Viser innlegg med etiketten Wimbledon. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Wimbledon. Vis alle innlegg

22 juni, 2007

Tre dager igjen

Denne saken handler om Wimbledon-turneringenNår man har vært uten tennis på skjermen i ni måneder, står NRKs Wimbledon-dekning for meg som en skikkelig oase i ørkenen. De begynner på mandag, og sender hele ettermiddagen. Hvis du vil komme i skikkelig stemning før kampene begynner, så følg med på søndag kveld: Da kommer en oppsummering av fjorårets turnering, 22.30 på NRK2.

NRK sine Wimbledon-sider ligger her: http://nrksport.no/tennis/ . Der har de blant annet et stort intervu med Björn Borg, på norsk og svensk. Godt å høre ham snakke på morsmålet. Det er et godt intervju, der Borg snakker lenge om blant annet talentutvikling. Så får han spørsmålet om hva som fascinerte ham ved sporten:

-Jeg elsket å slå på den tennisballen.

Borg blir også spurt om han angrer på at han ga seg så tidlig. Det sier han at han ikke gjør, men legger i en bisetning til at han kanskje kunne ha spilt i fem år til og vunnet flere Grand Slam-turneringer. Jeg tror Borg hadde vunnet mer enn Sampras sine 14 GS-titler dersom han hadde fortsatt. Borg var 25 år da han spilte sin siste Grand Slam-turnering i 1981, og tapte for McEnroe i finalen i US Open.

I 1982 vant 17 år gamle Mats Wilander i French Open. Hadde han vært en match for Borg? Jeg tipper svensken kunne vunnet French Open fram til midten av 80-tallet. Borgs siste kamp i Wimbledon var i 1981, da han tapte for McEnroe. Så vant gamle Connors igjen i 1982, en spiller Borg hadde null problemer med i Wimbledon. Svensken kunne samlet opp Grand Slam-titler til midten av 80-tallet dersom han hadde hatt motivasjonen til det.

21 juni, 2007

Alt blir likt

Denne saken handler om Wimbledon-turneringenJeg pleier å skryte av Jon Wertheim (CNN/Sports Illustrated) og Peter Bodo (Tennis.com) som to av de beste tennisskribentene på nettet. Richard Vach hos tennis-x.com er også en mann det er verdt å lese, selv om tennis-x har sett forferdelig (og prikklik) ut i åtte år.

I sin forhåndsomtale av Wimbledon setter Vach fingeren på noe alle har sett i noen år nå: Wimbledon-dekket er utrolig langsomt. Det finnes knapt nok raske innendørsdekker igjen heller. Turneringene blir mer og mer like, med grus som eneste unntak. Det skjer fordi noen mener den eneste attraktive tennisen er den som involverer lange dueller fra grunlinjen.

Wimbledon pleide å være turneringen der andre spillere enn ellers kunne gjøre det stort. Noen syntes det var kjedelig å se store servere hamre løs på hverandre, men personlig vil jeg heller se et oppgjør mellom Sampras og Ivanisevic enn to spanjoler som slår milhøye grusballer til hverandre i fire timer.

Seeding og sånt

Denne saken handler om Wimbledon-turneringen

Wimbledon er den eneste av de fire store turneringene som seeder spillerne i turneringen etter annet enn ATP-rankingen. Formelen til Wimbledon (eller The Championships, som det så offisielt arrogant heter) er denne:

· Take ESP points at 18 June 2007 (altså plass på ATP-rankingen)

· Add 100% points earned for all grass court tournaments in the past 12 months
· Add 75% points earned for best grass court tournament in the 12 months before that.

De som er best på gras er best på hardcourt også. Jeg mener det spilles for få grasturneringer til at en skal kunne ranke spillere ut fra det underlaget. Underlaget som mest trenger en egen seeding, er grus, hvor det er latterlig at Andy Roddick entrer French Open som tredjeseedet, når han er ubrukelig på grus.

