Wimbledon-oppvarming

Oppkjøringen til Wimbledon er betyr hvert år at mange av birollene skifter: Ut med tålmodige spanjoler (bortsett fra Nadal) og inn med storservere og forehandspesialister.

Andy Roddick og Tomas Berdych har hatt forglemmelige 2007-sesonger så langt. I dag vant de hver sin tittel. Begge kan gjøre det skarpt i Wimbledon. Roddick har to finaletap for Federer fra før. Berdych server godt og har harde, gode grunnslag, som dessverre går litt åt skogen noen ganger. En fattigmanns Safin, eller noe sånt.

Både Nadal og Federer blir ute av spill fram til Wimbledon begynner neste mandag. Førstkommende uke byr på grasturneringer i Nottingham og (vanskelig navn forut:) 's-Hertogenbosch i Nederland.

Ikke hør på meg

Det er en grunn til at jeg ikke spiller på oddsen: Jeg stinker. Ikke før har jeg oppfordret folk til sette penger på David Ferrer mot Roger Federer, så slår sveitseren spanjolen 6-4, 6-0. Det er det som kalles knus. Jeg er det som kalles en dårlig spåmann.

Nadal vant selvsagt sin kvartfinale, og det gjorde Tomas Berdych også. Berdych møter Nadal i semifinalen, og den kampen bør alle dere med tilgang se. Berdych har gitt Nadal plenty av problemer på hardcourt, hvor han har tatt Nadal sine massivt overskrudde grunnslag og slått knallhardt og flatt tilbake.

Fordelen for Nadal på grus er at overskruen hans biter seg mer fast underlaget, og dermed spretter enda høyere enn på hardcourt. Det er hovedgrunnen til at han alltid slår Federer på grus: Sveitseren makter ikke å returnere aggressivt nok, spesielt ikke på den sårbare backhandsiden.

Men Berdych er høyere enn Federer, og han slår backhand med to hender. Selv om mange har vist at en hånd ikke trenger å være en ulempe på grus (Kuerten (bildet), Henin, Youzhny, Lendl, Corretja), så mener jeg likevel at tohendige har en fordel på det underlaget. Som Berdych. Jeg klarer ikke helt å tro at Berdych skal sette srek for Nadals fantastiske seiersrekke på grus, men han er en av de få som kan klare det.

Og hatten av for Juan Carlos Ferrero, som har vært i tennisskyggenes dal i flere år nå. Han slo Gasquet etter å ha ligget under 7-5, 4-2. Ferrero vant til slutt 5-7, 7-5, 6-2, og det er godt å ha ham tilbake som en grustrussel igjen. Ferrero har fine grunnslag og et spill som er skapt for grus. Jeg begynner å lure på om Gasquet noen gang kommer til å vinne noe stort.

Les mer på Yahoo.

Fantastiske slag, del 15: Berdych sin forehand

Jeg har tidligere sammenlignet Tomas Berdych med Thomas Enqvist. Begge er lange, hengslete typer som slår hardt og flatt. (Dvs med lite overskru). Enqvist har lagt opp nå, etter en jevnt god karriere som ikke ble så god som den kunne blitt.

Begge spillerne sitt store problem er jevnheten. Enqvist kunne slå hvem som helst den ene dagen, og tape mot en non-amatør i neste runde. Berdych har vist de samme tendensene. Denne uka satte han Rafael Nadal på plass for tredje gang på rad. Dette er den samme Nadal som slår Roger Federer jevnlig. Og hva skjedde etter at Berdych hadde slått Nadal, foran øynene på tusenvis av spanjoler? Berdych tapte i to strake sett mot Fernando Gonzalez.

Mye henger sammen med forehanden til Berdych. Når den treffer, er det et av ATP-tourens beste slag. Økonomisk utført, men med voldsom kraft. Ballen stryker lavt over nettet, og som regel nært grunnlinjen. Sånt er vanskelig å forsvare seg mot når det blir gjort igjen og igjen.

Berdych sitt problem er, som for Enqvist, at det skal lite til før slaget går av skinnene. Berdych kommmer garantert til å prege tennisen i årene framover, og jeg gleder å se hver gang han spiller. Det er litt av sjarmen med ham, at det er umulig å vite om han har finstilt maskineriet.

Bildet her tok jeg på French Open 2006. Berdych spilte mot Nicolas Kiefer, som trakk seg med skade etter kort tid. Det var en av de siste kampene for dagen på Court 1, og vi var godt mørnet av solskinn over lang tid. Jeg hadde sett Berdych på tv før, men ikke i levende live. Det var en stor kraftdemonstrasjon. Han så fantastisk ut, men tapte på enkelt vis mot Federer noen dager senere.

