Katt og mus

Tennis på tv:
Justine Henin - Martina Hingis 6-2, 6-7, 6-1
Gruppespill, WTA-sluttspillet

Martina Hingis er perfekt motstand for Henin nå, siden Henin har vært skadet. Hun vet at mot Hingis vil hun ikke bli blåst av banen. Hun vil få mange baller å slå tilbake, og få testet ut alle sider av spillet sitt, uten for stor risiko for å tape.

Sånn ble det også. Hingis viste noen småfine ting, men det blir for lite og for tynt i lengden. I denne kampen var serven og servereturen Hingis´ beste slag. Backhanden var stort sett solid, men ufarlig.

Hingis sitt store problem er, sånn jeg ser det, forehanden. Hingis har ikke nok snert i slagene sine til å gi ballen fart på forehandsiden. Igjen og fikk hun presset Henin til å gi en svak, kort ball til Hingis sin forehand, men klarte ikke å drepe ballen.

Hingis bommet også mer ved nettet enn jeg har sett før. Hun pleier jo å være veldig sikker der.

Kampen livnet til mot slutten av andre sett. Henin ledet 5-2, men mistet konsentrasjonen, og Hingis ble jublet fram av Madrid-publikummet. (Fantastisk med den grønne og lilla overflaten, for øvrig.) Henin tok seg inn igjen i det tredje settet, hvor begge faktisk virket ganske uinteresserte i utfallet.

En kamp som lignet mye på den forrige jeg så, mellom Dementieva og Sharapova: Som Dementieva kunne Hingis bare se på det motstanderen gjorde, uten sjanse til selv å diktere.

En vektklasse over

Tennis på tv:
Maria Sharapova - Elena Dementieva 6-1, 6-4
Gruppespill, WTA-sluttspillet

Noe av det jeg liker best med Maria Sharapova, er at hun er helt forskjellig fra hva folk flest tror. Da snakker jeg om gjennomsnittlig tennisinteresserte, som kanskje bare har sett henne på reklameplakater, som tror hun er en slags Anna Kournikova som kan spille tennis.

Maria Sharapova er ikke pen. Hun har masse kviser, og hun driter i det nå hun er på banen. Hun er ikke søt heller, i betydningen sjarmerende og publikumsfriende. I løpet av kampen mot Dementieva smilte hun null ganger. Sharapova er et steinansikt.

Noen vil kanskje rynke, men jeg sammenligner henne litt med Ivan Lendl: Ingen av dem med noe gudegitt tennistalent, men med stor selvdisiplin og kropp som tåler mye trening.

Dementieva fikk merke at Sharapova er i en annen vektklasse. Dementieva kunne ikke annet enn å reagere på spillet som Sharapova dikterte. Sharapova styrte nesten hver ballveksling, og hun hadde en god dag på jobben. At Dementieva klarte seks game totalt, skyldes hennes gode defensive kvaliteter og litt nerver for Sharapova mot slutten.

Maria Sharapova vant sin 17.seier på rad. Hun er verdens beste akkurat nå.

En vanlig dag på jobben

Tennis på tv:
Roger Federer - Fernando Gonzalez 6-3, 6-2, 7-6
Finale, Basel

Finalen ble et antiklimaks sammenlignet med semifinalen mellom Federer og Srichaphan. Både Gonzalez og Federer så ut til å være enige om at Federer skulle vinne. Federer virker sliten. Han jublet ikke, så stort sett uinteressert ut og spilte uten glød.

Gonzalez var som vanlig vill og gal, hamret villig til enhver ball som kom over nettet. Federer holdt ballen i spill, viste som vanlig noen sinnsyke ting og hadde en vanlig dag på jobben. Godt nok til seier, i en av de få turneringene han ikke har vunnet.

Gonzalez er med denne gode turneringen godt på vei mot ATP-sluttspillet. Men i likhet med Federer virker han litt lei av tennisåret 2006. Masters-turneringen i Paris neste uke blir en kamp for sluttspillplassen.