Dette er årets seeding for herrene:

1. Roger FEDERER (SUI)
2. Rafael NADAL (ESP)
3. Andy RODDICK (USA)
4. Novak DJOKOVIC (SRB)
5. Fernando GONZALEZ (CHI)
6. Nikolay DAVYDENKO (RUS)
7. Tomas BERDYCH (CZE)
8. Andy MURRAY (GBR)
9. James BLAKE (USA)
10. Marcos BAGHDATIS (CYP)
11. Tommy ROBREDO (ESP)
12. Richard GASQUET (FRA)
13. Tommy HAAS (GER)
14. Mikhail YOUZHNY (RUS)
15. Ivan LJUBICIC (CRO)
16. Lleyton HEWITT (AUS)
17. David FERRER (ESP)
18. Jarkko NIEMINEN (FIN)
19. Jonas BJORKMAN (SWE)
20. Juan Carlos FERRERO (ESP)
21. Dmitry TURSUNOV (RUS)
22. Guillermo CANAS (ARG)
23. David NALBANDIAN (ARG)
24. Juan Ignacio CHELA (ARG)
25. Carlos MOYA (ESP)
26. Marat SAFIN (RUS)
27. Philipp KOHLSCHREIBER (GER)
28. Robin SODERLING (SWE)
29. Agustin CALLERI (ARG)
30. Filippo VOLANDRI (ITA)
31. Dominik HRBATY (SVK)
32. Juan MONACO (ARG)

Robredo foran Gasquet og Hewitt er selvsagt meningsløst på gras. Björkman var semifinalist i fjor, og burde også vært høyere oppe.

19 juni, 2007

Et stort, tapt talent

Denne saken handler om Wimbledon-turneringenXavier Malisse er et av de store tapte talentene i herretennisen. Belgieren har lekre, kraftfulle slag, som han dessverre aldri har klart å utnytte helt. Malisse har vunnet noen titler, aldri de store.

Nå har Malisse trukket seg fra Wimbledon. Det er dumt, for Malisse er alltid en spennende spiller. Han har faktisk to titler til nå i sesongen, turneringer hvor han faktisk også vant doubleklassen. Han er brukbar på gras også, selv om hans beste innsats i Wimbledon (semifinale) skjedde så langt tilbake som 2002.

18 juni, 2007

Guardian sin Wimbledon-dekning

Denne saken handler om herretennisTennis er britenes største interesse i et par uker hver sommer, når Wimbledon spilles. De seriøse nettavisene har gode seksjoner hver gang, og jeg er spesielt glad i The Guardian. Perspektivet er selvsagt meget britisk, med hver lille nyhet om Andy Murray.

De lenker også til sine tidligere Wimbledon-dekninger, og har spaltister med klare meninger. Les for eksempel bloggeren Paolo Bandini som mener at menn bør ha mer betalt enn kvinner i Wimbledon.

16 juni, 2007

Jeg venter på to pakker i posten

Denne saken handler om herretennisWimbledon-turneringen har hatt flere klassiske kamper enn noen andre. Nå har jeg bestilt to av dem på dvd.

Det var mye snakk om duellen mellom Sampras og Agassi mens de spilte. Men sannheten er at det var få av kampene mellom dem som helt levde opp til forventningene. Sampras vant de fleste viktige kampene, og nesten ingen av dem gikk til fem sett. Agassi vant i Australian Open 1995, i fire sett. Når Sampras var på sitt beste, var det lite Agassi kunne gjøre.

Duellene mellom Patrick Rafter og Agassi er mindre omtalt, men kampene mellom dem var minst like spennende som dem mellom Sampras og Agassi. Kontrastene mellom Rafter og Agassi er store på alle områder: Agassi var barnestjerne og naturtalent, Rafter blomstret seint og var ikke av de mest slepne spillerne teknisk sett. I begynnelsen av karrieren tok Agassi seg lett av Rafter, som for første gang slo Agassi i US Open 1997. Det virker som Agassi fikk mer respekt for Rafter mot slutten av karrierene deres.

Gras var et perfekt underlag for kampene mellom de to. Rafter hadde en hard og god serve, men mest av alt var han god til å plassere den og slå den med mye overskru, slik at han kom seg til nettet, hvor han dekket mye med sin enorme rekkevidde. (En taktikk som Stefan Edberg også brukte.) Agassi på sin side hadde de beste servereturene i verden - noen gang? - og kontrasten mellom den evig angripende Rafter og Agassi sine presisjonspasseringer gjorde semifinalene mellom dem i Wimbledon til klassikere.

