Den moralske finalen

Dametennisen er nede i en bølgedal. Til nå har det vanlige skjedd i Paris: Mauresmo tapte tidlig, og de andre store begynner å vise styrke. Kvartfinalen i øverste del av trekningen er etter min mening den moralske finalen: Henin mot Serena Williams. Ingen andre setter så mye frykt i motstanderne bare i kraft av navnene sine.

Henin er den mest naturlige grusspilleren av de to. Williams sitt beste nivå er bedre enn alle andres. Pluss på Henin sin kontroversielle seier mot Williams i 2003 (googling anbefales for den som ikke husker den kampen), og det er klart for en kamp med enorm prestisje.

Her er jentenes statistikk så langt:

Tapte sett:
Henin - 0
Williams - 1

Tapte game:
Henin - 20
Williams - 27

Ess:
Henin - 15
Williams - 15

Dobbeltfeil:
Henin - 18
Williams - 7

Prosent førsteserver:
Henin - 50
Williams - 59

Det ene settet som Williams tapte, var det aller første i turneringen. Etter det har hun hatt null problemer, og å bare avgi fem game til Dinara Safina er knallsterkt. Safina er ingen idiot på grus. Henin bør serve mer enn 50 prosent, for Williams kommer til å satse og straffe Henin sine andreserver. Henin bør også kutte ned på dobbeltfeilene. Uansett bør det bli turneringens store damekamp, som jeg tror Henin kommer til å vinne i tre tette sett.

Eller vent, her er en mulighet: Kanskje blir Williams-Henin en maratonkamp. Det er ingen tiebreak i tredje sett, det går helt til det blir vunnet av et servegjennombrudd. Vinneren skal sannsynligvis møte Jankovic, som er i god form. Det er alltid en fare for å spille seg tom for tidlig.

Gjengen i skyggen

Det har vært mye fokus på Nadal og Federer i det siste. Dametouren er en merkelig forsamling. Det er ingen klare stjerneskudd på vei. Clijsters er borte, Hingis er fortsatt med på sitt beskjedne vis og russerne virker tannløse. Henin var ikke med i Australia pga skilsmissen sin, men har vært god siden den gang.

Serena Williams og Justine Henin er etter min mening de beste tipsene til French Open. Topp 10 akkurat nå oser ikke av grus-talenter, selv om Mauresmo er oppvokst på grus. Problemet er at hun knekker sammen på hjemmebane, og jeg tror ikke at hun er forbi den mentale sperren før jeg ser henne med pokalen i nevene. Kuznetsova var i finalen i fjor, og er en dark horse.

Bordet dekket for Serena

Serena Williams er den store storyen på damesiden av årets AO. Hun har slått ut tre seedede spillere, og har en takknemlig trekning videre: Først Peer (seedet 16), deretter Vaidisova (10) eller Mauresmo-dødaren Safarova (useedet).

Alle disse tre er overkommelige, og det betyr i så fall finale for Serena. Hun har fortsatt en mentalt overtak på alle sine motspillere, selv om rankingen hennes ikke er sprek (81.plass).

Der møter hun høyst sannsynlig Clijsters eller Sharapova. Hingis blir nok slått ut av Clijsters i år som i fjor. Hvis hun mot alle antakelser slår Clijsters, tror jeg mye rart skal skje for at hun skal kunne ta Sharapova også.

Nattens kamper

Roger Federer tok seg greit av Mikhail Youzhny, 6-3, 6-3, 7-6. Statistikken viser at Federer bare servet 53% førsteserver. Han bør sette flere for å holde motstanderen på hælene i de kommende kampene. I første omgang betyr det Novak Djokovic, som gikk videre i fire sett. Men også det bør være en overkommelig oppgave for Federer. De har spilt to ganger før, begge i fjor.

Mer oppløftende var det at Federer vant 80% av nettangrepene sine. Tallet forteller ikke allverden, men er en indikator på at volleyene til Federer har kommet seg. Federer vant sin første Wimbledon-tittel ved å spille mye serve og volley, men har holdt seg til grunnlinjen mer og mer.

Nattens største kamp var Serena Williams sitt enorme comeback mot Nadia Petrova. Hvis Serena hadde giddet litt mer, ville hun hatt et dusin Grand Slam-titler nå. Hun ser fortsatt ganske utrent ut, synes jeg. Fra kampen:

Williams-søstrenes siste sukk?

Serena Williams er på vei tilbake. Det er synd at en så talentfull spiller virker så lite motivert for tennis som Serena har gjort de siste årene. Jeg ser på henne som en underdog i Australian Open, ikke noe mer.

Å tape er en ting, men å tape for 56-rankede Sybille Bammer i tre sett er et dårlig tegn. Min yndling Alicia Molik tapte også, mot Sania Mirza. Håper Molik kan få en god sesong, bare å se henne serve er jo grunn alene til å se henne spille.

Samme dag meldes det at Venus Williams har trukket seg fra Australian Open.

Sterke damer ute av dansen

Tre av de store navnene på damesiden har allerede trukket seg fra Wimbledon: Serena Williams, Lindsay Davenport og Mary Pierce. De to førstnevnte har vunnet turneringen før, men jeg tror ingen av dem kommer til å dominere sporten igjen.

Årets Wimbledon for damer har ingen klar favoritt. Venus Williams vant i fjor, men jeg tror det var mer et siste livstegn enn signalet om gjenvunnet storhet. Clijsters ser ut til å bry seg minimalt om tennis for tiden. Spesielt sjokkerende var hvor likegyldig hun svarte etter å ha tapt semifinalen i French Open. Sharapova vant i 2004, og ligger på høyt på rankingen. Likevel har hun manglet gutsen til å avgjøre de viktige kampene i tiden etter Wimbledon-triumfen. Resten av russerne? Tja, jeg har alltid sans for Kuznetsova.