Fortettet lørdagsunderholdning

Tennis på tv:
Roger Federer - Paradorn Srichaphan 6-4, 3-6, 7-6
Semifinale, Basel

Hvor mye sportslig spenning er det mulig å presse inn på ti minutter like før Barne-TV en lørdags ettermiddag? Ikke mer enn dette, skulle jeg tro:

Det begynte med at jeg kom inn fra en lørdag som hadde vært fylt med helgens vante aktiviteter: Sein frokost, tur på lekeplassen, kaffi midt på dagen, en liten handlerunde. To papirposer med mat og dagligvarer ble plassert på bordet, mens jeg rutinemessig skrudde på Eurosport på jakt etter tennis.

Stillingen var 3-3 i tredje sett da jeg kom inn. Federer luktet på gjennombrudd, men begge holdt til 4-4. Federer tok 5-4, og Srichaphan skulle serve for å holde liv i kampen. Federer snek seg til 30-40, og dermed matchball. Srichaphan bommet på førsteserven. Han hadde en serve igjen. Ble den mislykket, hadde Federer vunnet.

Der og da skjedde det noe. Srichaphan ble Supermann. Jeg tror han er en spiller ingen av de andre på touren liker å møte. Grunnen er at han ikke lar andre diktere spillets gang. Det er Paradorn opp og i mente. Han vinner kampene på sine premisser, og han taper de på sine premisser. Premisset er enkelt: Sats som faen på hver ball.

Det var det han gjorde på andreserven hvor Federer hadde matchball. Srichaphan slo en enorm andreserve, dundrende hard og flat, rett ned i T-en i midten av serverutene. Et rent ess. Jeg vet om to andre spillere som kunne gjort noe like dumt: Goran Ivanisevic og Mark Philippoussis.

Etter serveesset var Srichaphan helt fantastisk. Han herjet med Federer, og vant alle dueller fra grunnlinjen. Federer holdt sin serve til 6-5 takket være tre ess, men var sjanseløs i det påfølgende gamet.

Tie-breaket ble igjen en oppvisning for Srichaphan. Federer avga tidlig et poeng i sin egen serve. Srichaphan klarte å holde igjen litt, det var ikke så vilt som vanlig. Federer hadde det ukomfortable uttrykket som jeg bare ellers har sett mot Rafael Nadal på grus. Uttrykket sier noe sånt: "Slutt nå, jeg er verdensener, det er mitt show selv om jeg ikke spiller så godt". På ledelse 5-4 hadde Srichaphan en enkel oppgave: Å holde serven sin i to poeng.

I et lite sekund så det ut som han ble overveldet at muligheten for å slå Federer i Sveits, og Federer er ikke typen som gir seg under press. Han holdt ballen i gang, og drev Srichaphan rundt på banen med en perfekt blanding av aggresjon og kontroll i kampens siste ballvekslinger. 7-5 i tie-breaket til Federer, og jeg hadde fått høy puls.

Festen senere på kvelden var ikke i nærheten av å nå samme høyder.

Den andre sveitseren

Tennis på tv:
Stanislas Wawrinka - David Nalbandian 7-6, 6-2
Kvartfinale, Basel

Stanislas Wawrinka er en av de få spillerne i topp 100 jeg ikke har sett spille. Derfor var det gøy å få med seg en hel kamp når sveitseren først viste seg på skjermen.

Jeg trodde Nalbandian skulle ta grep om kampen da han avverget to settballer på 4-5 i første sett. Settet gikk til tie-break, hvor Wawrinka satset mest og vant på det. Nalbandian ga nærmest vekk det andre settet. Det så ut som han ventet på at Wawrinka skulle klappe sammen foran hjemmepublikummet.

Wawrinka gjorde ikke det, han fortsatte som før. Han minnet meg litt om Ljubicic: Stor, med en god serve og harde grunnslag. Han var ikke all verden på nettet, og ikke spesielt rask. Men det raske underlaget på innebanen i Basel jobbet for Wawrinka. Når han kom i posisjon, knallet han til fra grunnlinjen.

Nalbandian er i en vektklasse under Wawrinka, og i en femsetter mellom dem ville jeg satt pengene på Nalbandian. Men i disse to settene innendørs var Wawrinka i "sonen" lenge nok til å sende Nalbandian ut av turneringen. Og litt lenger unna ATP-sluttspillet.

Konsentrert kraft-tennis

Tennis på tv:
Andy Roddick - Richard Gasquet 6-7, 6-1, 6-3
Åttendelsfinale, Wien

Ingen ballvekslinger for evigheten. Men stort og sterkt spill gjennom hele kampen. Med andre ord Andy Roddick på sitt beste.