Agassi vant i tre strake sett i 1999, før de møttes igjen i 2000. Den kampen gikk til fem sett, og det gjorde kampen i 2001 også. Jeg er ganske sikker på at Agassi ville vunnet finalen de to siste årene dersom han hadde slått Rafter, men det gjorde han altså ikke. Rafter tapte for en halvskadet Sampras i 2000 - det tror jeg ikke Agassi hadde gjort. Rafter tapte igjen for Ivanisevic i 2001. Det er kampen mellom Rafter og Agassi fra 2000 jeg venter på i posten.

Den andre kampen jeg har bestilt på dvd er Federer-Sampras i 2001. Nok en femsetter, som Federer vant. Jeg har sett høydepunktene fra den i lite YouTube-format, og gleder meg til å se hele. Det var den eneste gangen de møttes i ATP-sammenheng.

11 juni, 2007

Rekordjakten fortsetter

Denne saken handler om herretennisMå Roger Federer vinne French Open for å kunne kalle seg tidenes beste tennisspiller?

Federer er kanskje tidenes mest talentfulle spiller. Han har allerede 10 Grand Slam-titler. Utenom French Open, har han ikke tapt i en Grand Slam-turnering siden januar 2005. Hvis den trenden fortsetter, kommer Federer til å vinne Wimbledon om en liten måned, og US Open i september. Dersom han vinner i Australia igjen i januar, vil han ha 13 Grand Slam-titler - bare én mindre enn Pete Sampras sin rekord.

Gustavo KuertenSampras sin rekord gjør at mange - inkludert meg selv - holder han for å være tidenes beste spiller. Han vant heller aldri i Paris. Han var faktisk aldri i nærheten av å vinne. Sampras nådde semifinalen i 1996, den eneste gangen han kom så langt. Federer på sin side har etter gjennombruddet i Wimbledon 2003 tapt for to trippelmestre: Gustavo Kuerten (2004, bildet) og Rafael Nadal (2005-07). Nadal framstår som den perfekte grusspiller, akkurat som Federer er perfekt på alle andre dekker. Slike profiler kommer sjelden samtidig, men herretennisen er velsignet med et sånt sammentreff. Ingen har ligget som nummer én og to så lenge sammenhengende som Federer og Nadal.

For Federer må det være frustrerende. Nadal kan fort tangere eller slå Borg sin rekord med seks titler i French Open, akkurat som Federer kan slå Sampras sine sju Wimbledon-titler om noen år. Nadal drømmer om Wimbledon, Federer drømmer om French Open. Slik det ser ut nå, må begge satse på at den andre blir skadet, dersom de selv skal ha sjanse til å vinne turneringen.

PS: En liten ting om Federer og Wimbledon: I 2001 hadde Pete Sampras sjansen til å vinne sin femte tittel der på rad. Han ble stoppet av Federer i åttendelsfinalen. Dette var Borg så fornøyd med at han ringte til Peter Lundgren, som var Federers trener på den tiden, og gratulerte med seieren. I år kan Federer selv vinne for femte gang på rad.

06 februar, 2007

Den berømte kampen

Denne saken handler om Wimbledon-turneringenPete Sampras og Roger Federer møttes bare en gang, i fjerde runde av Wimbledon-turneringen i 2001. Her er et sammendrag av det møtet, og det er fantastiske greier.

Begge spiller offensiv, oppfinnsom tennis. Federer går mye mer på nettet enn i dag, og det henger utvilsomt sammen med det raskere dekket. Sampras er litt anspent, men viser masse fine ting, spesielt et par fine backhander i begynnelsen av kampen.

18 desember, 2006

En utdødd duellform

Denne saken handler om herretennisVerden kommer aldri til å se en rivalisering som den mellom Boris Becker og Stefan Edberg igjen. De møttes i Wimbledon-finalene i 1988, 89 og 90. Edberg vant den første og siste.

