Overkjøringer

Jeg har vært en stund borte fra denne bloggen nå, så det er på tide med en oppsummering av hva som har skjedd i verden siden sist. Det ble spilt fem finaler i helga, og alle endte med strake settsifre:

Haas slo Roddick 6-3, 6-2 i Memphis. Roddick har ikke vært spesielt god etter det knusende tapet for Federer i Australia. Haas på sin side har tydeligvis holdt formen. Som dere kanskje husker, fikk han skikkelig grisebank av Gonzalez i semifinalen i Australia, men mot normalt har Haas ikke gått i kjelleren av den grunn. Jeg synes ikke han er spesielt spennende å se på, men Haas kan være veldig effektiv på en god dag.

Youzhny slo Ljubicic 6-2, 6-4 i Rotterdam, og tok dermed sin første turneringsseier siden 2004. Han er et enormt talent med en av de vakreste backhandene i verden. Hvis han bare kunne vist talentet sitt mer i de store turneringene!

Monaco slo Di Mauro 6-1, 6-2 i Buenos Aires. Monaco har jeg bare sett i korte glimt fra French Open. Di Mauro kjenner jeg ikke til. Grusturneringer spilles året rundt, til glede for alle latinere.

Henin slo Mauresmo 6-4, 7-5 i Dubai. Hun har ikke spilt så mye i år, men dette viser igjen at Henin er blant de mest lett-trente spillerne i verden. Og jeg tenker all verdens tennisjournalister er glade for at de slipper å skrive Henin-Hardenne lenger. (Henin har som kjent skilt seg)

Venus Wiliams slo Shahar Peer 6-1, 6-1 i Memphis. Det imponerer meg kraftig. Jeg så Peer i fjor i French Open, og hun var en skikkelig fighter med god sikkerhet. Williams pleier å ha dårlige perioder i hver kamp, men i denne må hun ha truffet med alt.

Tomt i toppen

Hvis du synes du har hatt uflaks i det siste, kan du trøste deg med at arrangøren av ATP-turneringen i Marseille heller ikke har vært helt heldig.

Verdenstoer Rafael Nadal trakk seg før den begynte, pga skade. I første runde tapte de tre øverst rankede spillerne: Davydenko, Ljubicic og Ancic. Ingen åpenbare publikumsfavoritter noen av dem, men likevel må det føles surt for Marseille-folket. Fra før har hjemmefavoritt Sebastien Grosjean også trukket seg. Nå er det opp til svenskene Robin Söderling og Thomas Johansson å lage litt show.

Og alle vet jo at de to er noen skikkelige karisma-bomber.

Gimelstob er en gal mann

Det er ikke lenge til Australian Open, men jeg må bare kommentere en artikkel som Justin Gimelstob har skrevet for CNN/Sports Illustrated. Du finner den her.

Gimelstob hevder i fult alvor at Pete Sampras - tennispensjonist siden september 2002 - er den nest beste spilleren i verden akkurat nå. Dette baserer han på noen oppvisningskamper hvor Sampras har gjort det skarpt. Resonnementet er ikke spesielt godt begrunnet, i et avsnitt skriver han at Sampras neppe kunne holdt i en femsetter. 20 linjer under skriver han at Sampras ville vært den største trusselen mot Federer i Wimbledon. Sist jeg sjekket, spilte de femsettskamper i Wimbledon.

Jeg er en stor fan av Sampras, og synes ikke nivået på topp 10 er spesielt bra i dag. Men likevel, Sampras ville vært sjanseløs i en virkelig kamp mot Roddick, Federer, Nalbandian eller Ljubicic i dag. Ingenting kan erstatte kamptreningen som verdens beste spillere får uke etter uke. Sampras kunne nok servet seg til en jevn kamp, men tiden hans er ute for lengst.

God kondis

Sesongen går mot slutten, og mange er slitne. Det pleier å være gjennomgangsmelodien, men i år er det litt annerledes. Sist uke vant James Blake, Nikolay Davydenko og Ivan Ljubicic hver sin turnering. Alle har gode sjanser til å kvalifisere seg til ATP-sluttspillet i Shanghai, og alle har spilt masse turneringer i år.

Baghdatis ligger på niende plass, rett bak Nalbandian. Jeg har mye mer lyst å se kyprioten i sluttspillet. Han får nok spille uansett, for de siste årene har det vært mange forfall til ATP-sluttspillet.

Drømmefinale!