Kampen mot Gasquet viste at det er på tide å avlive noen myter om Andy Roddick:

• "Roddick er elendig til å spille volleyer". Han er ikke blant de med størst teft ved nettet, men bedre enn mange. Mot Gasquet plukket han opp baller som andre ville misset på, og ikke bare enkle ting.
  
  
• "Roddick har en elendig backhand". Nei, han har ikke det. Roddick har en teknisk ufullkommen, men helt brukbar backhand. Hvilket bringer oss over på den største klisjeen om Gasquet:
  
  
• "Gasquet sin backhand er en av de beste på touren". Jeg tviler på det. Roddick hadde null respekt for Gasquet sitt berømte slag. Han spilte igjen og igjen backhand-backhand-dueller, og vant mange av dem. Gasquet klarte ikke å styre spillet mot Roddick med backhanden sin. Selvsagt hadde han noen lekre vinnerslag fra backhanden, men ikke så mange at Roddick tok skade av det.
  

Første sett var underholdende, hvor begge spillerne holdt gamene sine effektivt. Gasquet fikk settball da Roddick for en gangs skyld bommet på en enkel forehand, og tok settet da han slo en perfekt forehand ned langs linjen.

Roddick hadde klaget på dommeren i hele det første settet, og for noen måneder siden hadde han kanskje kastet bort det andre settet også. Men det gjorde han ikke: Han samlet seg og spilte konsentrert kraft-tennis. Gasquet er god, men har neppe vondt av litt mer muskler på kroppen.

Dame med touch

Tennis på tv:
Tatiana Golovin - Patty Schnyder 6-1, 5-7, 7-5
Semifinale, Stuttgart

Det er umulig å ikke digge Patty Schnyder. Hun er helt ulik alle andre i damenes topp 50. Kanskje med unntak av Martina Hingis.

De to sveitserdamene har en touch i spillet sitt som er herlig. Se når Schnyder server: Armen er så løs og ledig at det er en nytelse. Det samme med forehanden hennes. Hun er keivhendt, og legger in mye spinn, som drar ballen opp og ut av banen på motstanderens backhand. Schnyders egen backhand er mer konvensjonell, men fin den også. Volleyene hennes er lure, om ikke fantastiske.

Men så mangler hun altså litt fart i slagene, akkurat som Hingis. Derfor kan hun tape mot primitive dunkedamer som Tatiana Golovin, som jeg så for første gang i denne kampen. Hun er det mest mekaniske jeg har sett på en tennisbane siden...ja, jeg kommer ikke på noen andre. Golovin tok kampen, men ga meg ikke lyst til å se henne i aksjon senere.

Med følelsene utenpå drakten

Tennis på tv:
Justine Henin - Jelena Jankovic 4-6, 6-4, 6-0
Semifinale, US Open

Jelena Jankovic hadde slått ut tre spillere som var seedet høyere enn henne, så jeg var spent på å endelig se henne i aksjon.

Hva kan jeg si? Jankovic er utradisjonell i stilen. Hun virker ganske treig, og kom ofte feil til ballen. I første sett var det likevel nok mot Henin. Jankovic overrasket Henin med angrep mot nettet. Ingen Rafter ved nettet, men det hindret i alle fall Henin i å få en skikkelig rytme i spillet.

Det minnet litt om Federer mot Nadal: Federer (Henin) med mest tennis i kroppen, men Nadal (Jankovic) som en ivrig og respektløs motstander. Da jeg forlot kampen hadde Jankovic et break i andre sett. Det var tydelig at hun gledet seg enormt over semifinaleplassen. Hver ballveksling ble etterfulgt av surt eller smilende fjes, alt etter hvordan duellen endte.

Henin på sin side var "all business". Knapt en reaksjon. I andre sett fikk hun Jankovic til å løpe mer, og retningsforandring er ikke Jankovic sin styrke. Jankovic hadde muligheten til 5-2 i andre sett, men klarte det ikke. Da var kreftene slutt for Jankovic.

Les Peter Bodos oppsummering av kampen. Bra mann, som alltid.