Begge spillerne gjorde hva som helst for å komme til nettet og avgjøre poengene der. Becker ved hjelp av en monsterhard serve, Edberg med en ikke så hard, men smartere og mer overskrudd serve. Filmingen fra bakkeplan bak Becker sin rygg viser tydelig hvor mye overskru det er i Edberg sine server, noe som ga ham ekstra god tid til å løpe til nettet.

Serve og volley er omtrent utryddet fra topptennisen nå. Derfor gjør det ekstra godt å se igjen dette klippet fra Wimbledon-finalen i 1988. Legg merke til at gresset er mye raskere enn i dagens Wimbledon-turnering. Edberg sin forehand har fått mye tyn opp gjennom årene. Den kan ikke ha vært helt elendig. Edberg var klar over sine begrensninger på den siden, og prøvde sjelden på noe ekstraordinært med forehanden.

Få kler forresten hockeysveis bedre enn Stefan Edberg!

28 juli, 2006

Connors ut av anonymiteten

Denne saken handler om herretennisOg derr var sommerferien slutt. Roger Federers Wimbledon-seier fulgte jeg fra en stuga i Skåne. Det er noe av det mest nervøse jeg har sett Federer i en finale. Hadde ikke Nadal bommet på den enkle smashen sent i kampen, tror jeg det kunne blitt spansk seier. Som dagt: Federer HATER å spille mot Nadal, selv på hans eget underlag, gras.

Andre AgassiMen nå er det US Open som gjelder. Oppladningen til årets siste store turnering er lang, for det blir ikke action på Flushing Meadows før slutten av august. Turneringene før den tid pleier å være tiden på året hvor amerikanerne rører på seg igjen. Det er deres land, og dekket som det spilles på kjenner de bedre enn noen andre. I år har Ginepri, Roddick, Blake og selv gamle Agassi (bildet) gode resultater fra de siste ukene.

Likevel framstår de litt som dansende mus på bordet; kattene Federer og Nadal er borte.

Den store nyheten mens jeg har vært på ferie, er altså at Andy Roddick har bedt Jimmy Connors (Wikipedia) om assistanse. Connors har holdt seg langt unna rampelyset etter at han la opp på begynnelsen av 1990-tallet. Hva han håper å få ut av samarbeidet med Roddick for sin egen del, skulle jeg likt å vite. Han har aldri lagt vekt på å gi noe tilbake til tennisen etter at han selv sluttet å spille. Savner han omsider rampelyset?

Roddick er en spiller på nedtur. Svakhetene hans er åpenbare (backhand, serveretur, volley) og har vært de samme i alle år. Når han ikke har klart å gjøre noe med dem til nå, spørs det om han i det hele tatt er i stand til det. Connors var også en teknisk begrenset spiller, men han tok det igjen i en vinnervilje som ingen andre har vist maken til. Det store spørsmålet ved partnerskapet Roddick-Connors, er om veteranen kan overføre sine instinkter til Roddick.

Svarene kommer utover sensommeren.

07 juli, 2006

Et par ord om Wimbledon

Denne saken handler om Wimbledon-turneringenFor mer blir det ikke tid til. Jeg sitter i kjelleren hos min onkel på Ås, etter å ha tilbrakt 11 og en halv time i bil fra Averøy til Ås. Finn fram kartet og legg til en - riktig nok ekstremt blid - ettåring i baksetet, og du forstår kanskje hvorfor jeg er litt trøtt.

Roger Federer og Rafael Nadal sine semifinaler fikk jeg ikke sett noe av. De møtes i finalen i søndag, og den regner jeg med å få sett fra feriehuset i Staffanstorp i Sverige.

Nadal har vunnet seks av syv kamper mot Federer. Sistnevntes fans har forklart tapene med at kampene er spilt på Nadals favorittdekke, grus. Men to av Nadals trimufer har kommet på raskt hardcourt-dekke. Hvis Federer taper finalen i Wimbledon, hans lekestue og maktbastion nummer én, tror jeg det vil ryste ham langt inn i sjelen.