Tennis på tv:
Roger Federer - David Nalbandian 3-6, 6-4, 5-2, Nalbandian skadet
Rafael Nadal - Ivan Ljubicic 6-4, 6-2, 7-6
Semifinaler, French Open

Roger Federer må spille sitt livs kamp dersom han skal slå Rafael Nadal i finalen av French Open. Han må eliminere alle svakheter fra sitt eget spill, og håpe at Nadal har en dårlig dag. Det har han ikke hatt på 58 (eller er det 59?) kamper på grus. Semifinalene ga hint om at Federer får en nærmest uoverkommelig oppgave mot Nadal.

I Federers første sett var han ganske enkelt ikke til stede. Det forsvant på en halvtime, 3-6. Han lå under 0-3 i det andre, før han snudde det. Akkurat hva som skjedde, klarer jeg ikke sette fingeren på. Når underdogen - Nalbandian - tar en soleklar ledelse, sniker det seg inn en følelse av at det kommer til å snu. Det blir en selvoppfyllende profeti.

Federers backhand er et kritisk punkt. I første halvdel av kampen mot Nalbandian landet den som regel innenfor serveruten, og Nalbandian tok kontroll over ballvekslingen, som regel med suksess. Federers backhand er et sårt punkt. Samme hvor Federer slår den, kan Nadal løpe rundt og denge til med sin stygge, men utrolig effektive forehand. Slår Federer ned langs linjen, har han en veldig liten feilmargin. Slår han diagonalt, havner den midt i gapet på Nadals keivhendte forehand.

Ivan Ljubicic er 27 år. Kampen mellom ham og Nadal (nettopp fylt 20), var en interessant studie i kontraster. For hvert slag Nadal slo, så han ut til å bruke like mange kalorier som det går med på en middels hard joggetur.

Ljubicic har en mye enklere teknikk, men holdt følge med Nadal i mange av duellene. Hadde kampen vært spilt på et annet dekke, tror jeg Ljubicic hadde hatt en god sjanse. I mange av situasjonene kastet Ljubicic vekk sjansen til å bryte Nadal på grunn av tullete feil. Tross sju år mindre på baken, er det Nadal som har rutinen av de to. Jeg har aldri sett Nadal bli nervøs.

Hva kan Federer gjøre mot Nadal? Han må spille med høy risiko. Han må være forberedt på å gjøre mange feil, men han kan ikke bli stående og dunke fra grunnlinjen - der er Nadal best i verden. Federer må få inn mange førsteserver, angripe nettet når han har sjansen, gjøre poengene så korte som mulig og presse Nadal sin backhand, som ikke er allverden. Og Federer bør ta det første settet, og håpe på en lang kamp. Jeg tror faktisk sveitseren har mest krefter av de to.

Spådom: Nadal i fire sett. Men jeg håper på Federer.

Ljubicic var ingen døgnflue

Jeg og mange andre trodde at Ivan Ljubicic kom til å falle som en stein på rankingen i år. Han fikk et seint gjennombrudd i fjor.

Så langt i 2006 har han vunnet to turneringer, og er klar for finalen i Miami. Der møter han trolig Federer.

Ljubicic er best på raske dekker. Grussesongen står for døra, og der kommer han neppe til å sope inn så mange poeng. Men hvis han gjør det brukbart i Wimbledon, og deretter den amerikanske hardcourt-sesongen fram mot US Open, bør han ha gode sjanser til å kvalifisere seg til ATP-sluttspillet i november. Dessuten er han god innendørs. Jeg tipper Ljubicic avslutter også dette året i topp 10.

Men først altså: Finale i Miami. Tror ikke han har sjanse mot Federer der. Blir motstanderen derimot Ferrer - meget usannsynlig - kommer Ljubicic til å vinne.

Hvem blir neste års Ljubicic?

Hvert år dukker det opp en spiller fra ingenting, en halvgammal fyr som ingen har lagt merke til før. Neste år er han borte vekk.

I år har det vært flere, Nikolai Davydenko og Ivan Ljubicic de fremste representantene. I 2003 var det Rainer Schüttler, i 1999 Thomas Enqvist og Nicolas Kiefer. De har en kanonsesong, så forsvinner de til sin vante plass mellom 30 og 150.

Det er helt umulig å si hvem neste års døgnfluer blir. Jeg har alltid sett på Mikhail Youzhny som et stort talent, og en gang må han jo få det ut. Agustin Calleri fra Argentina er også kapabel til stor tennis. Eller kanskje Tomas Berdych fortsetter framgangen og får en stor sesong. Han er jo så ung at han faktisk kan klare flere gode år.

