Federers forehand bit for bit

Tennis.com er nok det beste nettstedet for tennis, selv om synes de kunne vært bedre og litt frekkere. Narvesen sluttet å selge bladet for 3-4 år siden, og da er nettet det eneste alternativet.

Noen ganger kommer de med ting som virkelig bra. Som denne gjennomgangen av Roger Federers forehand. Stan Smith er tidligere Wimbledon-vinner, og har skrevet artikkelen. Han trekker fram Federers forehand som hans viktigste våpen. Det er jeg bare passelig enig i - det er også et slag som noen ganger, spesielt på grus, knekker sammen.

Anyway, en god dose nerding for dere som er interesserte. Legg merke til at Federer ser på stedet hvor ballen har truffet racketen lenge etter at den er borte fra strengene.

Jeg venter på to pakker i posten

Wimbledon-turneringen har hatt flere klassiske kamper enn noen andre. Nå har jeg bestilt to av dem på dvd.

Det var mye snakk om duellen mellom Sampras og Agassi mens de spilte. Men sannheten er at det var få av kampene mellom dem som helt levde opp til forventningene. Sampras vant de fleste viktige kampene, og nesten ingen av dem gikk til fem sett. Agassi vant i Australian Open 1995, i fire sett. Når Sampras var på sitt beste, var det lite Agassi kunne gjøre.

Duellene mellom Patrick Rafter og Agassi er mindre omtalt, men kampene mellom dem var minst like spennende som dem mellom Sampras og Agassi. Kontrastene mellom Rafter og Agassi er store på alle områder: Agassi var barnestjerne og naturtalent, Rafter blomstret seint og var ikke av de mest slepne spillerne teknisk sett. I begynnelsen av karrieren tok Agassi seg lett av Rafter, som for første gang slo Agassi i US Open 1997. Det virker som Agassi fikk mer respekt for Rafter mot slutten av karrierene deres.

Gras var et perfekt underlag for kampene mellom de to. Rafter hadde en hard og god serve, men mest av alt var han god til å plassere den og slå den med mye overskru, slik at han kom seg til nettet, hvor han dekket mye med sin enorme rekkevidde. (En taktikk som Stefan Edberg også brukte.) Agassi på sin side hadde de beste servereturene i verden - noen gang? - og kontrasten mellom den evig angripende Rafter og Agassi sine presisjonspasseringer gjorde semifinalene mellom dem i Wimbledon til klassikere.

Agassi vant i tre strake sett i 1999, før de møttes igjen i 2000. Den kampen gikk til fem sett, og det gjorde kampen i 2001 også. Jeg er ganske sikker på at Agassi ville vunnet finalen de to siste årene dersom han hadde slått Rafter, men det gjorde han altså ikke. Rafter tapte for en halvskadet Sampras i 2000 - det tror jeg ikke Agassi hadde gjort. Rafter tapte igjen for Ivanisevic i 2001. Det er kampen mellom Rafter og Agassi fra 2000 jeg venter på i posten.

Den andre kampen jeg har bestilt på dvd er Federer-Sampras i 2001. Nok en femsetter, som Federer vant. Jeg har sett høydepunktene fra den i lite YouTube-format, og gleder meg til å se hele. Det var den eneste gangen de møttes i ATP-sammenheng.

Rekordjakten fortsetter

Må Roger Federer vinne French Open for å kunne kalle seg tidenes beste tennisspiller?

Federer er kanskje tidenes mest talentfulle spiller. Han har allerede 10 Grand Slam-titler. Utenom French Open, har han ikke tapt i en Grand Slam-turnering siden januar 2005. Hvis den trenden fortsetter, kommer Federer til å vinne Wimbledon om en liten måned, og US Open i september. Dersom han vinner i Australia igjen i januar, vil han ha 13 Grand Slam-titler - bare én mindre enn Pete Sampras sin rekord.