Uansett bør det bli en fantastisk kamp. Federers negative kroppsspråk bør være blåst vekk før møtet med Nadal på gras. Hvis han ikke slår Nadal her, kommer han aldri til å gjøre det. Til nå har Federer sett så utenomjordisk ut i Wimbledon, at et tap virker usannsynlig.

Hvis Nadal vinner, regner jeg med at han klarer å ta US Open og Australian Open også en gang i framtiden, og gå inn i historien som en av de største. Kanskje er dette den eneste sjansen han får i Wimbledon-finale, og jeg er spent på om hans vanlige fravær av nerver er like sterkt som det pleier.

02 juli, 2006

Hvorfor spiller ingen serve og volley?

Denne saken handler om Wimbledon-turneringenJeg nyter sola og skriver lite på den spillefrie dagen i Wimbledon. Men Peter Bodo har mange smarte tanker om hvorfor nesten alle prøver å vinne Wimbledon fra grunnlinja.

Venus Williams, French Open 2000Spillere som går til nettet, stresser motstanderne nok til å gjøre det godt i Wimbledon, framholder Bodo. Han trekker fram Lisa Raymond (som hadde Venus Williams (bildet) i knestående) og Max Mirnyi (som slo ut min dark horse James Blake) som eksempler fra turneringen så langt.

Særlig trekker han fram Marat Safin, som er en av de beste serverne i verden. At han ikke gikk mer til nettet mot Fernando Gonzalez, er et mysterium for Bodo. Les mer i hans alltid lesverdige blogg.

De unge er yngst

Tennis på tv:
Rafael Nadal - Andre Agassi 7-6, 6-2, 6-4
3.runde, Wimbledon


Denne saken handler om Wimbledon-turneringenJeg tror det var George W. Bush sin høyre hånd Karl Rove som avslørte at hans strategi var å angripe motstanderne på deres sterke sider. Andre Agassi så ut til å ha tenkt det samme før møtet med Rafael Nadal.

Agassi viste ingen respekt for Nadals sterkeste slag, som er forehanden. Mange ganger gikk Agassi med hodet først inn i "sin backhand mot Nadals forehand"-dueller fra hjørne til hjørne. Det var nok meningen at det skulle vise Nadal at Agassi ikke fryktet ham. Problemet var bare at Nadal vant de fleste lange duellene.

Andre Agassi under French Open 2001Tie-breaket var spennende. Agassi var på etterskudd i nesten alle sine servegame, mens Nadal holdt uten problemet.

Etter å ha reddet settballer mot seg, tok Agassi kommandoen i tie-breaket. Han hadde ledelsen 5-2, men Nadal holdt sine to server. På 5-5 ble Nadal drevet til alle hjørnene av Centercourten av Agassi, som slo en lav, ekkel backhand flatt mot Nadals forehand. Agassi sprang til nettet for å fange opp det som måtte komme av løse returer. Hardt presset flikket Nadal til forehanden sin, og sendte et diagonalt passeringsslag som gikk metervis utenfor Agassis rekkeviddde, og ned på linjen.

Det var vakkert, og det var på kampens viktigste ball. Neste poeng tok Nadal, og kampen var i realiteten slutt.

Kampen mot Agassi viste at Nadal har fått alle kjennetegnene til en toppspiller. Han klinket inn perfekte server når han trengte det. Backhanden hans er langt fra ideell for grastennis, men Nadal spiller med så stor selvtillit nå, at han drev Agassi rundt med backhanden sin også. Til alt overmål satte han også flere vinnere ned langs linjen med backhanden, noe han ikke gjorde for et år siden.

Nadal slet i sine to første kamper mot mye dårligere motstand enn Agassi. Måten han hevet seg på mot Agassi, viste at han har kommet langt i det mentale. Det er ingen liten oppgave å spille mot en publikumsyndling i det som kunne bli Agassis siste kamp på Wimbledon. Og det ble det.

Få trodde at Wimbledon skulle bli den første Grand Slam-turneringen Andre Agassi vant. Feltet han slo ut i 1992, er kanskje det sterkeste som noen gang har stilt til start i turneringen (Stich, Becker, Sampras, Edberg, McEnroe, Ivanisevic). Få tror at Nadal kan vinne Wimbledon, selv om det bare er Federer som er overveldende god på underlaget.