Kroatia nærmer seg

Som ventet ser Kroatia ut til å vinne finalen i Davis Cup. Slovakia har kastet innpå Karol Kucera for en skadet Karol Beck, og det begynner å bli noen år siden Kucera var blant ATP-tourens mest fryktede motstandere.

Kroatia trenger én seier i dag, og hvis de ikke klarer det blir jeg forundret. Hvis Lubicic vinner sin singlekamp for Kroatia, blir han den første spilleren i Davis Cup som vinner alle sine 12 kamper i løpet av et år, siden McEnroe gjorde det i 1982. Utrolig sterkt, med tanke på at han slo Agassi og Roddick i USA.

Kroatia tar til fornuft

Goran Ivanisevic kommer sannsynligvis ikke til å spille Davis Cup-finalen for Kroatia mot Slovakia. Og godt er det.

Oppgjøret er nokså åpent, med Kroatia som en knapp favoritt. De har Ljubicic, som er den beste singlespilleren av dem. Ancic er mer ustabil.

Slovakia har Beck, stødig og grå. Hrbaty er i stand til å spille alt fra forferdelig til fantastisk. Det samme er Ancic.

For den jevne tennisinteresserte vekker ikke Slovakia - Kroatia den store entusiasmen. Davis Cup som helhet ville tjent stort på å legge turneringen i et annet format, f.eks a la VM i fotball hvert annet eller tredje år.

Ungdommens råskap

Steike. Rafael Nadal vant sin 11.tittel for året, etter å ha tapt de to første mot Ivan Ljubicic. Jeg trodde Nadal ville vært en slapp vaskeklut etter alle kampene han har spilt i år, men 19-åringer har en annen fysikk enn bleikfeite 29-åringer.

Nadal kan ta over førsteplassen på verdensrankingen tidlig neste år. 2006 blir den virkelige testen på kvalitetene hans. Nadal har blitt en solid skalp. Sånn som han kjemper skal det noe til å ta den.

Hvorfor, Goran?

Kroatia er klar for Davis Cup-finalen mot Slovakia. Kroatia har nok spillere som kan avgjøre den bataljen, særlig Ivan Ljubicic, som endelig vant sin første turnering for året tidligere denne måneden.

Ljubicic slo både Roddick og Agassi da Kroatia slo USA i vinter. På bortebane. Han er årets store Davis Cup-spiller, uavhengig av hvordan det går mot Slovakia.

Det må nok føles litt bittert for Goran Ivanisevic (34), som aldri oppnådde like mye for landslaget i sin karriere. Likevel fatter jeg ikke hvorfor Ivanisevic nå planlegger comeback til finalekampene. Kanskje blir han bare reserve, men hvorfor i all verden skal han i det hele tatt være med? Kroatia har spilt seg overbevisende til finalen, og en pensjonert spiller med kronisk dårlig serveskulder kommer neppe til å hjelpe dem.

Dessuten er Ivanisevic en så markant personlighet at det kan forstyrre oppladingen til lagkameratene. Det blir som om Thomas Alsgaard hadde meldt seg til tjeneste før OL-stafetten til vinteren: En morsom tanke, men i praksis bare tull.

Årets Hewitt?

Jeg bør egentlig ikke være stygg med Ivan Ljubicic, mannen er jo inne i en fantastisk sesong. Men han er en alvorlig kandidat til å bli årets Lleyton Hewitt - spilleren som i fjor tapte alle sine kamper mot Roger Federer, inkludert tre i grand slam-sammenheng.

I går tapte Ljubicic i to tiebreaks mot Federer. På to måneder har de møttes fire ganger, med Federer som vinner hver gang.

Latterlig å mene at Federer er svak psykisk, han har tapt én kamp i år. I et tiebreak setter jeg hele månedslønna på Federer.

Soloseier for Ljubicic

Kroaten Ivan Ljubicic slo Roddick, Agassi og Bryan-brødrene (i double sammen med Super-Mario Ancic). 3-2 til Kroatia, og borte vekk med USA fra årets Davis cup. Et sviende nederlag på hjemmebane for amerikanerne.

