Gaudio på rask nedtur

Når du kommer fra Argentina og har vunnet French Open i karrieren din, er det beint fram latterlig å tape 1-6, 0-6 for svenske Robin Söderling. Svensken er lang og sterk, men ingen grusspiller. Og et sånt tap, som Gaston Gaudio opplevde i Barcelona denne uka, er pinlig.

Gaston Gaudio på sitt beste er en artistisk grusspiller med en rå backhand. På sitt verste er han en defensiv, uinteressert sosekopp. Det er sistnevnte som har spilt tennis i år. Vi er nå med begge beina i grussesongen, og Gaudio spiller like elendig som han har gjort i hele år. Han begynte sesongen med å tape fem førsterundekamper på rad. På grus har han vunnet noen kamper, men ingen mot spillere med noe særlig kvalitet.

Og nå altså braktapet for Söderling, som i kampen etter tapte for den like grus-svake Thomas Johansson. Trist at det skulle bli sånn, Gaston.

Vinklene, Gaston, vinklene!

Tennis LIVE:
Nikolay Davydenko - Gaston Gaudio 6-3, 6-4, 3-6, 6-3
4.runde, French Open
Court Suzanne Lenglen, Roland Garros

Sport handler om geometri. En fotballspiller har større sjanse for å treffe mål jo nærmere han står. En skihopper kommer lengst ned i bakken dersom han hopper rett fram. En skøyteløper går fortere dersom han holder seg tett inntil kanten av sin bane.

En tennisspiller har lettere for å styre spillet hvis han står langt inne i banen. Det gir bedre vinkler å slå ballen i, for å drive motstanderen ut til sidene.

Gaston Gaudio vet sikkert alt dette, siden han er en tidligere vinner i French Open og en av verdens beste spillere. Derfor var jeg overrasket over taktikken hans i denne kampen: Gaudio begynte hver ballveksling tre meter bak grunnlinjen. Nikolay Davydenko trengte ikke slå særlig pressende slag for å tvinge Gaudio dit - argentineren sin utgangsposisjon var langt bak banen. Heller ikke Davydenko sine andreserver - som ikke skremmer noen - gikk Gaudio inn for å klinke til.

Når spillere slår slagene fra langt bak i banen, er det vanskelig å skape gode vinkler - alt havner i midten. Det hjelper heller ikke å slå knallhardt, for ballen har en så lang vei å fly før den treffer banen. Dermed blir stilen avhengig av at motstanderen gjør mange feil. Det funker nok på amatørnivå, men sjelden mot verdens beste spillere. Davydenko var i god form, og takket for Gaudios defensive innstilling.

Gaudio fikk vist sin fantastiske backhand mange ganger (verdens vakreste!), men til ingen nytte. Han fikk lide for nok en fare ved å ligge langt bak i banen: Han måtte løpe mye mer enn Davydenko, både sidelengs og fram til nettet.

Hewitt ute av Shanghai

Jeg er en stor fan av Gaston Gaudio sin backhand, og blir ikke sur når Lleyton Hewitt må trekke seg fra turneringer. Likevel, når Gaudio tar plassen til nesten-pappa Hewitt i ATP-sluttspillet, er ikke det noe å hoppe i taket for.

Gaudio har vist en økende tendens til å gi opp kamper, senest i Masters-turneringen i Paris. Han gjorde det også mot Vicente i årets French Open, i en kamp han lå an til å vinne. Innstillingen er latterlig.

Han er ganske miserabel på hardcourt, og kommer til å slite kraftig mot verdens beste. Hewitt har derimot vunnet sluttspillet to ganger, og er en mann for de store anledninger (så lenge han ikke spiller mot Federer).

Morsomt at Hewitt legger barnefødselen utenom sesongen. Synes jeg ser Bec Cartwright (samboeren) på fødestua, med Lleyton ved siden av: "Commmme aaaawn!"

God argentinsk dag

Argentinske Gaston Gaudio tok en av tidenes heldigste finaleseiere da han slo Guillermo Coria i French Open i fjor. I stedet for å tenke på hvor ufattelig flaks han hadde (reddet to matchballer, spilte håpløst i to og et halvt sett, Coria fikk krampe og ble psyket ut), har Gaudio spilt glitrende på grus i turneringene etter.

Søndag slo han Tommy Robredo 6-1, 2-6, 6-1 i Estoril. Gaudio er en outsider til tittelen i Paris i slutten av måneden.

Det samme er David Nalbandian, som vant turneringen i München. Hadde vært artig å se evighetsmaskinen Nalbandian (også han argentiner) mot den unge favoritten Nadal i en femsetter. Jeg vet hvem som hadde fått mitt tips.

Gaudio - mer enn en døgnflue

Jeg var redd for at Gaston Gaudio skulle føye seg inn i rekken av døgnfluer da han vant French Open i fjor. Det samme trodde nok de fleste andre også, men han har spilt glitrende siden den sensasjonelle seieren i juni.

Siste offer for den ferske selvtilliten var Sebastien Grosjean. Franskmannen har slått de beste på hardcourt, og spilt semifinale i både Australian og US Open.

Men på franskmannens favorittdekke i Miami, der Key Biscane-turneringen spilles, vant Gaudio 6-2, 6-3. Hvilket gir meg anledning til å hente fram mitt blinkskudd fra Roma 2003, hvor Gaudio står lengst fra kamera.

Mens vi venter på ny sesong

Det er alltid litt merkelig når tennisspillere klager på den lange sesongen, for så å benytte den korte pausen til å gjennomføre tullekamper for god betaling. Som Williams-søstrene, som har spilt mot Kournikova nylig. De fortjener ikke særlig sympati hvis de klager over lange sesonger når de holder på sånn.

Siden det er ei stund til neste tennisturnering, hiver jeg inn et bilde fra Roma-turneringen 2003. Kuerten var alles favoritt her. Han spilte mot en ganske ukjent argentiner, Gaston Gaudio. Han hadde bare blitt en parentes i historien, hadde det ikke vært for to gudegitte uker i 2004, som endte med at han vant French Open. Finalen så jeg på en sofa i Provence, og jeg kommer aldri til å glemme den.

Men altså, Gaudio lengst fra kamera og Kuerten nærmest. Gaudio vant i tre sett, og kunne jeg slått backhand som Gaudio i den kampen, hadde jeg ikke brukt størstedelen av året i Stavanger.