Været er på Nadals side. Varmen gjør at ballen går raskt gjennom lufta, og setter fart på Nadals overskrudde slag, som er skapt med tanke på grus. Samtidig blir banene harde av all sola, og ballen spretter høyere. Det tjener også Nadal på.

Neste runde: Nadal mot Labadze. Deretter Tursonov eller Nieminen. Det lukter semifinale av Nadal, og der kommer han til å møte enten Hewitt, Murray eller Baghdatis. Jeg skal ikke vedde på at noen av disse slår Nadal, slik som spanjolen spiller nå. Ingen av dem ønsker å gå inn i lange dueller fra grunnlinjen mot verdenstoeren.

Den som skal slå Nadal, må serve godt og slå masse vinnere selv. Baghdatis er i stand til det på en god dag, mens Hewitt mot Nadal garantert vil bli en thriller. Slik han spilte mot Agassi, kan det faktisk bli en ny Federer-Nadal-finale.

30 juni, 2006

Effektiv og konsentrert Federer

Tennis på tv:
Roger Federer - Nicolas Mahut 6-3, 7-6, 6-4
3.runde, Wimbledon


Denne saken handler om Wimbledon-turneringenDet er en åpenbaring å se Roger Federer spille på gras. Jeg har ikke sett mye av de andre Wimbledon-triumfene hans, men etter å ha sett to-tre kamper i årets turnering, forstår jeg hvorfor han er så vanskelig å slå.

Federers underskrudde backhand kommer best til sin rett på graset, den graver seg ned og krever eksellent teknikk av motstanderen for at han skal kunne gjøre noe med den. Sveitseren får også rikelig betalt for refleksene sine i servereturene. Ofte er det nok å få en racket på ballen, som tar peiling på motspillernes tær. Slike returer er det få som klarer å gjøre noe med.

Sist men ikke minst: Federer velger nesten alltid de riktige løsningene. Han har et instinkt for når han skal gå til nettet, og når han skal holde seg bak.

Så hvem skal slå Federer i Wimbledon? Dagens motstander Nicolas Mahut prøvde på den eneste muligheten han hadde, nemlig å satse høyt. Etter å ha tapt første sett, fikk Mahut uttelling i andre. Han fyrte av andreserver med stor risiko, og de fleste traff der de skulle. Men Federer klarte å holde frustrasjonen i sjakk, og holdt sine egne servegame uten problemer. I tie-breaket var Federer suveren. (Siste sett så jeg ikke.)

berdychFederers vei mot sin fjerde strake Wimbledon ser mer og mer lovende ut. Når dette skrives er David Nalbandian utslått. Lleyton Hewitt måtte slite med Hyung-Taik Lee i fem sett. Tomas Berdych (bildet) holdt på like lenge for å slå Tommy Haas, og slitne Berdych møter Federer i neste runde.

På motsatt side av trekningen møtes Nadal og Agassi i tredje runde, men begge har spilt så dårlig at Federer vil slå dem uten problemer. Selv om Federers Nadal-kompleks er godt dokumentert, skal han være i en annen divisjon enn spanjolen på gras.

28 juni, 2006

Ferietid - lite blogging

hengekøyeI morgen tidlig setter jeg i min Skoda og kjører på ferie. I bagasjen finnes mye rart, men ikke pc. Derfor blir det få oppdateringer på disse sidene i ukene framover. Wimbledon må klare seg uten mine synspunkter, men jeg håper å se mange av kampene på tv. Jeg skal tross alt ikke på villmarksferie.

Ha en god sommer!

27 juni, 2006

Et lite irritasjonsmoment

Denne saken handler om Wimbledon-turneringenJeg slo på Agassi sin kamp i dag i begynnelsen av fjerde sett. Da viste grafikken oppe til venstre på tv-en følgende:






Pashanski13
Agassi23


Altså hadde Pashanski vunnet ett sett og Agassi to så langt i kampen, og det sto 3-3 i fjerde sett. Greit nok. Men hvorfor kan de ikke bare skrive settsifrene? Etter min mening er mye mer informasjon i en grafikk som denne:





Pashanski6243
Agassi2663


Da får du vite mye mer om kampen. Settsifrene forteller at Pashanski vant det første settet lett, før Agassi fant formen i andre og tredje sett. Det er sånn de gjør det i alle andre tennisturneringer jeg har sett på tv, hvorfor kan ikke Wimbledon også gjøre det?

