Berdych slo Nadal igjen

Rart så fort ting skifter. I begynnelsen av juli så Rafael Nadal ut til å dunke Federer ned fra førsteplssen fra rankingen når som helst. Nadal hadde vunnet French Open, og skremte Federer godt i Wimbledon-finalen.

Siden den gang har ikke Nadal spilt opp mot sitt beste. Det har en viss sammenheng med underlaget, som har vært rask hardcourt. Tomas Berdych påførte Nadal nok et tap i dag, i kvartfinalen i Madrid. 6-3, 7-6 ble sifrene.

Når dette skrives er resultatet mellom Berdych og Nadal så ferskt at jeg ikke ser noen lenker til den. Men jeg regner med at Berdych sin fenomenale serve spilte en stor rolle.

Advarsel: Mange tall i denne artikkelen

Pete Sampras er tidenes beste på raske dekker. Roger Federer kan bli det.

Etter gjennombruddet i Wimbledon 2003, har Federer tapt fem kamper i Grand Slam-sammenheng. To av dem mot Nadal i French Open: Federer tok bare ett sett i hver av kampene, og var altså langt fra seier.

Han tapte også for Kuerten i 2004 i samme turnering. Hvis Federer ikke vinner French Open i karrieren, tror jeg dette vil være en av hans største skuffelser. I 2004 var ikke Nadal med. FO ble vunnet av Gaston Gaudio det året.

På raske dekker har Federer bare tapt to GS-kamper siden sommeren 2003: Mot Nalbandian i US Open 2003 klarte ikke Federer å holde hodet kaldt. Han ble dratt inn i Nalbandians rytme, og kom seg aldri ut. I 2005 tapte han semifinalen i Australian Open mot Safin, en av Safins beste kamper.

I år vant Federer 3 av 4 Grand Slam-turneringer. Hvis han gjør det samme neste år, er han på andreplass av adelskalenderen bak Sampras. Selv om han "bare" skulle vinne 2 neste år, vil Sampras være innen rekkevidde. Federer er 25 år gammel, og har 4-5 gode år igjen på touren.

Jeg har ventet på at han skulle bli mett, lat eller tatt igjen av andre, men det ser ikke ut til å skje. For øyeblikket er det bare Nadal som har funnet ut av Federer. Og Nadal viste også tegn til slitasje etter Wimbledon i sommer.

Gjør klar for Roddick-Agassi

Jeg var stor i kjeften og slo fast før turneringen at Marcos Baghdatis kom til å gjøre slutt på Andre Agassis karriere i andre runde av US Open. Det skjedde ikke.

Agassi vant den kampen, og møter Benjamin Becker i tredje runde. (Svaret på det obligatoriske spørsmålet om Becker er nei.) Becker hadde spilt 6 ATP-kamper før turneringen. Mot Agassi og 13 000 amerikanere har han ingen sjanse.

Derfor tror jeg Agassis eventyrferd kommer til å fortsette enda en kamp. I fjerde runde venter (sannsynligvis) Andy Roddick, i en kamp som jeg gjerne skulle sett. Vinneren av Roddick-Agassi møter Hewitt/Djokovic/Gasquet, og samme hvem av amerikanerne som vinner, kommer hver av de tre til å gi plenty motstand.

Vinneren av det rotteracet kommer trolig til å spille mot Nadal i semifinalen. Nadal har ikke imponert meg i sine to kamper så langt. Men han har en silkefin trekning.

Morn´a til Horna

Tennis på tv:
Rafael Nadal - Luis Horna 6-4,4-6, 6-4, 6-2
2.runde, US Open

Det er dette jeg liker med herretennis sammenlignet med dametennis: Det finnes ingen vektklasser. På damesiden har de fysiske forutsetningene mye å si for hvor god du kan bli. En stor spiller vil per definisjon ha mange fordeler sammenlignet med en liten.

Blant mennene kan alle bli gode. Lille Sebastien Grosjean kan overkjøre store Marat Safin med like harde grunnslag og server som ikke er mye svakere. Det er få damespillere som kan gjøre noe tilsvarende.

Og hva har dette med denne kampen å gjøre? Jo, at Luis Horna ikke er noen tennisspiller fra naturens side. Ganske kort og firkantet. Men på en dag som denne, hadde han mye å plage Nadal med. Horna satset stort, mest på sin harde forehand. Mønsteret var litt som i Nadals kamp mot Philippoussis: Nadal sin store overskru er ikke så kvass på hardcourt-dekke som på grus. Horna fikk noen ganger god tid til å forberede sin flate, harde forehand.