Sampras sin rekord gjør at mange - inkludert meg selv - holder han for å være tidenes beste spiller. Han vant heller aldri i Paris. Han var faktisk aldri i nærheten av å vinne. Sampras nådde semifinalen i 1996, den eneste gangen han kom så langt. Federer på sin side har etter gjennombruddet i Wimbledon 2003 tapt for to trippelmestre: Gustavo Kuerten (2004, bildet) og Rafael Nadal (2005-07). Nadal framstår som den perfekte grusspiller, akkurat som Federer er perfekt på alle andre dekker. Slike profiler kommer sjelden samtidig, men herretennisen er velsignet med et sånt sammentreff. Ingen har ligget som nummer én og to så lenge sammenhengende som Federer og Nadal.

For Federer må det være frustrerende. Nadal kan fort tangere eller slå Borg sin rekord med seks titler i French Open, akkurat som Federer kan slå Sampras sine sju Wimbledon-titler om noen år. Nadal drømmer om Wimbledon, Federer drømmer om French Open. Slik det ser ut nå, må begge satse på at den andre blir skadet, dersom de selv skal ha sjanse til å vinne turneringen.

PS: En liten ting om Federer og Wimbledon: I 2001 hadde Pete Sampras sjansen til å vinne sin femte tittel der på rad. Han ble stoppet av Federer i åttendelsfinalen. Dette var Borg så fornøyd med at han ringte til Peter Lundgren, som var Federers trener på den tiden, og gratulerte med seieren. I år kan Federer selv vinne for femte gang på rad.

Full knus, Nettavisen-versjonen

Jeg har jobbet i en nettredaksjon selv, og vet at det ikke er lett. Ting skal skje kjapt, og det skal være riktig.

Likevel, når man ikke er sikker på noe, er det bedre å la være å skrive det, enn å skrive noe som er feil. Jeg så ikke semifinalen mellom Federer og Djokovic, men det kan ikke Nettavisens reporter ha gjort heller. Jeg sakser fra denne artikkelen ("Federer feide seg til finalen"), slik den står på nettet akkurat nå:

"I realiteten syntes han (Federer) å ha god kontroll på det tette oppgjøret"

Hm, ja 3-0 i sett er jo bra. Men i det første lå Federer under 2-4, 0-40. Davydenko hadde med andre ord tre breakballer til 5-2 i det settet. I det første settet reddet Federer 10 av 11 breakballer. Selv fikk han bare to breakballer, som han omsatte. Med andre ord: Davydenko presset Federer mer enn Federer presset Davydenko. Jeg sakser fra BBCs David Mercers ord om det første settet: "I'm going to call the gendarmes because that's daylight robbery by Federer." Det andre og tredje settet gikk til tiebreak. Davydenko servet for begge settene, men ble brutt. "God kontroll" av Federer? Ikke akkurat.

Totalt vant Federer 143 poeng, mot 135 for Davydenko. Jevnt, vil jeg kalle det. At Federer vant kampen, henger trolig mer sammen med hans rutine i slike kamper, og sterkere psyke enn russeren.

Ja, forresten, kampen endte 7-5, 7-6, 7-6 for sveitseren.

Demolition man

Å slå Rafael Nadal på grus er et kollektivt prosjekt. Jeg tror bare det kan skje dersom en rekke spillere mørner han i kamp etter kamp, før en spiller til slutt setter inn det avgjørende støtet. Det skjedde i Hamburg, hvor Nadal var sliten etter mange kamper både der og i Roma, før Hewitt tok Nadal til tre sett i semifinalen og Federer til slutt slo Nadal i finalen.

Det samme har ikke skjedd i Paris så langt. Nadal har vunnet sine kamper latterlig enkelt. Carlos Moya ble slått 6-3, 6-3, 6-0 i kvarten i dag. Det er noe brutalt over de sifrene.