Agassi vant forøvrig kampen. For meg så han allerede ut til å være langt inne i tennispensjonistenes rekker. Han smøg seg rundt på banen, som en langrennsløper med lite festesmurning i oppoverbakkene. Han eksploderte ikke i serven, og himlet med øynene mellom poengene. Tredje runde mot Nadal tror jeg kan bli stygt. Nadal ville elske å piske Agassi rundt på banen i amerikanerens siste opptreden.

Overlegent av Henin

Tennis på tv:
Justine Henin - Meng Yuan 6-0, 6-1
1.runde, Wimbledon


Denne saken handler om Wimbledon-turneringenYuan tok de tre første poengene, og så ut til å kunne bli mer enn et slakt for Henins dødelige racket. Så tok Henin de tre neste, og brøt i det første gamet. Etter dette ble kampen aldri spennende.

Den kinesiske jenta hadde ingenting å skremme Henin med. De fleste spillere i topp 100 har et eller annet talent utenom det vanlige. Jeg kan ikke skjønne hva Meng Yuan sitt er. Hun servet svakt, var treig og hadde unøyaktige grunnslag. Det er mye større nivåforskjell på verdens beste og verdens 100. beste på damesiden, enn hva tilfellet er for mennene.

Jeg spådde to blanke sett for Henin etter 3-0 i det første. Hun avga ett game. Hva dette holder til for Henin utover turneringen, er umulig å si. Til det var motstanden for svak her.

26 juni, 2006

Småpent av NRK

Denne saken handler om Wimbledon-turneringenFørste runde er ofte den mest nervøse for spillerne, så da er det kanskje ikke så rart at NRK også var litt nervøse i begynnelsen av sin første Wimbledon-sending på 18 år?

Statskanalen ble lammet av Wimbledons evige fiende, regnet. Etter et drøyt sett av Federer - Gasquet begynte det å regne. Da viste NRK opptak av Clijsters - Zvonareva i stedet. Det er smart at de kommenterer på flere baner samtidig, for nettopp situasjoner som den i dag.

Regnet fortsatte å pøse ned også etter at opptaket fra damekampen var ferdig. Heldigvis har NRK tydeligvis mye i banken. Flere gode dokumentarer og intervjuer fulgte utover ettermiddagen, og glimt fra fjorårets finaler. Nydelig!

Jeg fikk et mer positivt bilde av Maria Sharapova etter å ha sett intervjuer med henne, men samtidig synes jeg hun virker en smule overmodig. Sharapova sa på pressekonferansen at hun ennå ikke var gammel nok til å dominere WTA-touren over lengre perioder. Fordi hun bare er 19 år, og ikke helt utviklet som spiller ennå.

De fleste damespillere er på sitt beste når de er rundt 20. Bare se på Graf, Seles og Williams-søstrene. Herrespillere modnes senere, men i farten kommer jeg ikke på mange damespillere som har vært bedre i midten av 20-årene enn ved slutten av tenårene. Så Maria, dette er din tid i livet. Ikke gjem deg bak unnskyldninger.

Federer og Gasquet sin kamp var imøtesett med stor forventing. Begge kan spille på gras, og begge har nylig vunnet en turnering. Men i første sett var det klasseforskjell på dem. Federer tok et tidlig brudd, og cruiset inn settet.

For meg virker Federer betydelig mer komfortabel på graset enn grusen, og det er lett å se i slagene hans. Det er ingen nøling i grunnslagene, og for meg ser det ut som han anstrenger seg mindre for å sette fart på ballene. Det raske dekket belønner god timing, og det har Federer massevis av. Backhanden hans vekselvis sklir av graset og treffer helt nede i hjørnene, og i første sett slo han masse uanstrengte vinnere med forehanden.