Det er fortsatt vanskelig å si hvor god form Nadal er i. Jeg savner en evne til å flate ut ballen, altså slå med mindre overskru når han skal avgjøre et poeng. Nadal spiller på en måte grustennis her også, han går inn i brytekamper med motstanderne, i stedet for å knocke dem rett ned.

10-10

Rafael Nadal vant finalen i China Open, og har dermed 10 titler i år. Det samme har Roger Federer. Federer har to slams og derfor mer kvalitet over sine titler. Såvidt jeg husker er åtte av Nadals seire kommet på grus, og det hever ikke akkurat kvaliteten på seiersrekka.

Likevel, hvis noen i fjor hadde sagt at Federer ville vinne 10 titler i år, hadde nok mange godtatt det. Men hvis noen hadde spådd ti titler til en annen spiller, haddee de blitt erklært lettere forstyrret. Hvis noen hadde spådd at Rafael Nadal ville være denne andre spilleren med 10 titler, hadde de blitt lagt i reimer.

Bare 19 år gammel har Nadal vist seg som en kanongod spiller under press. Federer har ennå ikke funnet helt ut hvordan han skal slå Nadal, selv ikke på hardcourt. Det blir spennende å se om de møtes igjen i år, kanskje skjer det i ATP-sluttspillet. Hvis vi er heldige, kan de møtes to ganger. Turneringen spilles jo med to gruppespill først, deretter semifinaler.

Mye rart skal skje om Nadal slutter året som nummer én, men uansett er det forfriskende med to spillere så langt foran de andre. Det gir i det minste et skinn av konkurranse om tittelen Verdens beste spiller.

(Sist gang to spillere vant 10 titler samme sesong, var da Ivan Lendl og John McEnroe gjorde det i 1981.)

Na-na, Nadal

James Blake slo ut Rafael Nadal i tredje runde av US Open. Kanskje ikke så uventet, for Nadal har spilt mye i år, vunnet ni turneringer og bare spilt måtelig bra i sine to første kamper. Blake er i kanonform og best på hardcourt. Sensasjonen er mindre enn det ser ut til ved første øyekast.

Blake møter Robredo/Grosjean i neste runde, og deretter sannsynligvis Andre Agassi. Det blir i så fall en kamp verdt å få med seg.

En ettermiddag med zapperen

I en perfekt verden hadde jeg hatt fri i 14 dager nå, hvor jeg skrudde døgnet til New York-tid og så alt av tennis på Eurosport. Det er dessverre ikke situasjonen (og ærlig talt hadde jeg vel blitt litt lei). Nå er tv-tennis en av mange ettermiddagsaktiviteter, sammen med grøt-mating, bleieskift og kone med litt andre tv-preferanser.

Med andre ord: Ikke allverdens jeg har fått sett. Disse kampene var jeg innom i dag:

Serena Williams - Yung-Jan Chang. Serena mange gir under toppform, og hadde ingen problemer. Under kampen kom jeg til å tenke på om Martina Hingis noen gang slo så hardt som den taiwanske jenta. Spillet har utviklet seg, Williams-søstrene er ikke lenger i en kraftklasse for seg.

Rafael Nadal - Bobby Reynolds. Nadal sin forehand er kanskje det største og mest stabile våpenet på ATP-touren akkurat nå. Samtidig viste kampen mot Reynolds svakhetene til Nadal på hardcourt. Spanjolen sto laaangt bak grunnlinjen selv på andreserven, og overlot initiativet til Reynolds i stor grad.

Richard Gasquet - Alberto Martin. Gasquet har skulderparti som en flaske, men får kraft i slagene med sin nydelige teknikk. Bra allround-spiller, slår flatt og likevel kontrollert. Backhanden en av de lekreste som slås med en hånd, på høyde med Federer og Gaudio sine. Venter på det store gjennombruddet.

Hva tenker du på, Rafael?

Rafael Nadal har som karrierens store mål å vinne Wimbledon. Beundringsverdig at ikke alle spanjoler hater grasdekket.

Foreløpig har han veldig langt igjen på gras. Han tapte mot svake Gilles Muller i årets Wimbledon-turnering. Normal logikk skulle derfor tilsi at gutten trenger så mye grastrening som mulig. Nå er Wimbledon slutt, men faktisk finnes det en grasturnering på ATP-kalenderen: Newport, USA.