Den eneste som kan hindre Nadal i en finaleplass, er Novak Djokovic. Han kommer fra Serbia, i likhet med jentenes semifinalister Ivanovic og Jankovic. (Dette er Serbias vår - vant de ikke nettopp Melodi Grand Prix også?) Djokovic har slått Nadal i år, på hardcourt. Jeg tror kanskje han klarer ett sett mot Nadal. Ikke tre.

Det samme gjelder for Federer og Davydenko, en av dem kommer til å møte Nadal i finalen. Jeg klarer ikke helt å se at noen av dem klarer å ta tre sett på grus mot Nadal. Men samtidig: Nadal har ikke spilt mange femsettere på grus i sin karriere. Også Nadal kan bli trøtt, med den intense stilen han har.

Men for all del: Dersom årets vinner av French Open blir noen andre enn Rafael Nadal, blir jeg veldig overrasket.

Noen raske spådommer

De to siste kvartfinalene for menn spilles i dag. Uansett hvem som vinner hele turneringen, vil vedkommende ha gjort det gjennom å slå fabelaktige spillere. Ingen enkle trekninger i år (det mest ekstreme tilfellet må ha vært Sampras sin seier i Wimbledon 2000).

Nadal - Moya: Nadal i tre eller fire sett. Han kan alt som Moya kan, bare bedre. Og han er yngre, sultnere og springer fortere. Moya har slått Nadal på hardcourt begge gangene de har møttes der. Nadal har slått Nadal tre av tre ganger på grus, inkludert i 2003, da Nadal var knapt 17 år. Moya tok ett sett mot Nadal i Roma tidligere i år. Klarer han å ta tre i Paris? Neppe.

Djokovic - Andreev: Møttes i Estoril i april, da vant Djokovic i tre sett. Han er favoritten igjen, selv om Andreev er i god form.

Djokovic mot Nadal i semifinalen kan bli morsomt. De møttes jo i fjor, da Djokovic trakk seg etter to tapte sett, med kommentaren "jeg følte jeg hadde kontroll på kampen" (!).

Federer og Davydenko er allerede klare for semifinalen på motsatt side av trekningen. Federer leder den innbyrdes statistikken 8-0.

Veien videre

Rafael Nadal og Roger Federer har til gode å tape et sett så langt. Nadal får det litt vanskeligere enn Federer framover, tror jeg. Men ikke mye.

Federer møter først Youzhny, deretter Robredo eller Volandri. Jeg tror ikke han får problemer i de to kampene. I så fall er han i semifinalen, og kommer til å møte Davydenko, Canas, Monaco eller Nalbandian. De fire spillerne er ganske jevne, og kommer til å slite hverandre ut før semifinalen. Altså ser Federer ut til å ha en brukbar reiserute framover.

Nadal møter trolig Hewitt i neste runde. Det kan bli tøft nok. Så følger Moya eller Björkman, sannsynligvis Moya. Hvis han overlever de kampene, er semifinalen neste. Der tror jeg også at hans motstander vil være trøtt, for de fire som kjemper om den plassen er ganske jevne: Djokovic, Ferrer/Verdasco, Andreev, Baghdatis.

Med andre ord: Jeg tror Federer-Nadal kommer til å møtes i FO for tredje år på rad. For et oppgjør det vil bli.

I say Potito

Federer er klar for fjerde runde, etter å ha slått Potito Starace 6-2, 6-3, 6-0. Jeg sjekket statistikken for kampen, og selv om Federer vant, hadde han flere upressede feil enn vinnerslag. Neste runde blir mot Youzhny, som slo Ferrero i fire sett. Youzhny er elegant, men jeg tror ikke han slår Federer.

En guide til de beste tennisbloggerne

Og jeg er på ingen måte en av dem, om noen skulle tro at egoet har blitt stort og uspiselig i løpet av helga. Jeg snakker selvsagt om Peter Bodo og Steve Tignor, som blogger for tennis.com (og til tider espn.com). Det tok litt tid før Tignor kom med sin analyse av Federer-Nadal i Hamburg, men den er selvsagt verdt å lese i sin helhet. Tignor er den roligste av de to, og den mest systematiske analytikeren. Han er ikke så velformulert som Bodo, men holder seg mer til saken. Her er Bodos kommentarer til kampen.