Alle elsker en gambler

Tennis på tv:
Tommy Haas - Marat Safin 4-6, 6-3, 2-6, 6-2, 7-6
Åttendelsfinale, US Open

Tommy Haas og Marat Safin kommer aldri til å vinne noen tålmodighetspris, men åttendelsfinalen mellom dem var en nytelse for alle som liker hårete tennis.

Haas var litt mer forsiktig enn Safin. Det virket noen ganger som Haas ventet på at Safin skulle gjøre feil. Safin gjør jo gjerne det. Men like ofte gikk Haas for hylende vinnerslag han også. Noen ganger med suksess, andre ganger ikke.

Kampen gikk til tie-break, og det var ikke snakk om noen høye skuldre der heller. Duell etter duell ble avgjort på spillernes offensive satsing, og ikke pysete prosentspill. Haas møter Davydenko i neste runde.



Dask på lanken til Eurosport, som satte over til begynnelsen av Federers kamp midt i femte sett. Heldigvis svitsjet de tilbake.

Verdens verste spåmann

Det er meg. Dagen etter at jeg spådde store ting for Tommy Robredo, blir han ødelagt på det mest brutale av Mikhail Youzhny. Har ikke lest noen kamprapporter ennå (journalistene på turneringen holder vel på å skrive sin 17.artikkel om Agassi, tipper jeg).

Her er kampstatistikken. Legg merke til at Robredo hadde 9 vinnerslag og 38!!! upressede feil. Hvordan en så stødig spiller som Robredo klarer å oppnå sånne tall, forstår jeg ikke. Og like fascinerende: Youzhny hadde 16 breaksjanser, Robredo hadde 1. Robredo er ranket nummer 6 i verden, Youzhny nummer 54.

Rar sport, tennis.

Slutt for Agassi

Tennis på tv:
Benjamin Becker - Andre Agassi 7-5, 6-7, 6-4, 7-5
3.runde, US Open

Ikke hør på meg. Jeg spådde en enkel seier for Agassi. Til mitt forsvar skal jeg si at Agassi ikke var fysisk i stand til å spille denne kampen. Hadde det vært en hvilken som helst annen turnering, tror jeg ikke Agassi hadde stilt.

Men han gjorde det. Da jeg slo på og kom inn i kampen på fjerde game i første sett, sprang han knapt etter ballen. I slutten av tredje sett kom jeg inn igjen (mat må man ha). Da var Agassi enda mindre mobil. Det fjerde settet ble en serie enkle servegame for begge spillerne. Agassi hadde settball på 5-4 i Beckers serve, men gjorde en tullete feil.

Becker holdt serven sin, brøt Agassi og servet hjem kampen blankt. Han hadde ingenting spesielt, bortsett fra en hard serve som jeg nok tror bedre folk enn gamle Agassi vil få taket på.

Så. Andre Agassi sin karriere er over. Han var aldri blant mine favoritter, men likevel er det litt vemodig. For endeløse hyllester til mannen, gjør et Google-søk.

Morn´a til Horna

Tennis på tv:
Rafael Nadal - Luis Horna 6-4,4-6, 6-4, 6-2
2.runde, US Open

Det er dette jeg liker med herretennis sammenlignet med dametennis: Det finnes ingen vektklasser. På damesiden har de fysiske forutsetningene mye å si for hvor god du kan bli. En stor spiller vil per definisjon ha mange fordeler sammenlignet med en liten.

Blant mennene kan alle bli gode. Lille Sebastien Grosjean kan overkjøre store Marat Safin med like harde grunnslag og server som ikke er mye svakere. Det er få damespillere som kan gjøre noe tilsvarende.

Og hva har dette med denne kampen å gjøre? Jo, at Luis Horna ikke er noen tennisspiller fra naturens side. Ganske kort og firkantet. Men på en dag som denne, hadde han mye å plage Nadal med. Horna satset stort, mest på sin harde forehand. Mønsteret var litt som i Nadals kamp mot Philippoussis: Nadal sin store overskru er ikke så kvass på hardcourt-dekke som på grus. Horna fikk noen ganger god tid til å forberede sin flate, harde forehand.

Det er fortsatt vanskelig å si hvor god form Nadal er i. Jeg savner en evne til å flate ut ballen, altså slå med mindre overskru når han skal avgjøre et poeng. Nadal spiller på en måte grustennis her også, han går inn i brytekamper med motstanderne, i stedet for å knocke dem rett ned.