I stedet for å spille her, velger Nadal altså å spille i Båstad i Sverige. En grusturnering, lenge etter at French Open er ferdig. Nadal kommer ganske sikkert til å vinne den. For rankingen har det liten betydning.

Federer har tatt ferie før hardcourt-sesongen begynner i USA/Canada. Nadal burde gjort det samme, han har spilt sinnsykt mye til nå i år. Eller så burde han deltatt i Newport, og prøvd seg mot triksne grasspillere som Rusedski, Dent og Duouis.

Jeg tipper arrangørene betaler Nadal godt for å stille opp. Eller at Nadal har meget dårlige rådgivere.

French Open, siste kapittel

Jeg så verken semifinalen Federer-Nadal eller damefinalen, men likevel:

• I de tre første og eneste gamene jeg så av Federer-Nadal, så Federer redd ut. Rett og slett. Han hadde noe av det samme uttrykket som Sampras til tider hadde i samme turnering, et ukomfortabelt drag over hele kroppsholdningen. Federer har ennå ikke funnet ut hvordan han slår Nadal, i motsetning til samtlige andre spillere på planeten.
  
  Det trenger ikke bety at Nadal kommer til å slå Federer hver gang framover, kanskje det motsatte. Henman, Agassi og Hewitt hadde lenge fullstendig taket på Federer, men nå taper de hver eneste kamp mot sveitseren. Nadal har en stor fordel i at han er keivhendt.
  
  
• Justine Henin sin seier (6-1, 6-1) mot Pierce understreker at sporten trenger noen flere friske spillere. Clijsters, Capriati og Serena: Få skrottene deres i stand, og skap litt liv igjen. Henin-show er gøyest når hun har en verdig motstander. Men kjekt for Mary med en finaleplass.
  

Spanjolene i kortform

Når det dreier seg om grustennis er det lett å gå seg vill i de spanske navnene. Her er en kort guide til spanjolene i topp 100 på entry-rankingen pr 25/4-05:

• Rafael Nadal (ranket 7): Rask, sykt overskrudd forehand, stabil backhand, anonym serve.
  
• Carlos Moya (9, bildet): Tourens beste forehand når han får tid på seg, råtten backhand, harde og lite varierte server, litt treig, best på grus men også brukbar på hardcourt. Vant French Open 1998.
  
• Tommy Robredo (15): Deilig enhåndsbackhand, rask, tam forehand, svak serve.
  
• David Ferrer (25): Dårlige server, stabile grunnslag og sikkert spill som gir suksess på lite annet enn grus.
  
• Feliciano Lopez (27): Den spanske fattigmannsversjonen av Stefan Edberg: Dyrker serve og volley, svak fra grunnlinjen.
  
• Juan Carlos Ferrero (42): Rask, durabelig forehand, solid backhand, humørsyk, vant French Open 2003.
  
• Albert Costa (51): En nytelse å se på, men har litt lite kraft. Super enhåndsbackhand på sitt beste, litt humørspiller som nok er over toppen. Vant French Open 2002.
  
• Fernando Verdasco (57): Har aldri sett ham i aksjon.
  
• Alberto Martin (61): Som Ferrer en stabil grunnlinjespiller som mangler trøkk, men tar det igjen med stabilitet.
  
• Santiago Ventura (71): Se Verdasco.
  
• Albert Montanes (74): Se Verdasco.
  
• Felix Mantilla (78): Frustrerte Roger Federer til tap i finalen i Roma 2003, etter kampen klaget Federer på at absolutt alle ballene kom med samme kraft og skru. Med andre ord en stabil spiller som neppe vil få fans utenfor sin nærmeste familie.
  
• Guillermo Garcia-Lopez (80): Slo Moya i Australian Open 2005, men utmerker seg ikke på noen områder.
  
• Alex Calatrava (83): Som mange andre en grå arbeidsmann som kan vinne noen kamper på grus her og der.
  
• Oscar Hernandez (88): Se Verdasco.
  
• Nicolas Almagro (99): Se Verdasco.
  

Ferrero sniker seg innpå

Det ble som ventet et ganske klart tap da Ferrero spilte mot kometen Nadal i finalen i Barcelona. Ferrero har en dårlig ranking, og er spilleren ingen ønsker å møte i French Open.

Uansett hva som skjer fram til spillet begynner i Paris, er Nadal favoritt der. Trolig første gang noen er favoritt til å vinne en turnering de aldri har deltatt i før...

Årets gruskomet

Det virker som Rafael Nadal har vært her i årevis, selv om han bare er 18. Han slo Coria 6-3, 6-1, 0-6, 7-5 i finalen i Monte Carlo, og er på 11.plass på rankingen nå.