Apropos Bodo, det kan være forvirrende å lese skriveriene hans dersom du ikke kjenner kodene. Her er en kort ordliste over begreper som går igjen:

GOAT = Greatest of all time, en evig diskusjon. (Laver, Borg, Sampras eller Federer? Navratilova eller Graf?)
Jet Boy = Rafael Nadal
TMF = The Mighty Federer
Wilanders = Baller, guts. Henspeiler på Mats Wilanders uttalelser under fjorårets French open, hvor han mente at Roger Federer ikke hadde nok baller til å slå Nadal.
WM = Warrior Moment, et definerende øyeblikk for en spiller, som endrer folks oppfatning av spilleren, og spillerens videre karriere. Lendls seier over McEnroe i French Open 1984, og Pete Sampras sin spyende seier over Coretja i US Open 1996.

Tallet er 81

Roger Federer stoppet Rafael Nadals seiersrekke på grus da han vant 2-6, 6-2, 6-0 i Hamburg i dag. Hvis han noen gang skulle slå Nadal på grus, var dette dagen: Nadal er mentalt utslitt og Federer har alltid spilt godt i Hamburg.

Når hadde verden sist en så stabil duo i toppen for menn? Jeg bare spør. French Open blir spennende. Federer har selvtilliten tilbake og Nadal vil ha revansje i Paris. Alt annet enn en finale mellom dem på Roland Garros er en stor overraskelse.

Hei folkens! Hamburg er bare en reise unna. Noen som er lystne på en tur neste år?

Lenker:
BBC: Har Federer turned the corner?
ESPN: Nadal's clay win streak comes to end at 81

Tilbake på sporet

Etter fiaskoen i Roma har Roger Federer etablert seg som en trussel på grus igjen. I de tre siste kampene i Hamburg har han slått tre spanjoler: Ferrero, Ferrer og Moya. Hvis han slår Nadal i finalen, blir det fire spanjoler i samme turnering, og jeg vet ikke om noen har klart det før.

Men slå Nadal, det tror jeg ikke han klarer nå heller. Jeg lurer på hvordan Federer ser på den kommende kampen. Federer liker seg på det langsomme dekket i Hamburg. Nadal måtte slite mot Hewitt i sin semifinale, og må begynne å merke kjøret fra grussesongen, hvor han har spilt alt, og vunnet alt.

Hvis Federer har noen nye triks, vet jeg ikke om han kommer til å prøve dem her. Kanskje prøver han på mye forskjellig, for å se hva som virker. Han har garantert fått med seg Davydenko sin gode kamp mot Nadal i Roma, og oppskriften hans: Dra Nadal langt ut på backhandsiden med en skarp vinkel, og avslutt med en volley.

Uansett, det er fascinerende med to så jevne spillere, som er de to mest stabile på alle dekker. Det vil si, Federer er bedre på grus enn Nadal er på hardcourt. Dersom Nadal og Federer hadde møttes i annet enn grusfinaler, tror jeg sveitseren hadde hatt en bedre innbyrdes statistikk.

Federer og Nadal vant

Roger Federer og Rafael Nadal avga begge fem games i sine seire i Hamburg i dag. Federer sin seier 6-2, 6-3 over Juan Carlos Ferrero er sterk, selv om Ferrero ikke er så god som for fem-seks år siden. Nadal slo Andreev, som var den hittil siste som slo Nadal på grus (Barcelona 2005). Les mer på Eurosport.

Nadal er den eneste stabile på grus i år. Davydenko spilte godt mot Nadal i Roma, men tapte i dag i tre sett mot Hewitt, som aldri har vært noen trussel på grus.

Federer møter Ferrer i neste runde, og deretter Moya eller Djokovic. Nadal må slå Gonzalez, og deretter Hewitt eller Djokovic i semifinalen. Kan ikke huske at det har vært et så godt nivå på turneringen i Hamburg på mange år.