Video? Selvsagt, i disse You Tube-tider. Berdych mot Nadal, Cincinnati 2005. Legg merke til hvordan Berdych ikke satser vilt på alle forehandene, men presser Nadal ut av posisjon før han avgjør:

Berdych slo Nadal igjen

Rart så fort ting skifter. I begynnelsen av juli så Rafael Nadal ut til å dunke Federer ned fra førsteplssen fra rankingen når som helst. Nadal hadde vunnet French Open, og skremte Federer godt i Wimbledon-finalen.

Siden den gang har ikke Nadal spilt opp mot sitt beste. Det har en viss sammenheng med underlaget, som har vært rask hardcourt. Tomas Berdych påførte Nadal nok et tap i dag, i kvartfinalen i Madrid. 6-3, 7-6 ble sifrene.

Når dette skrives er resultatet mellom Berdych og Nadal så ferskt at jeg ikke ser noen lenker til den. Men jeg regner med at Berdych sin fenomenale serve spilte en stor rolle.

Berdych er en farlig mann

Det er godt at folk hører etter. Noen timer etter at jeg etterlyste utfordrere til Nadal og Federer, slo Berdych tittelforsvarer Nadal i Toronto.

Må på jobb, les mer på Yahoo!.

Og forresten, les denne latterlige artikkelen i Toronto Star. Mannen har åpenbart ikke særlig greie på tennis. Å mene at alle bare vil ha finaler mellom Nadal og Federer, er å undervurdere publikum.

Utfordrere etterlyses

Rafael Nadal og Roger Federer er verdens suverent beste spillere, helt greit. Men er det for mye forlangt å be om et par mulige utfordrere, i det minste på hardcourt? Dekket som gir alle spillestiler en rimelig sjanse til suksess.

Oppladningen til årets siste store turnering antyder at vi kan få den tredje strake Federer-Nadal-finalen i Grand Slam-sammenheng i år. Jeg overlater til statistikerne der ute å finne ut som noe lignende har skjedd før.

James Blake har sett lovende ut flere ganger i år. Han vant turneringen i Indianapolis nettopp, men har etter det blitt tidlig slått ut av Marat Safin og nå sist av Richard Gasquet. Etter den siste kampen snakket alle om Gasquets backhand som den avgjørende faktoren. Uten å ha sett akkurat den kampen, mener jeg Blake har et annet trykk i spillet sitt, og skal slå spillere som Gasquet. Særlig med hjemmepublikum i ryggen.

Andy Roddick er i fritt fall.

Tommy Haas vant nettopp en turnering. I finalen slo han Dimitri Tursunov, men tapte for samme mann i denne ukens turnering.

Lleyton Hewitt er raskt i ferd med å bli en irrelevant spiller. Han mangler gløden og han mangler toppfarten fra glansdagene. Utendørs hardcourt pleide å være hans beste underlag. Etter Wimbledon har han tapt for Paul Goldstein og Arnaud Clement, folk han hadde slått lett for 4-5 år siden.

Lyspunktene er Andy Murray, som sniker seg oppover rankingen til tross for ingen spesielle våpen. Tomas Berdych (bildet) er fortsatt en farlig og respektløs spiller. Men jeg blir overrasket om finalistene i US Open ikke heter Nadal og Federer om en måneds tid. Det hadde tross alt blitt et perfekt punktum for årets Grand Slam-sesong.

Kort prosess

Tennis LIVE:
Tomas Berdych - Nicolas Kiefer 6-1, Kiefer trakk seg
3.runde, French Open
Court 1, Roland Garros

Tomas Berdych har vært på min "hold øye med"-liste siden han slo ut Federer fra OL i 2004. I fjor spilte han jevnt med Agassi i US Open, og når dette skrives har han bekreftet potensialet med å nå Halle-finalen på gras.

Mot erkeusympatiske Nicolas Kifer rakk han såvidt å bli svett. Etter å ha tatt det første settet 6-1, sa Kiefer takk for seg på grunn av en skade. Berdych rakk å vise noe av det han kan, som er å slå hardt og flatt fra alle kanter av banen. Jeg blir overrasket hvis Berdych ikke når en Slam-finale i løpet av karrieren, mest sannsynlig på hardcourt.

Riktig dekke for Federer

Roger Federer har begynt sin sedvanlige oppladning til Wimbledon: I Halle-turneringen i Tyskland. Der tangerte han like godt Bjørn Borgs 41 strake seire på gras, i det han slo Tomas Berdych - den tsjekkiske slagmaskinen - i finalen.

Federers rekordrekker har blitt brutt i det siste: Han tapte sin første finale på flere år (i ATP-sluttspillet i fjor) og han tapte sin første Grand Slam-finale (mot Nadal) nå nettopp. Men på gras tror jeg rekordrekka fortsetter. Federer er minst like suveren på gras som Nadal er på grus. For øyeblikket er det ingen som klarer å ta tre sett mot Federer på graset.

Graset i Wimbledon er tregere enn for 10-12 år siden. Dessuten finnes det ingen stabilt gode servere som kan blåse Federer av banen - han har for gode returer til det. Samtidig som Federer vant i Tyskland, vant Lleyton Hewitt en grasturnering i Storbritannia. Det tar neppe nattesøvnen fra sveitseren.

