Gaudio på rask nedtur

Når du kommer fra Argentina og har vunnet French Open i karrieren din, er det beint fram latterlig å tape 1-6, 0-6 for svenske Robin Söderling. Svensken er lang og sterk, men ingen grusspiller. Og et sånt tap, som Gaston Gaudio opplevde i Barcelona denne uka, er pinlig.

Gaston Gaudio på sitt beste er en artistisk grusspiller med en rå backhand. På sitt verste er han en defensiv, uinteressert sosekopp. Det er sistnevnte som har spilt tennis i år. Vi er nå med begge beina i grussesongen, og Gaudio spiller like elendig som han har gjort i hele år. Han begynte sesongen med å tape fem førsterundekamper på rad. På grus har han vunnet noen kamper, men ingen mot spillere med noe særlig kvalitet.

Og nå altså braktapet for Söderling, som i kampen etter tapte for den like grus-svake Thomas Johansson. Trist at det skulle bli sånn, Gaston.

Tomt i toppen

Hvis du synes du har hatt uflaks i det siste, kan du trøste deg med at arrangøren av ATP-turneringen i Marseille heller ikke har vært helt heldig.

Verdenstoer Rafael Nadal trakk seg før den begynte, pga skade. I første runde tapte de tre øverst rankede spillerne: Davydenko, Ljubicic og Ancic. Ingen åpenbare publikumsfavoritter noen av dem, men likevel må det føles surt for Marseille-folket. Fra før har hjemmefavoritt Sebastien Grosjean også trukket seg. Nå er det opp til svenskene Robin Söderling og Thomas Johansson å lage litt show.

Og alle vet jo at de to er noen skikkelige karisma-bomber.

Endelig håp for britene

Tennis på tv:
Thomas Johansson - Andrew Murray 7-6, 6-7, 7-5
3.runde, Stella Artois Championships

Tim Henman og Greg Rusedski har begge passert 30, og hvis noen av dem vinner Wimbledon vil det være en liten bombe. Bortsett fra disse to, har britisk tennis vært like trist som maten deres de siste ti årene.

Kanskje Andrew Murray kan rette på det. Når en 18-åring med ranking 357 spiller sin tredje ATP-kamp og er helt på høyde med Thomas Johansson, er det mer enn flaks. Murray viste noen få tegn til nerver i første sett, men i det andre var han fullstendig fryktløs.

På 5-5 i tiebreak, andre sett, fyrte Johansson av en forehand til Murrays forehand-hjørne. Briten kom sprintende og langet ut høyrearmen, og ballen gikk som en rakett tilbake til svenskens forehand-hjørne. Bom ville betydd matchball for Johansson, men ballen traff i hjørnet med passelig margin. Dermed settball til Murray, som Johansson slo umotivert ut.

Det var flere lignende baller hvor Murray var helt kul. Johansson prøvde å holde ballen i gang, men var som regel den som gjorde feilene.

Murray virker som en skikkelig allround-spiller. Han servet hardt og flatt, hadde en slicet backhand som gravde seg ned i graset og virker brukbart rask. Han hadde bra touch ved nettet, og satte vekk mange småvanskelige baller fra Johansson.

Framtidig storspiller? Vanskelig å si. Han har såvidt fylt 18, og kan være glemt om et par år, for alt jeg vet. Men hvis han fortsetter å utvikle spillet, kan han snart bli nevnt i samme setning som Richard Gasquet og Rafael Nadal (heisann, der ble han det allerede).

Dessuten er det noe herlig arbeiderklasse-britisk over han. Han var mer uttrykksfull i en kamp enn Tim Henman har vært i en hel karriere.