Et sløvere våpen

Tennis på tv:
Rafael Nadal - Mark Philippoussis 6-4, 6-4, 6-4
1.runde, US Open

Rafael Nadal blir en mer og mer komplett spiller. I siste sett mot Philippoussis avgjorde han mange baller ved nettet. Han server stadig bedre, og psykisk er han kanskje den sterkeste spilleren på ATP-touren nå.

Uansett, Nadals store fordel er, og kommer alltid til å være, at han er keivhendt og slår med massiv overskru som setter de fleste ut av spill. Det er derfor han er så rå på grus, hvor ballen spretter mye høyere enn på hardcourt.

Eurosports norske kommentator var over seg av begeistring for Nadal, og mente at han ville bli vanskelig å slå for alle. I kjempeform, osv. Jeg vet ikke helt. Mark Philippoussis er riktig nok en tidligere finalist i denne turneringen (tap for Rafter i 1998), men har vært en vandrende sykemelding de siste fem årene. Philipoussis ble ikke overveldet av Nadal sin toppspinn, som nevnt er den ikke så effektiv på dette underlaget.

Jeg tror ikke Federer, Berdych, Blake og Roddick ble så skremt av det de så fra Nadal. Samtidig begynner Nadal gjerne turneringer litt forsiktig.

Kanonføde

Tennis på tv:
Andy Roddick - Florent Serra 6-2, 6-1, 6-3
1.runde, US Open

Florent Serra er en perfekt motstander for Andy Roddick, når Roddick er i den formen han er i nå. Serra hadde ingen klar taktikk mot amerikaneren. Han gjorde mange feil, og hadde et kroppsspråk som snakket negativt fra første ballveksling.

Da er det lite å hente mot Roddick. Med brystkassen fire meter foran resten av kroppen, er det tydelig at Roddick er tilbake. Om spillet hans er på høyde med selvtilliten, er for tidlig å si. Mot Serra fikk han enkelt spill. Det er alltid et godt tegn når det vanligvis dårligste slaget sitter som spikret, og det var en sånn dag for Roddick. Han slo perfekte passeringsslag med backhanden fra vanskelige posisjoner, og vant de lange duellene.

Men som sagt, jeg vet ikke hvor god Roddick egentlig er nå. Hjemmepublikum vil bære ham fram i noen runder til.

Lenker:
Kampstatistikk fra usopen.org

Nok en sveitsisk artist

Tennis på tv:
Patty Schnyder - Elena Dementieva 6-4, 6-3
Kvartfinale, Acura Classic

Hva er det sveitserne putter i maten sin? De produserer ikke spillere, men artister. Roger Federer, Martina Hingis og Patty Schnyder (jeg overser servedyret Marc Rosset), elegante alle som en. Hvis Schnyder hadde hatt en anelse mer killerinstinkt og litt mer sprut i grunnslagene sine, ville hun vært et mer kjent navn.

Jeg elsker Schnyder sine uanstrengte grunnslag og finessene hennes. Etter å ha kommet bakpå i begynnelsen, utlignet hun til 3-3 i første sett. Måten hun gjorde var verdig sine mer kjente landsmenn: En volley-lobb med underskru over Dementieva.

Jeg elsker også den amerikanske måten å filme tennis på. Kameraet er betydelig lavere enn på europeiskproduserte turneringer. Det er vanskeligere å se hvor slagene går, men fartsfølelsen er en helt annen.

Elena Dementieva (bildet) og jeg går ikke helt godt sammen. Sist jeg så henne, i levende live til og med, tapte hun i French Open. Også mot Schnyder ble hun mer og mer frustrert, og når forehanden til Dementieva knekker sammen er det et dårlig tegn.

De unge er yngst

Tennis på tv:
Rafael Nadal - Andre Agassi 7-6, 6-2, 6-4
3.runde, Wimbledon

Jeg tror det var George W. Bush sin høyre hånd Karl Rove som avslørte at hans strategi var å angripe motstanderne på deres sterke sider. Andre Agassi så ut til å ha tenkt det samme før møtet med Rafael Nadal.