Kroatia er en liten europeisk nasjon, mens USA har tennisbaner og -spillere i overflod. At USA på hjemmebane ikke klarer å vinne, er svakt, selv om Ljubicic er årets formspiller. Løs tanke: Kanskje de hadde klart seg bedre på grus? Agassi er en god grusspiller, i alle fall for en kamp eller to. Roddick er også habil, mens kroatene elsker raske underlag.

Det er uansett for seint nå. Ivan Ljubicic seiler opp som årets sensasjon, snart 26 år gammel. Godt at det er håp for dem som holder ut.

Oh-oh. USA i alvorlig trøbbel

Roddick og Agassi må vinne sine kamper søndag for å unngå amerikansk nederlag mot Kroatia. Ljubicic og Ancic vant ganske sensasjonelt doublekampen mot Bryan-brødrene, 3-6, 7-6 (8), 6-4, 6-4.

Ljubicic møter Roddick først, og jeg tror Roddick klarer det foran et entusiastisk publikum. Ancic mot Agassi er helt åpen. Ancic er i fin form, men trolig sliten etter to kamper på to dager og finale i turneringen i Scottsdale uken før. Men det er jo usikkert hvor lenge Agassi holder i en femsetter. Likevel, en liten fordel Agassi her.

Samme gamle leksa

Det amerikanske Davis Cup-laget har fulgt et kjent mønster de siste årene. Roddick vinner minst en av kampene i single, så sant det ikke er grus. Bryan-tvillingene vinner doublekampen.

Det betyr at mye avhenger av den siste singlespilleren. Både James Blake, Vince Spadea og Mardy Fish har tatt på seg oppgaven med å forsvare de amerikanske tennisfargene, men all rokeringen kan ikke skjule en åpenbar sannhet: Bak Roddick begynner det å bli tynt for USA.

Andre Agassi ble sett på som en frelser for laget da han kom inn til oppgjøret mot Kroatia denne helga. I første kamp denne helga tapte han i tre strake sett mot Ljubicic. Kanskje ikke så rart, siden Ljubicic har vært en av de store formspillerne i år. Roddick slo Ancic, og nå kommer Bryan-tvillingene til å vinne igjen.

I de siste singelkampene spiller Agassi mot Ancic, Ljubicic mot Roddick. Hvis Ancic vinner sin kamp, kan det bli morsomt i den siste, siden Roddick og Ljubicic ikke er verdens beste venner.

Federer - Ljubicic igjen

Akkurat da Federer så ut til å miste grepet, knuste han Agassi 6-3, 6-1 i semifinalen i Dubai. Federers ujevne spill i det siste skulle etter alle solemerker blitt straffet av en så solid mann som Agassi, men Federer har aldri slått Agassi så grundig som denne kampen. Det spilte nok en viss rolle at de måtte spille både kvart- og semifinale på samme dag pga regn.

Federer har slått Agassi i seks kamper på rad nå. Jeg tviler på om noen andre har klart det samme. Sampras klarte fire strake seire mot Agassi.

For tredje gang i år spiller Federer mot Ljubicic i finalen. Etter den heldige seieren sist gang, tror jeg Federer tar fram det beste igjen nå.

Federers første tittel

Tennis på tv:
Roger Federer - Ivan Ljubicic 6-3, 6-1, finale Doha

Federers første tittel for året, i årets første turnering. Han brøt Ljubicic i midten av første sett, og gikk opp til 4-2. Etter det var han aldri truet, men Ljubicic spilte meget godt i første sett.

Har alltid likt kroatens stil. Ingenting ser spesielt vanskelig ut av det han gjør, han minner om en avansert hobbyspiller i stilen. Han er verken mekanisk som Hewitt eller Henman, eller et naturtalent som Safin og Federer. I stedet spiller han solid tvers gjennom.

Federer spilte tålmodig og ganske konservativt, og overlot mye av initiativet til Ljubicic. Kanskje ikke så dumt, for Federer er trolig den beste defensive spilleren i verden for øyeblikket. Når han kontrer skjer det raskt og presist. Federer når ballen langt bak seg og ute til sidene, og sender den dypt tilbake. Han returnerer ikke så aggressivt som Hewitt og Agassi, men som regel med så mye underskru at motstanderen selv må sette fart på ballen.

Federer smilte midt i en av de siste ballvekslingene, da Ljubicic sendte tilbake en ball som burde vært umulig. Så smashet Federer den utagbart utenfor rekkevidde. Selvtillit.

En drøy uke til Australian Open, og jeg ser ikke hvem som skal slå ham der. Kanskje Tim Henman på en god dag.