Justine Henin er den beste tennisspilleren på damesiden, samme hva rankingen sier. Spørsmålet er hvor mye French Open-seieren har slitt henne ut. Fysisk er hun neppe preget av turneringen (hun vant alle kampene i strake sett). Har hun klart å nullstille seg i hodet (hvilken herlig sportsklisje!), skal de andre få problemer. Da kan Henin bli den første side Steffi Graf som vinner French Open og Wimbledon i samme sesong.

Sjokoladeboksen til Forrest Gump

Tennis på tv:
Serena Williams - Francesca Schiavone 6-3, 6-4
3.runde, US Open

Det eneste som er sikkert med Serena Williams, er at det pendler raskt mellom ytterpunktene i hver kamp. Kampen mot Schiavone var en sedvanlig blanding av håpløse forsøk, blendende kraft og merkelige taktiske manøvre.

Men Serena er sannsynligvis den mest fryktede spilleren på touren, spesielt på hjemmebane i New York. Det er vanskelig å si hvor langt hun kommer. Fjerde runde mot Venus kan bli en av de første virkelig interessante damekampene. Denne kampen var ikke spesielt severdig.

En ettermiddag med zapperen

I en perfekt verden hadde jeg hatt fri i 14 dager nå, hvor jeg skrudde døgnet til New York-tid og så alt av tennis på Eurosport. Det er dessverre ikke situasjonen (og ærlig talt hadde jeg vel blitt litt lei). Nå er tv-tennis en av mange ettermiddagsaktiviteter, sammen med grøt-mating, bleieskift og kone med litt andre tv-preferanser.

Med andre ord: Ikke allverdens jeg har fått sett. Disse kampene var jeg innom i dag:

Serena Williams - Yung-Jan Chang. Serena mange gir under toppform, og hadde ingen problemer. Under kampen kom jeg til å tenke på om Martina Hingis noen gang slo så hardt som den taiwanske jenta. Spillet har utviklet seg, Williams-søstrene er ikke lenger i en kraftklasse for seg.

Rafael Nadal - Bobby Reynolds. Nadal sin forehand er kanskje det største og mest stabile våpenet på ATP-touren akkurat nå. Samtidig viste kampen mot Reynolds svakhetene til Nadal på hardcourt. Spanjolen sto laaangt bak grunnlinjen selv på andreserven, og overlot initiativet til Reynolds i stor grad.

Richard Gasquet - Alberto Martin. Gasquet har skulderparti som en flaske, men får kraft i slagene med sin nydelige teknikk. Bra allround-spiller, slår flatt og likevel kontrollert. Backhanden en av de lekreste som slås med en hånd, på høyde med Federer og Gaudio sine. Venter på det store gjennombruddet.

Serenas flaueste dag

Jill Craybas har vært proff siden 1996. På de ni årene har hun vunnet én tittel, og hennes beste ranking er 51, som hun oppnådde for over to år siden. Hun er 31 år gammel og 1,60 m høy. Hun er, som amerikanerne spydig sier om middelmådigheter innen tennis, en journeywoman.

Serena Williams har vunnet Wimbledon to ganger, og Jill Craybas skal være easy piecy for henne. Likevel tapte Serena i to strake sett 6-3, 7-6 (4)i tredje runde. Jeg likte denne replikkvekslingen fra pressekonferansen:

Q. Can you tell us what you thought about your game today.
SERENA WILLIAMS: I can't use those words.

Serena Williams vant i Australia i februar, og på sitt beste er hun fortsatt den beste spilleren i verden. Men resten av spillerne frykter ikke Williams-søstrene på samme måte som før.

Nye spillere slår like hardt som dem, og når Williams-søstrene stiller i halvgod fysisk form, slipper de ikke unna med det. Heller ikke mot Jill Craybas, som etter rapportene å dømme holdt ballen i spill lenge nok til at Serena gjorde en feil. Likevel, Serena Williams vinner ingen nye venner med utsagn som dette, fra pressekonferansen:

I think she just got balls back. She didn't have to do anything exceptionally well today. She just pretty much had to show up.

Craybas møter søster Venus i neste kamp. Forvent en revansjesugen storesøster.

Før damefinalen

Finalene i Australian Open ødelegger nattesøvnen som ingen andre arrangementer. Kampstart i natt er 03.30. Så hva skal en stakkar gjøre? Jeg kunne jo lagt meg, men aldri i livet om jeg hadde kommet til å stå opp når klokka ringer.

Får se om jeg orker å holde meg våken fram til kampen begynner. Serena mot Davenport. Har aldri hatt særlig sans for noen av dem.

Davenport fordi hun symboliserer hvor lite som kreves i dametennis i forhold til herreklassen. Hun er treig, beveger seg dårlig og er svak på defensiven. Men hun er høy, server bra og hvis hun får de ballene hun ønsker, har hun det reneste treffet på dametouren.

Serena fordi hun spiller ganske uten eleganse, med en hjemmelaget teknikk som faktisk fungerer fordi hun er så fysisk overlegen sine motstandere. Talentet er der, merkelig at hun bare har seks slam-titler. Med så mange skader spørs det vel om hun klarer mer enn 10-12 til sammen.

Får gjøre litt husarbeid, se første sett og legge meg hvis det ser kjedelig ut. Jeg tipper Serena vinner i to enkle sett.