Agassi viste ingen respekt for Nadals sterkeste slag, som er forehanden. Mange ganger gikk Agassi med hodet først inn i "sin backhand mot Nadals forehand"-dueller fra hjørne til hjørne. Det var nok meningen at det skulle vise Nadal at Agassi ikke fryktet ham. Problemet var bare at Nadal vant de fleste lange duellene.

Tie-breaket var spennende. Agassi var på etterskudd i nesten alle sine servegame, mens Nadal holdt uten problemet.

Etter å ha reddet settballer mot seg, tok Agassi kommandoen i tie-breaket. Han hadde ledelsen 5-2, men Nadal holdt sine to server. På 5-5 ble Nadal drevet til alle hjørnene av Centercourten av Agassi, som slo en lav, ekkel backhand flatt mot Nadals forehand. Agassi sprang til nettet for å fange opp det som måtte komme av løse returer. Hardt presset flikket Nadal til forehanden sin, og sendte et diagonalt passeringsslag som gikk metervis utenfor Agassis rekkeviddde, og ned på linjen.

Det var vakkert, og det var på kampens viktigste ball. Neste poeng tok Nadal, og kampen var i realiteten slutt.

Kampen mot Agassi viste at Nadal har fått alle kjennetegnene til en toppspiller. Han klinket inn perfekte server når han trengte det. Backhanden hans er langt fra ideell for grastennis, men Nadal spiller med så stor selvtillit nå, at han drev Agassi rundt med backhanden sin også. Til alt overmål satte han også flere vinnere ned langs linjen med backhanden, noe han ikke gjorde for et år siden.

Nadal slet i sine to første kamper mot mye dårligere motstand enn Agassi. Måten han hevet seg på mot Agassi, viste at han har kommet langt i det mentale. Det er ingen liten oppgave å spille mot en publikumsyndling i det som kunne bli Agassis siste kamp på Wimbledon. Og det ble det.

Få trodde at Wimbledon skulle bli den første Grand Slam-turneringen Andre Agassi vant. Feltet han slo ut i 1992, er kanskje det sterkeste som noen gang har stilt til start i turneringen (Stich, Becker, Sampras, Edberg, McEnroe, Ivanisevic). Få tror at Nadal kan vinne Wimbledon, selv om det bare er Federer som er overveldende god på underlaget.

Været er på Nadals side. Varmen gjør at ballen går raskt gjennom lufta, og setter fart på Nadals overskrudde slag, som er skapt med tanke på grus. Samtidig blir banene harde av all sola, og ballen spretter høyere. Det tjener også Nadal på.

Neste runde: Nadal mot Labadze. Deretter Tursonov eller Nieminen. Det lukter semifinale av Nadal, og der kommer han til å møte enten Hewitt, Murray eller Baghdatis. Jeg skal ikke vedde på at noen av disse slår Nadal, slik som spanjolen spiller nå. Ingen av dem ønsker å gå inn i lange dueller fra grunnlinjen mot verdenstoeren.

Den som skal slå Nadal, må serve godt og slå masse vinnere selv. Baghdatis er i stand til det på en god dag, mens Hewitt mot Nadal garantert vil bli en thriller. Slik han spilte mot Agassi, kan det faktisk bli en ny Federer-Nadal-finale.

Effektiv og konsentrert Federer

Tennis på tv:
Roger Federer - Nicolas Mahut 6-3, 7-6, 6-4
3.runde, Wimbledon

Det er en åpenbaring å se Roger Federer spille på gras. Jeg har ikke sett mye av de andre Wimbledon-triumfene hans, men etter å ha sett to-tre kamper i årets turnering, forstår jeg hvorfor han er så vanskelig å slå.

Federers underskrudde backhand kommer best til sin rett på graset, den graver seg ned og krever eksellent teknikk av motstanderen for at han skal kunne gjøre noe med den. Sveitseren får også rikelig betalt for refleksene sine i servereturene. Ofte er det nok å få en racket på ballen, som tar peiling på motspillernes tær. Slike returer er det få som klarer å gjøre noe med.

Sist men ikke minst: Federer velger nesten alltid de riktige løsningene. Han har et instinkt for når han skal gå til nettet, og når han skal holde seg bak.