Baghdatis er kommet for å bli

I alle fall denne sesongen. Kyprioten hadde Roger Federer i kne i finalen av Australian Open, og har etter det vist at finaleplassen ikke var et blaff.

Baghdatis henger fortsatt med i Indian Wells, hvor han slo Tomas Berdych uten problemer. Berdych slo Hewitt i runden før. Så kommer en kamp som jeg gjerne skulle sett: Baghdatis mot Nadal. De to ungguttene har alle muligheter til å prege tennisen de neste årene. Jeg tror Nadal vinner i to sett. Han er som Baghdatis, bare en vektklasse over.

Apropos Nadal, Peter Bodo har en god analyse av hans enestående spillestil som du absolutt bør lese.

Stygt tap for Hewitt

Mange snakker om Andy Roddicks svake form det siste året, men Lleyton Hewitt har ikke lyst opp tennishimmelen i det siste han heller.

Hewitts dalende karrierekurve er på mange måter mer alvorlig. Vi snakker tross alt om en spiller som endte både 2001 og 2002 som verdens beste spiller. I ettertid er det lett å peke på at dette var mellomsesonger i perioden etter Sampras/Agassi og Federer, men likevel: Det er få som klarer å fullføre to sesonger på rad som verdensener.

Det siste året har ikke Hewitt vunnet en eneste tittel. Han tapte nylig mot James Blake. Enda verre var tapet for Tomas Berdych i Indian Wells. Berdych er den typen spiller som Hewitt på sitt beste slår uten problemer: Berdych slår hardt, men med lite plan og stabilitet. Likevel slo han Hewitt i strake sett i Indian Wells.

Sannsynligvis har Berdych blitt bedre og Hewitt litt dårligere. Og Hewitt får ingen poeng gratis hvis ikke alt stemmer for ham. Hewitt sin situasjon er litt som Martina Hingis sin: Hvis motstanderen har en knallgod dag på jobben, er det lite de kan stille opp med.

Hvem blir neste års Ljubicic?

Hvert år dukker det opp en spiller fra ingenting, en halvgammal fyr som ingen har lagt merke til før. Neste år er han borte vekk.

I år har det vært flere, Nikolai Davydenko og Ivan Ljubicic de fremste representantene. I 2003 var det Rainer Schüttler, i 1999 Thomas Enqvist og Nicolas Kiefer. De har en kanonsesong, så forsvinner de til sin vante plass mellom 30 og 150.

Det er helt umulig å si hvem neste års døgnfluer blir. Jeg har alltid sett på Mikhail Youzhny som et stort talent, og en gang må han jo få det ut. Agustin Calleri fra Argentina er også kapabel til stor tennis. Eller kanskje Tomas Berdych fortsetter framgangen og får en stor sesong. Han er jo så ung at han faktisk kan klare flere gode år.

Løs kanon

Tennis på tv:
Andre Agassi - Tomas Berdych 3-6, 6-1, 6-4, 7-6
3.runde, US Open

Jeg må innrømme at det er lite av tennisen fra Flushing Meadows som har gitt meg ståpels til nå. Endelig kom oppturen. Det handler som regel om kontraster mellom spillerne for å skape en god kamp, og dette var et typisk eksempel.

Tomas Berdych slo Roger Federer i OL i fjor, er 19 år gammel og derfor selvsagt omtalt som et stort talent. Talentet hans er likevel begrenset: Han er sykt god til å slå harde server og flate forehander. Backhanden hans er ustabil, serven har lite variasjon, han beveger seg middels (lang fyr) og mangler rutine og finesse i spillet.

Men altså, forehand og serve. Mange har skapt seg en god karriere med disse to våpnene, og mot Agassi var Berdych til tider fantastisk. Alt gikk inn i første sett, dog med liten margin. Det var som å se en ung kloning av Thomas Enqvist.

Berdych er en type motstander som passer Agassi godt, for gamle Andre bruker kraften i motstanderens slag. Agassi bryr seg ikke om noen serveess imot, for han vet at sjansene kommer, og bruker dem godt.

I fjerde sett hadde Berdych stilt inn siktet, samtidig som Agassi beit godt ifra seg. På 2-3 hadde Berdych flere breakballer, men Agassi avverget dem med dødelig presisjon. Agassi viste også stor rutine ved å legge inn flere stoppballer jo lenger kampen varte, for å seigpine Berdych, som neppe utfordrer Lleyton Hewitt i spurtduell.

Tiebreaket ble en antiklimatisk avslutning, hvor Berdych så resignert ut allerede etter første poeng. Neppe topp 10-materiale, men en spiller som kan slå hvem som helst den dagen kanonen er finjustert gjennom fem sett.

Berdych ute

Førstemann av mine kvartfinalister varte ikke lenge. Berdych klarte seks games mot Coria.