3, neppe 4. Blir det 5, snakker vi om et skikkelig punktum. Blir det 6, kommer idrettsverden til å stanse opp. 7 er uvirkelig.

Jeg snakker om antall kamper som gjenstår av Andre Agassi sin karriere. Han har meldt avbud til Canadian Open, og er ikke påmeldt til andre turneringer før den aller siste, i New York.

Jeg tror Agassi kan vinne et par kamper, men ikke mer. Han er i dårlig fysisk form og har ikke spilt godt i sommer. Entusiasmen fra hjemmepublikum alene kan bære ham fram et par runder.

Nok en sveitsisk artist

Tennis på tv:
Patty Schnyder - Elena Dementieva 6-4, 6-3
Kvartfinale, Acura Classic

Hva er det sveitserne putter i maten sin? De produserer ikke spillere, men artister. Roger Federer, Martina Hingis og Patty Schnyder (jeg overser servedyret Marc Rosset), elegante alle som en. Hvis Schnyder hadde hatt en anelse mer killerinstinkt og litt mer sprut i grunnslagene sine, ville hun vært et mer kjent navn.

Jeg elsker Schnyder sine uanstrengte grunnslag og finessene hennes. Etter å ha kommet bakpå i begynnelsen, utlignet hun til 3-3 i første sett. Måten hun gjorde var verdig sine mer kjente landsmenn: En volley-lobb med underskru over Dementieva.

Jeg elsker også den amerikanske måten å filme tennis på. Kameraet er betydelig lavere enn på europeiskproduserte turneringer. Det er vanskeligere å se hvor slagene går, men fartsfølelsen er en helt annen.

Elena Dementieva (bildet) og jeg går ikke helt godt sammen. Sist jeg så henne, i levende live til og med, tapte hun i French Open. Også mot Schnyder ble hun mer og mer frustrert, og når forehanden til Dementieva knekker sammen er det et dårlig tegn.

Tennisens mest uberegnelige mann

Marat Safin kan fortsatt bli en av sin generasjons største spillere. Det er for seint å skaffe seg en karriere i Becker- eller Edberg-klassen (6 slams hver), men russeren er fortsatt ung nok til å plusse på de to slam-titlene han har fra før.

Denne uka slo han toppseedede James Blake i Legg Mason-turneringen. Bra. Safin har alt som skal til, bortsett fra hodet. Safin kommer nok aldri til å kjempe om topprankingen ved årsslutt, slik han gjorde i 2000 (Kuerten vant på målstreken). Men han kan spille en eller to uker med gudbenådet tennis. Han gjorde det da han vant Australian Open for halvannet år siden, og han kan gjøre det igjen.

Kanskje allerede i US Open. Sjelden har en useedet spiller vært så fryktet som Safin kommmer til å være i New York. Neste kamp i Legg Mason-turneringen bør bli en thriller, mot Andy Murray (som Yahoo av en eller annen grunn insisterer på å kalle Andrew).

Ned med flagget langt nede på stanga

Andre Agassi sin avskjedsturné har ikke blitt noen triumfferd. I går tapte han sin første kamp i Legg Mason-turneringen, mot den alltid farlige Andrea Stoppini (nr. 246 i verden).

US Open blir Agassis siste turnering, og samme hva som skjer der, kommer det til å bli Agassis show, mener Jon Wertheim. ATP har allerede begynt oppladningen til Agassis farvel.

For øyeblikket ser det ut som New York-publikummet må hylle Agassi for tidligere meritter. Agassi har ikke sett ut som noen utfordrer til tittelen denne sesongen. Etter å ha sett ham spille i Wimbledon, var det vanskelig å forstå at den samme mannen ga Roger Federer plenty av problemer i fjorårets US Open-finale. Etter lenge å ha trent seg bort fra problemer som en gammel kropp skal få på tennisbanen, virker det som alderen omsider begynner å merkes på Agassi.

Hadde Agassi vunnet finalen i fjor mot Federer, hadde han utvilsomt gitt seg på dagen. Kanskje kunne han gjort det samme selv om han tapte finalen. Da hadde han gitt seg på toppen, og gitt stafettpinnen videre til neste store mann, Federer.

Men tenk på dette: Andre Agassi har vært en toppspiller siden 1986. Hvor mange andre aktive toppidrettsutøvere fra 80-tallet kommer du på? De største skal få avslutte karrierene sine akkurat når de vil.