Sjokknyheten

Aiai for en interessant sesong dette er. Først ser Federer ut som tennisens Supermann i januar, så spiller han tafatt de neste månedene, mens Nadal har overtatt den røde kappen og S-en på magen. Fernando Gonzalez ble helslakt 6-6, 6-2 i finalen i Roma.

Og ja: Nadal og Federer skal begge spille i Hamburg til uka. Det er bare en (lang og slitsom) busstur unna Stavanger, en mulig tennistur et annet år.

"Sjokknyheten" er at Federer sparker Tony Roche som trener. Jeg skal ikke si at jeg ikke ble overrasket, for det ble jeg. Men sett fra et rasjonelt standpunkt er det kanskje ikke så rart. Hva gjør spillere når ting går dårlig, som det har gjort for Federer i ca tre måneder nå? De kvitter seg med treneren.

Federer blir kanskje ansett for å være for trivelig til å holde på med sånne ting, men han er nok villig til å gjøre hva som helst for å holde på førsteplassen sin. Nadal tok inn mange poeng da Federer tapte to ganger mot Canas i mars, og kommer til å ta inn enda flere nå. Den amerikanske hardcourt-sesongen kommer trolig til å avgjøre hvem som blir verdensener ved årsslutt. Dersom Federer klarer å holde førsteplassen i år, blir det for fjerde år på rad, og da mangler han bare to før han har utlignet Sampras sine fem på rad (93-98).

Er løsningen å sparke Tony Roche? Jeg har ikke peiling. Federer skal spille uten trener framover slik jeg skjønner det. Han har alltid virket som en spiller som stoler mest på instinkt og mindre på taktikk som blir lagt opp av en trener, og kanskje synes han det har vært forstyrrende med en Tony Rche som har lagt planer for ham, særlig på grus.

Federers aura svekkes

Ting snur fort. Det er ikke mer enn tre måneder siden folk i fullt alvor snakket om at Roger Federer kunne gå ubeseiret gjennom sesongen. Nå har han tapt for den italienske middelmådigheten Volandri i strake sett i Roma. Steve Tignor har en fyldig rapport.

Federer har vært den soleklart nest beste spilleren på grus etter Nadal. Nå er han bare en av mange som har en fjern sjanse på Roland Garros-tittelen, dersom noe helt vanvittig galt skulle skje med Nadal.

Jeg ser litt av de samme trekkene i Federer sin karriereutvikling som Sampras hadde. Sampras var faktisk en viss trussel på grus i noen år, og vant på det raske Roma-dekket i 1994. Etter semifinalen i 1996, var han aldri noen trussel på French Open-tittelen igjen. Men han fortsatte å være en trussel på hardcourt, og holdt et fast grep om Wimbledon fram til 2000 (bortsett fra 1996).

Ting snur fort. Federer var på sitt beste da han vant i Australia i januar. Siden den gang har han tapt to ganger for Canas på amerikansk hardcourt, som ved siden av gras har vært hans store styrke de siste årene. Det er lenge fra mars til august, men resten av ATP-touren har utvilsomt mistet noe av respekten for Federer når US Open-oppkjøringen begynner mot slutten av sommeren.

Før den tid kommer Federer sannsynlivis til å vinne Wimbledon igjen. Men dagene hvor Federer vant kamper før de var spilt, er trolig forbi. Og jeg tror aldri han kommer til å vinne French Open. Bildet over tok jeg i French Open 2000, da han fikk trene helt uforstyrret.

Høydepunkter fra mestermøtet

Jeg vet ikke hvor mye vi skal legge i oppvisningskampen mellom Nadal og Federer på den spesielle grus/grasbanen. Har lest mange kommentatorer som sier at det bare var en morokamp, men for meg ser det ganske seriøst ut på klippet under. Nadal vant forresten, 12-10 i tredje setts tiebreak.