Så hvem skal slå Federer i Wimbledon? Dagens motstander Nicolas Mahut prøvde på den eneste muligheten han hadde, nemlig å satse høyt. Etter å ha tapt første sett, fikk Mahut uttelling i andre. Han fyrte av andreserver med stor risiko, og de fleste traff der de skulle. Men Federer klarte å holde frustrasjonen i sjakk, og holdt sine egne servegame uten problemer. I tie-breaket var Federer suveren. (Siste sett så jeg ikke.)

Federers vei mot sin fjerde strake Wimbledon ser mer og mer lovende ut. Når dette skrives er David Nalbandian utslått. Lleyton Hewitt måtte slite med Hyung-Taik Lee i fem sett. Tomas Berdych (bildet) holdt på like lenge for å slå Tommy Haas, og slitne Berdych møter Federer i neste runde.

På motsatt side av trekningen møtes Nadal og Agassi i tredje runde, men begge har spilt så dårlig at Federer vil slå dem uten problemer. Selv om Federers Nadal-kompleks er godt dokumentert, skal han være i en annen divisjon enn spanjolen på gras.

Fotballspiller i trøbbel

Tennis LIVE:
Tommy Robredo - Lukas Dlouhy 6-1, 6-4, 6-2
3.runde, French Open
Court 1, Roland Garros

- En typisk venstreback.

Det var den samstemte dommen fra de to norske ekspertkommentatorene på rad 7 etter å ha kastet et blikk på Lukas Dlouhy. Tsjekkeren ser ikke ut som noen tennisspiller. Han er tett, firkantet og med usedvanlig kraftige bein.

Tommy Robredo er mindre fysisk skremmende. På tennisbanen er han likevel mer enn de fleste klarer å holde følge med på grus. Selv har jeg aldri likt Robredo noe særlig, det er noe veikt over spillet hans, han virker på meg som en flittig juniorspiller som spiller med de store guttene.

Robredo fikk en grei treningsøkt mot Dlouhy, som var et forglemmelig bekjentskap. Til tross for overkjøringen han fikk av Robredo, bør tsjekkeren være fornøyd med innsatsen: Han vant sine to første kamper i årets French Open, etter å ha tapt samtlige 11 han hadde spilt tidligere i 2006. Respekt!

Kort prosess

Tennis LIVE:
Tomas Berdych - Nicolas Kiefer 6-1, Kiefer trakk seg
3.runde, French Open
Court 1, Roland Garros

Tomas Berdych har vært på min "hold øye med"-liste siden han slo ut Federer fra OL i 2004. I fjor spilte han jevnt med Agassi i US Open, og når dette skrives har han bekreftet potensialet med å nå Halle-finalen på gras.

Mot erkeusympatiske Nicolas Kifer rakk han såvidt å bli svett. Etter å ha tatt det første settet 6-1, sa Kiefer takk for seg på grunn av en skade. Berdych rakk å vise noe av det han kan, som er å slå hardt og flatt fra alle kanter av banen. Jeg blir overrasket hvis Berdych ikke når en Slam-finale i løpet av karrieren, mest sannsynlig på hardcourt.

Alt er tilgitt, Lleyton!

Tennis LIVE:
Lleyton Hewitt - Dominik Hrbaty 7-6, 6-2, 6-2
3.runde, French Open
Court 1, Roland Garros

Det er få spillere jeg har mislikt sterkere enn Lleyton Hewitt. Det kjedelige defensive spillet. Arrogansen på banen. Primadonnanykkene utenfor.

Mot Hrbaty var det få spor av den gamle, eller rettere sagt unge, Hewitt. Borte var "in your face"-holdningene han hadde før. I stedet nøyde han seg med å ta hånd om Hrbaty på en klinisk måte. Hrbaty var i semifinalen i denne turneringen i 1999. Det til tross for at han ikke er noen typisk grusspiller. Hrbaty er en type spiller som Hewitt elsker å møte: Han slår flatt, forutsigbart og gjør mye feil.

Det er gøy å følge med på servemåleren under kampene. Hewitt servet like hardt som Hrbaty, men bruker halvparten så mye energi. Hrbaty kaster ballen tre meter opp, Hewitt har en mer økonomisk bevegelse.

På tribunen satt Hewitts nydelige kone, Bec Cartwright, og koste seg over ektemannens innsats. Hewitts nye liv har roet ham ned. Kanskje har det også temmet spillet hans noe, for karrieren har vært sakte nedadgående en stund nå. En fin kamp på Court 1 var det uansett.