Nadal er best på grus, og kommer nok til å spille både Roma og Hamburg før French Open i slutten av mai. Hvis han er smart, så dropper han Roma eller Hamburg. Sitatet etter seieren over Coria var et dårlig tegn:

I'm not made for five sets on clay, and when it was 2-0, 3-0 in the set I stopped playing for the last few games.

Jaha. Han er ikke skapt for fem sett på grus. Da har jeg en dårlig nyhet til Nadal: I Grand Slam-sammenheng spilles alle kamper i fem sett. French Open kryr av sultne spillere som mer enn gjerne orker å holde det gående i fem sett mot en 18-åring som plutselig har blitt en gjev skalp.

Kall meg mr. Feiltips

Jeg glemmer det av og til, men det er en grunn til at jeg ikke spiller noe særlig på oddsen. Noen timer etter at jeg spådde en knusende seier til Federer over Gasquet, vinner Gasquet (bildet) kampen.

Han reddet til og med matchballer på vei til seieren, 6-7, 6-2, 7-6. Tror ikke det betyr så mye for Federer, som må være dødssliten etter to lange Masters-turneringer i USA før han fløy rett over til Monte Carlo. Noe av presset er borte nå, og Federer kommer i angrepsposisjon igjen.

Gasquet viser at han er mer enn preik nå, på samme måte som Nadal gjorde i fjor. Da slo Nadal nettopp Federer, i Miami. Gasquet trenger fortsatt tid før han etablerer seg som toppspiller, og jeg tror ikke han er moden nok til å vinne French Open i år.

Nadal er ATP-tourens Duracell-kanin. 6-3, 6-0 mot Gaston Gaudio på grus er vilt imponerende. Guillermo Coria og Juan Carlos Ferrero er også videre.

To unge og to enda yngre i semifinalen i Monte Carlo. Hvorfor kan ikke Eurosport ta ansvar og kjøpe rettighetene til neste år?

Nadal - the real deal

Jeg tviler på om Rafael Nadal leser denne bloggen (for å si det mildt), men han ga i alle fall svar på tiltale i finalen mot Federer. Han tapte 6-2, 7-6 (4), 6-7 (5), 3-6, 1-6, etter å ha vært to poeng unna seier.

Masters-turneringene (ni stk) går dessverre ikke på Eurosport lenger. Jeg synes de turneringene er vel så kjekke som Grand Slam-turneringene, med høyere kvalitet pga færre spillere. Det ser ikke ut som de kommer tilbake til Eurosport med det første heller.

Nadal framstår som en Hewitt med mer overskru. Han har utrolig raske bein, og på en god dag, som den mot Federer, kan han slå de fleste. Han tok jo Hewitt også til fem sett i Australian open tidligere i år. Et navn å regne med, ikke bare som et talent, men som en fullblods klassespiller. I'm a believer!

Nadal hopper 14 (!) posisjoner på ATP-rankingen med finaleplassen, til 17.plass. Topp ti før sommeren, tipper jeg.

Kampen gir garantert Federers rivaler blod på tann før grussesongen begynner. Nadal fikk Federer helt ut av fatning med lange, ekstremt overskrudde baller, og på grus vil de sprette enda høyere enn på hardcourten.

Og slike spillere finnes det jo nok av i verden, og hvis en ev dem har en så god dag som Nadal i Miami, er Federer absolutt overvinnelig på grus. Bare spør Kuerten, som klarte det i fjor.

Nå da, Nadal?

Folk har oooh-et og aaah-et over Rafael Nadal i årevis nå. Hypen begynte omtrent samtidig med at Nadal ble ferdig med bleier, da Nadal ble hyllet som det neste store, en bankers ny superstjerne.

Da jeg så ham første gang, skjønte jeg lite av det. Nadal har flere åpenbare svakheter:
-puslete backhand
-puslete serveretur
-puslete serve

Men han har også klare styrker;
-hard og sinnsykt overskrudd forehand
-raske bein
-bra fightervilje

Særlig forehanden lar ham løpe rundt på trege dekker, og slå sine slemme overskrudde forehands mot backhanden til de høyrehendte. (Han er keivhendt selv). Det kan kanskje gi ham en tittel i French Open.

Hvis han har planer om å bli god på annet enn grus, bør han slå David Ferrer i semifinalen i Key Biscane. I så fall venter Agassi eller (mest sannsynlig) Federer i finalen, og en seier der vil gjøre meg litt mindre skeptisk.