Nadal er faktisk ganske god på nettet, og backhand-passeringene hans er mye bedre enn for et par år siden.

...og nå noe for dere EKSTREME nerder

Se her.

Tre måter Nadal kan unngå å vinne French Open

Bli med meg på litt høytsvevende fantasering om hvordan Rafael Nadal kan ungå å vinne French Open. Jeg innrømmer at teoriene ikke er særlig sterke.

Nadal vant nettopp i Barcelona. I finalen vant han enkelt mot Guillermo Canas. Sistnevnte har allerede sikret seg Comeback player of the year-prisen som deles ut hvert år. Eter at han slo Federer to ganger på amerikansk hardcourt, har det vært folks siste argument mot Nadal: "Bare vent til han spiller mot Canas!". Nå har han gjort det. Og vunnet, 6-4, 6-4.

Men altså: Tre ting som kan hindre Rafael Nadal i å vinne French Open, presentert i tilfeldig rekkefølge:

1) Et mirakel. Jeg snakker ikke om guddomelig inngripen, for hvis Han finnes, bør Han bruke kreftene på noe mer viktig enn en idrettsturnering. Jeg snakker heller om et idrettsmirakel, eller en bombe, som det heter i sportsterminologien. De skjer ikke ofte i grustennis, for der kan ikke en mann serve seg til seier, slik f.eks Ivo Karlovic gjorde da han slo ut Lleyton Hewitt av Wimbledon for noen år siden. De siste årene er vel Michael Stich sin semifinaleseier mot Thomas Muster i 1996 det beste eksempelet. Muster var sin tids Nadal, et keivhendt grusmonster som hadde vunnet 12 grusturneringer i 1995 og var tittelforsvarer. Stich var ganske uten kamptrening, og det var en sensasjon da han vant i fire sett. Jeg har likevel vanskelig for å se hvem som skal klare å gjøre noe lignende mot Nadal.

2) Skade(r). Nadal var mye skadet i begynnelsen av karrieren sin. Forhåpentligvis slipper han mer problemer, men for konkurrentene begynner det å minne om det eneste håpet de har. Likevel, Nadal var skadet en kort periode på seinvinteren. Tankeeksperiment: Dersom Federer vinner French Open i Nadals fravær, vil det alltid være en hake ved tittelen, eller vil folk overse det? Er Vebjørn Rodals OL-gull fra 1996 litt mindre verdt enn hvis Wlson Kipketer hadde deltatt?

3) Skjemaet. Det er vanskelig å se for seg Nadal som sliten. Han er ung og sterk, og har en vanvittig intensitet. Han har vunnet Monte Carlo og Barcelona, og har planlagt å spille Roma og Hamburg før French Open. Det er mye tennis på kort tid. Nadal vinner jo kampene sine i strake sett, men det må jo prege kroppen hans likevel. Federer har et mindre hektisk program. Nadal spilte mye i fjor også, og vant alt han stilte opp i. Men jeg synes det er rart at han ikke sparer seg litt mer. Etter den overraskende Wimbledon-finalen i fjor var Nadal svak resten av sesongen, og han kom ikke helt tilbake i form igjen før seieren i Indian Wells i vinter. Mye grus nå er bra for selvtilliten (og kontoen), men hvis han tar det litt med ro, tror jeg han vil tjene på det.

Riktig underlag, feil tid

Roger Federer har uflaks som må kjempe om French Open-tittelen samtidig som den beste grusspilleren de siste 20 årene, Rafael Nadal, er i sine beste år. Uten Nadal ville Federer ha vunnet French Open nå. Han har tapt mot Nadal i 2005 og 2006. Kanskje blir 2004 stående som Federers store tapte sjanse, da han ble utslått av en Gustavo Kuerten som allerede da sang på siste verset.

Nadal har nå vunnnet 562 kamper (eller noe sånt) på rad på grus. Han har absolutt ingen svakheter på dekket, og har aura rundt seg på grus som Federer har det på gras.