De norske kommentatorene Christian Nilssen og Jan Frode Andersen var som hogget ut av publikum på turneringen: Høflige, kunnskapsrike og beherskede. Men er det lov å be om litt friskere fraspark i morgen? Jeg har ingen ønsker om Rike/Carlsen-tilstander i tennisbua, men det er lov å vise en smule entusiasme over spillet som vises, særlig i et så godt sett som det første av Federer - Gasquet. Ekspertkommentator Andersen har mye bra å komme med, det gjelder bare å skru opp volumet litt og våge seg litt mer utpå.

25 juni, 2006

www.nrk.no/tennis

Denne saken handler om Wimbledon-turneringenOverskriften er lenken til statskanalens Wimbledon-dekning. Der finner du profiler av de beste spillerne, og litt om turneringens historie.

NRK skal sende mye direkte på tv, i snitt seks timer hver dag. For den som vil se mer, går det også an.

Første sending: 13.45 mandag. Vi glær oss!

Tre spillere jeg skulle likt å se mot Nadal på grus

Denne saken handler om herretennisDet er Wimbledon-start i morgen, NRK sender og jeg gleder meg stort. Men jeg klarer ikke å bli helt ferdig med Rafael Nadal sin seier i French Open.

Spanjolen har vunnet de to siste årene, og har i samme slengen satt rekord i antall grus-seire på rad. Mange snakker allerede om Borg sin rekord med seks titler på den franske grusen. Jeg synes det er litt tidlig å snakke så langt fram for Nadal. Samtidig er han bare 20 år, og kan tangere Borg sin rekord allerede som 24-åring.

Ingen av dagens spillere har våpnene som skal til mot Nadal. Selv verdensener Federer blir avslørt på grusen, og ser nedbrutt ut så snart han entrer banen sammen med spanjolen. Men jeg skulle likt å sette Nadal i en tidsmaskin og latt ham spille mot disse tre spillerne i deres beste grus-form:

Yevgeny Kafelnikov. Vant en tittel i French Open. I motsetning til Federer spilte Kafelnikov med en nydelig tohånds-backhand. Kafelnikov på sitt beste hadde perfekt timing på grunnslagene sine. Han tok ballen i oppsprettet, og slo den dypt tilbake med lite skru. Med andre ord: Nadal sin keivhendte forehand, med tonnevis av overskru mot backhanden til en høyrehendt motstander, ville blitt nøytralisert. Kafelnikov på sitt beste var suveren til å returnere serve og var en av verdens to-tre beste volleyspillere.

Andre AgassiAndre Agassi spiller temmelig likt Kafelnikov fra grunnlinjen, bare bedre. Agassi ble aldri plaget av tung overskru, for han hadde så god timing at ballen aldri rakk å sprette ubehagelig høyt før Agassi slo den. Som Kafelnikov har Agassi en flat, stabil backhand som Nadal neppe kunne hamret løs på. Agassi slår sine ned langs linjen uten problemer, og da havner den rett i Nadals svakere backhand-side.

Kafelnikov og Agassi sine backhander tror jeg ville fungert mot Nadal fordi de tar spanjolen ut av hans yndlingsspill, som er å lade kanonen for å slå sine overskrudde slag. Nadal har ganske omstendelig tilbakeføring på spesielt forehanden, og mot Agassi og Kafelnikov sine flate returer tror jeg Nadal hadde blitt småstresset.

Gustavo KuertenGustavo Kuerten vant tre titler i French Open (1997, 2000 og 2001), og er den spilleren jeg aller mest skulle likt å se mot Nadal. Kuerten er en grusspesialist, akkurat som Nadal. Høye baller til Kuertens backhand? Ja, kjør på. Kuerten har den beste grus-backhanden jeg har sett, han kunne slå den fra alle posisjoner uten å se anstrengt ut, i motsetning til Roger Federer. Han ville elsket å bli matet på backhanden av Nadal. I resten av spillet er de to like sterke. Nadal spiller best i forsvar av de to, Kuerten hadde en mye bedre serve.

Kuerten ca 2000 mot Nadal 2006 hadde blitt en fantastisk kamp.