Likevel, Federer og de andre trenger ikke gi opp av den grunn. Bjørn Borg har seks titler fra French Open, men også han tapte kamper der. Ikke mange, men det skjedde. Pete Sampras vant Wimbledon tre ganger på rad 1993-95 og så uovervinnelig ut. I 1996 ble han feid av banen av en Richard Krajicek i kanonform.

Det går ikke an å serve noen av banen på grus slik det gjør på gras. Men det skal ikke mer til enn en liten skade på Nadal kombinert med en god dag for en annen grusspesialist (og dem er det mange av), så kan spanjolen tape. Jeg kan aldri se for meg at Federer klarer å slå Nadal på grus under normale forhold, men heldigvis for sveitseren møter han aldri Nadal før finalen. Med andre ord, noen andre må mørne eller slå ut Nadal i French Open. Nadal har aldri spilt fem sett i Paris.

Kampen alle har ventet på

Roger Federer og Rafael Nadal møtes i finalen i Monte Carlo i morgen. Nadal kommer til å vinne.

Grustennis favoriserer alle Nadals styrker, akkurat som gras favoriserer Federer ekstremt. Federer må spille på sitt beste, ha litt flaks og Nadal må ha en dårlig dag, ellers vinner spanjolen. Federer er så talentfull at han kan ta et sett. Og han slo Nadal i ATP-sluttspillet i fjor.

Likevel, grustennis er bryting, grastennis er dansing. Nadal elsker å bryte. Kjempe, slite og kave, særlig mot en stilspiller som Federer. Mats Wilander beskrev en gang taktikken sin på grus som "hit and run", altså slå ballen og spring etter neste ball, som jo egentlig bare er tennisens grunnprinsipp: Få ballen over nettet en gang mer enn motstanderen. Nadal gjør det bedre enn noen andre.

Federer har møtt sterkere motstand fram til finalen (blant annet Ferrer og Ferrero), men jeg tror ikke han klarer å slå Nadal.

Ikke hør på meg

Det er en grunn til at jeg ikke spiller på oddsen: Jeg stinker. Ikke før har jeg oppfordret folk til sette penger på David Ferrer mot Roger Federer, så slår sveitseren spanjolen 6-4, 6-0. Det er det som kalles knus. Jeg er det som kalles en dårlig spåmann.

Nadal vant selvsagt sin kvartfinale, og det gjorde Tomas Berdych også. Berdych møter Nadal i semifinalen, og den kampen bør alle dere med tilgang se. Berdych har gitt Nadal plenty av problemer på hardcourt, hvor han har tatt Nadal sine massivt overskrudde grunnslag og slått knallhardt og flatt tilbake.

Fordelen for Nadal på grus er at overskruen hans biter seg mer fast underlaget, og dermed spretter enda høyere enn på hardcourt. Det er hovedgrunnen til at han alltid slår Federer på grus: Sveitseren makter ikke å returnere aggressivt nok, spesielt ikke på den sårbare backhandsiden.

Men Berdych er høyere enn Federer, og han slår backhand med to hender. Selv om mange har vist at en hånd ikke trenger å være en ulempe på grus (Kuerten (bildet), Henin, Youzhny, Lendl, Corretja), så mener jeg likevel at tohendige har en fordel på det underlaget. Som Berdych. Jeg klarer ikke helt å tro at Berdych skal sette srek for Nadals fantastiske seiersrekke på grus, men han er en av de få som kan klare det.

Og hatten av for Juan Carlos Ferrero, som har vært i tennisskyggenes dal i flere år nå. Han slo Gasquet etter å ha ligget under 7-5, 4-2. Ferrero vant til slutt 5-7, 7-5, 6-2, og det er godt å ha ham tilbake som en grustrussel igjen. Ferrero har fine grunnslag og et spill som er skapt for grus. Jeg begynner å lure på om Gasquet noen gang kommer til å vinne noe stort.

Les mer på Yahoo.